Finanskrisen og den påfølgende økonomikrisen har ført til en dramatisk økning i arbeidsledigheten, spesielt blant unge i EU.

– Vi ser en klar tendens til at unge får en stadig mer usikker tilknytning til arbeidslivet preget av midlertidige kontrakter og ansettelser, sier forsker Christer Hyggen ved Nova ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Hyggen koordinerer et internasjonalt forskningsprosjektet som ser nærmere på hva som kan gjøres med den høye ungdomsarbeidsledigheten.

Hva betyr hull i CV-en?

Forskerne tar i bruk en rekke forskningsmetoder og innfallsvinkler.

De skal blant annet teste hvordan arbeidsgivere faktisk vurderer CV-er. Forskerne konstruerer en rekke fiktive personer med hver sin CV som arbeidsgivere i fire ulike land skal vurdere.

Hvor viktig er det for eksempel å ikke ha hull i CV-en, og er det viktigere i land med høy eller lav arbeidsledighet?

– Vi ser ikke på de unge som viljeløse ofre, men tror at de har mulighet til å påvirke sin egen situasjon på arbeidsmarkedet, sier Hyggen.

– Vi vil finne ut mer om hvordan unge kan styrke denne forhandlingsevnen for å komme seg inn i arbeidsmarkedet, sier han.

Enklere overgang mellom ung og voksen

Det kan også være ulike politiske grep som kan styrke unges forhandlingsmakt. I tillegg ser forskerne på hva myndighetene kan gjøre for å lette overgangen mellom ung og voksen, mellom utdanning og arbeidslivet.

Er det noen institusjoner eller nasjonale ordninger som fungerer spesielt godt for å gjøre det lettere å gå fra en studietilværelse til et jobbliv?

– Et annet viktig spørsmål er hvordan arbeidsgivere vurderer risikoen ved å ansette unge folk og hvordan denne kan reduseres, sier Nova-forsker Mi Ah Schøyen.

Målet er rett og slett å forhindre at unge ekskluderes fra arbeidsmarkedet. Å hindre at Europa får en ny tapt generasjon.

En tapt generasjon

– Europa står i fare for å få en tapt generasjon. En generasjon av europeere som blir stående utenfor arbeidslivet, sier Hyggen.

I likhet med andre eksperter og forskere trekker han en parallell til årene etter første verdenskrig hvor den unge krigsskadde generasjonen ble omtalt som en «tapt generasjon».

– En kan på mange måter si at skyttergravene, granatsjokkene og posttraumatiske stresslidelser som preget årene etter første verdenskrig, er erstattet av finanskrise, bankkrise og sviktende arbeidsmarkeder, sier han.

Finner ikke fotfeste i arbeidslivet

Den store faren er at dagens ungdomsgenerasjon – som generasjonen etter første verdenskrig – blir så merket av sine erfaringer at de ikke klarer å finne fotfeste i arbeidslivet, selv ikke når tidene og arbeidsmarkedet blir bedre.

Det ser nemlig ut som, skal vi tro tidligere forskning, at de som kommer inn i arbeidsmarkedet i gode tider, får en bedre og mer stabil tilknytning til arbeidslivet også på lang sikt enn de som kommer inn i dårlige tider.

Det handler mye om flaks, påpeker Nova-forskerne.

Det er ikke bare opp til hver enkelt om de lykkes i arbeidsmarkedet. Noen blir rett og slett født inn i gylne generasjoner, og disse erfaringene tar de med seg videre i arbeidslivet. I dette forskningsprosjektet jakter forskerne på mer kunnskap om hva dette kan bety for resten av arbeidskarrieren. 

Hva er det som virker?

Arbeidsmarkedstiltak blir brukt i mange land for å redusere ledigheten. Men virker det? Og hva med lønnssubsidier? Fungerer det? Reduserer det risikoen til arbeidsgiverne når de ansetter unge?

Forskerne skal se etter positive og negative effekter av slike tiltak, slik at ulike land kan lære av hverandre.

– Det er viktig å sammenlikne ulike land med ulike ordninger, for å få et best mulig bilde av hvilke ordninger og systemer som fungerer, sier Schøyen.

Mangler en fiende

Et annet spørsmål er hvordan de unge opplever det å være arbeidsledig. Er det for eksempel verre å være arbeidsledig i Norge som inntil nylig hadde en veldig lav ledighet? 

Det kan være slik at det er verre å stå utenfor i arbeidsmarkedet i Norge, mener forskerne. Det kan skyldes at i land som Spania og Hellas som har høy arbeidsledighet, så har man også en klar «fiende» å skylde på, hvor storbanker, EU og finanskapitalen er åpenbare kandidater.

I Norge hvor ledigheten fortsatt er relativt lav, og fiendebildene ikke er like klare, kan det det være lettere å tro at det er din egen skyld at du ikke har fått deg jobb.

– Vi vil også prøve å finne ut hvorfor noen mot alle odds lykkes i arbeidslivet. Hva det er som gjør at noen klarer å få seg en god jobb – til tross for at de droppet ut av skolen og hadde de økonomisk i konjunkturene mot seg, sier Hyggen.