– Torbjørn Røe Isaksen, i kommentaren din i Morgenbladet sommeren 2015 skrev du at vi har et realfagsproblem. Jeg siterer fra slutten av kommentaren: «Det ser mørkt ut. Vi trenger en som kan hjelpe oss. Inspirere oss. Ingeniør Knut Berg, hvor er du?»

– Grunnen til at jeg tok utgangspunkt i ingeniør Knut Berg er at han ikke bare er en tilfeldig tegneseriefigur. Hans superkraft er at han er ingeniør. Hvem var heltene våre i denne perioden? Det var i stor grad samfunnsbyggerne. I arbeiderbevegelsen var det arbeidsfolka, ingeniøren og forskeren.

– Og ikke noe galt om verken bloggere eller sangstjerner, eller sportsstjerner for den saks skyld, men at de er helter i dag sier jo noe om at de har kommet istedenfor arbeidsfolk, ingeniører og vitenskapsmenn.

• Les også: Fyller kartongen med realfag

Vi har det for bra

– Hvorfor har det blitt sånn at realfagsheltene er gjemt bort?

– Jeg tror det har flere årsaker. For det første har det noe å gjøre med den økonomiske utviklingen. Vi har det veldig bra. Realfag blir typisk mer vektlagt i samfunn som føler at de er på vei og skal nå noe. Det så du over hele den vestlige verden etter Den andre verdenskrig. Da ble realfag lagt voldsom vekt på. Det er det ene.

– Det andre er at vitenskapen blir mer og mer spesialisert. Det betyr også at det blir færre som har generalist-innfallsvinkelen og kan være «nasjonens-vitenskapsmenn» …

Vanskeligere å mekke

– Det som også ga en glød for teknologi, var at den gangen etter Andre verdenskrig var det en mekkekultur, det var en åndens og håndens gjerning. Teknologien var håndgripelig, men nå har den flyttet inn i abstraherte, lukkede skall.

– Det er en interessant observasjon. På grunn av spesialisering og arbeidsdeling, så har allmenndannelsen vår blitt mye mer fragmentert. Og en normal del av allmenndannelsen for en del tiår siden var at – da levde jo også andre kjønnsroller, da – som mann, så skulle du jo også kunne en del praktisk. Det er jo ganske forvitret i dag.

– Kunne reparere en radio, for eksempel. Men du kan ikke reparere en mobil idag.

– Nei, ikke sant. Du kan ikke reparere en mobil, og nye biler er jo mer og mer elektronikk. Det er vanskeligere og vanskeligere å drive tradisjonell mekking.

Matematikk som kunst

– Våren 2014 lanserte du uttrykket realfagshelter. Du inviterte kjente forskere og formidlere – dine realfagshelter – til idédugnad for å få gode råd. Fortsetter du det arbeidet?

– Ja, jeg kommer til å arbeide litt mer med det i neste halvår også. Vi stilte spørsmålet: Hvordan kan vi vise frem nytten og verdien av realfag på en litt mer levende måte, enn å bare peke på at du trenger matematikk for å bli sykepleier eller naturfag for å bli ingeniør?

– Ja, for du må snu det fra plikt til noe som er eventyrlig og spennende.

– Ja, ikke sant. Og det er jo nettopp det disse realfagsheltene som snakker om.  Jeg har blitt veldig fascinert når jeg har møtt matematikere som snakker om matematikk som om det var kunst. De snakker om det på samme måte som en kunsthistoriker vil snakke om de store verkene fra renessansen.

• Les også: Forskning er en kunst

Realfagshelter

– Nå kommer Stephen Hawking til Norge, og det er lettere å peke på en Stephen Hawking enn å lage en forklaring på hvorfor matematikk er viktig for astrofysikk.

– Jeg tenker på renessansemennesket Elon Musk som kombinerer reiser til Mars og overlydstog med det grønne skiftet. Han er jo en eventyrfigur.

– Ja, han er en fascinerende type. Så har vi også en annen fordel med å snakke om realfagshelter. Da kan vi vise fram og dra fram i lyset en del folk som kanskje ikke hadde blitt dradd fram i lyset tidligere. Gode formidlere, gode forskere og realfagstalenter.

Eminent populærvitenskap

– Jeg var nylig på et astroshow med Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard …

– Ja, Røed Ødegaard er en fantastisk formidler, Eirik Newth, Sunniva Rose, matematikeren Jo Røislien og Andreas Wahl er veldig gode formidlere. Folkeopplysningen på NRK er sånt som gjør at jeg fryder meg når jeg betaler lisensen min. Det er populærvitenskap på en helt eminent måte.

• Les også: Stjernefamilien

Kvinne i hvit forskerfrakk

– Så hvis vi skal prøve å tenke framover og gjenopplive ingeniør Knut Berg – er du optimist? Tror du vi klarer det? Vi kan jo ikke legge ham i jernlunge for å holde ham levende?

– Nei, det må jo være en ingeniør Knut Berg for vår tid. Jeg tror på positive tegn. Da Moser-paret fikk Nobelprisen, så skapte det stor oppmerksomhet. Magnus Carlsen er et annet eksempel. Sjakk er jo både matematikk og kunst. Så jeg mener at det går an å kalle Magnus Carlsen en realfagshelt. Jeg er også litt optimistisk fordi vi har et stort utappet potensiale blant jenter, hvis man klarer å få flere av å løfte opp helter på helt nye områder som kanskje er glemt. Jeg skulle ønske at vi hadde enda flere sånne.

– Jeg har en datter på to år. Jeg har ikke noe i mot at hun får forbilder som er sangstjerner eller rosabloggere, men jeg vil også at hun innimellom skal se en kvinne i forskerfrakk.

Aisha Berg

– Det er jo også opplagt svakheten ved Knut Berg – han er bare et manneforbilde …

– Men vår tids Knut Berg – det kan godt hende det er en Trine Berg, eller en Kari Berg. Sjansen er også stor for at det er en Aisha Berg, altså en hvis foreldre er født et annet sted.

• Les også: - Lytt til realfag-jentene

Vitenskap, ikke blogging

–… og har den sulten etter en bedre verden fortsatt. Men jeg ser også at Statoil nå kjører en betalt artikkelserie i Aftenposten der de prøver å få unge mennesker i tale. Unge mennesker er ikke så interessert i petroleumsindustri. De vil skape det grønne skiftet. Kan ingeniør Knut Berg være der?

– Jo, jeg tror du må synliggjøre koblingen mellom fagene og reelle problemstillinger der ute. Hvis du ser på samfunnet i dag, så er det helt åpenbart enorme utfordringer som det er helt umulig å se for seg at vi skal løse uten vitenskapelige fremskritt – klima og miljø, energieffektivisering, omstilling av arbeidslivet vårt, en stor befolkningsøkning, matproduksjon, trygt vann – det er en rekke problemstillinger.

– Så til min anekdote, når jeg er ute og snakker om realfag, er at hvis du er opptatt av å redde verden, så er det helt greit å melde seg inn i en organisasjon og aksjonere og samle underskrifter, men hvis du virkelig vil gjøre noe, så skal du ta en utdannelse og bli en del av løsningen.