Dekanen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet mister ikke nattesøvnen av at NTNU varsler at de vil etablere et eget kontor for etter- og videreutdanning (EVU) i Oslo. I tillegg har NTNU erklært at de har en nasjonal ambisjon og at de dobler kapasiteten innen 2020.

– NTNU har prioritert etter- og videreutdanning og har bygd seg opp en portefølje på dette området de siste årene. Hvis NTNU har kapasitet til å etablere seg i Oslo, så vil det være et velkomment tilskudd. Vi dekker ulike fagområder på ulike måter, sier Sten Ludvigsen.

• Les også denne saken i Universitetsavisa: NTNU dobler tilbudet om videreutdanning
• Les også denne saken i Universitetsavisa: NTNU etablerer egen EVU-avdeling i Oslo

Begge satser på digitalisering

Ved UiO har de organisert seg og satset annerledes enn NTNU. De har ingen egen avdeling slik NTNU har med NTNU videre, men en mer desentralisert modell. En enhet tilknyttet Det utdanningsvitenskapelige fakultet koordinerer EVU i tett samarbeid med de ulike fakultetene. Blant annet tar de enkelte fakultetene seg av EVU-tilbudene rettet inn mot privat og offentlig sektor.

• Les også denne saken i Universitetsavisa: NTNU-kurs vekker reaksjoner i Volda

Ifølge Ludvigsen vil UiO være selektive i sin satsing på EVU-tilbud. De vil ikke dekke alt, og ønsker å ta et større ansvar innenfor universitetets prioriterte områder. Dette handler spesielt om utvikling av utdanningssektoren med tanke på alle skolefagene som trenger fagfornyelse. I tillegg er de sterke på informatikk. Et viktig strategisk satsingsområde for UiO vil være digitalisering. I dag har de allerede tilbud rettet inn mot bank, finans og olje i privat sektor - og sykehus og helsesektoren i offentlig sektor.

– Vi jobber nå mot utdanningssektoren og digitalisering av denne. Her vil det nok være overlapping med NTNU. Enten finner vi gode arbeidsdelinger, eller så blir det en viss konkurranse, noe som heller ikke er skadelig for noen, sier han til Universitetsavisa.  

– Hva vil du si er UiOs fortrinn når det gjelder å tilby etter- og videreutdanning?

– Vi er gode på digitalisering, det har vi store fagmiljø som kan jobbe sammen. Både UiO og NTNU er tunge aktører på dette feltet og det vil være nok arbeid til oss begge, konstaterer dekanen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet – som i tillegg nevner videreutvikling av skolesektoren som et svært viktig område.

Lite tro på et kursmarked

– Utdanningskomiteen ved UiO slo i januar 2016 fast at det er lavt trykk nedenfra for å imøtekomme nasjonale forventninger, og at det kan føre til at UiO blir lite synlig nasjonalt i EVU-markedet. Er situasjonen likedan hos dere i dag?

– Situasjonen er helt annerledes i dag enn for to år siden. Ledelsen prioriterer EVU og vi har fått oppdrag fra rektor om å bli mer synlige på dette området. Vi har tatt flere grep siden den gang, blant annet med måten vi koordinerer etter- og videreutdanning på, svarer Ludvigsen.

– Hva tenker du om dette EVU-markedet som nå åpner seg: Vil UH-sektoren i økt grad konkurrere med hverandre om å posisjonere seg og ta en størst mulig del av kaka?

– Nei, hvis noen vil det, må de gjerne gjøre det. Vi er opptatt av det langsiktige og å få til en arbeidsdeling i sektoren i samspill med myndighetene. Vi har sett hva som gir pedagogisk effekt: Langsiktige utviklingsprosjekter er veien å gå. Et kursmarked har vi ikke særlig tro på, sier han.

– Ligger det ikke store inntjeningsmuligheter i å ta et stort jafs av EVU-markedet og bli store på dette?

– Vi er ikke så opptatt av dette. Vi tenker samfunnsansvar og langsiktige kontrakter. Vi ser ikke på dette som det nye store markedet vi skal tjene penger på, svarer dekanen.

De store vil danke ut de små

At det er rift om å tiltrekke seg studenter til EVU-kursene, så vi nylig ett eksempel på i Møre og Romsdal. Høgskulen i Volda reagerte på at NTNU skal gi desentralisert videreutdanning i Ålesund i fag som er i konkurranse med deres tilbud.

– Blir det er marked, så er det det høyskolene som vil bli utkonkurrert. I de øyeblikkene de store aktørene som UiO, NTNU, UiB og UiT bruker sin kompetanse, så vil det gå utover de små. Men vi tror på en arbeidsdeling. De gamle, store, tjener på å ha en distinkt fagprofil, der de ikke sprer seg for mye, slår Ludvigsen fast.

Han mener det i dag ikke er snakk om et EVU-marked. Det finnes et nisjetilbud som Handelshøyskolen og BI tilbyr i form av blant annet lederkurs, men volumet er lite når vi ser på kompetansebehovene i alle sektorene i samfunnet.

– Ved UiO er vi ivrige, men tar steg for steg, konkluderer dekan Sten Ludvigsen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.  

Denne saken ble først publisert i Universitetsavisa.