Hvert år kårer tidsskriftet Nature 10 personer som har gjort en bemerkelsesverdig innsats for vitenskapen.(Foto: fran_kie / Shutterstock / NTB)
Tidsskriftet Nature: Disse 10 personene gjorde en bemerkelsesverdig forskjell for vitenskapen i 2020
Listen for 2020 er ulik noen annen. I år står personene nemlig bak avgjørende beslutninger eller forskning foretatt under en verdensomspennende helsekrise.
Hvert år framhever tidsskriftet Nature ti personer som har gjort en stor forskjell for vitenskapen det året.
Dette årets liste er mer enn bemerkelsesverdig.
Mellom linjene kan man skimte pandemiens utvikling. Fra en kinesisk virolog kartla koronagenom i januar til talsmenn for legemiddelfirmaet Pfizer i begynnelsen av november kunne presentere gode vaksinenyheter til en verdenspresse som hadde holdt pusten i 9 måneder.
Om Natures 10 utvalgte
Hvert år utgir det vitenskapelige tidsskriftet Nature en liste med ti personer som har gjort en avgjørende innsats for vitenskapen.
Historiene belyser noen av de avgjørende vitenskapelige begivenhetene i løpet av året.
Tidsskriftet anerkjenner at store deler av den forskningen som utføres i dag, skjer i team. Derfor er flere av de framhevede personene ledere for grupper som står bak de bemerkelsesverdige bedriftene.
Den kinesiske toppvirologen Zhang Yongzhen mottok i begynnelsen av januar en liten metallkasse med et testrør i laboratoriet sitt i Shanghai.
Testen stammet fra en arbeider ved et eksotisk kjøttmarked i den kinesiske byen Wuhan.
Zhang Yongzhen er ekspert på såkalt RNA-sekvensering. I løpet av to dager og netter klarte han og teamet hans å sekvensere genomet til viruset.
Yongzhen kunne konstatere at det minnet om det smittsomme og dødelige SARS-viruset fra 2003, så det fikk navnet SARS-CoV-2.
Professoren offentliggjorde genomsekvensen til resten av verden 11. januar. Nå har han fått plass på listen over TIMEs mest innflytelsesrike personer i 2020 og framheves av Nature som én av de som har gjort den største innsatsen for vitenskapen i 2020.
Rådet myndighetene til første koronanedstengning
En annen kinesisk epidemiolog, Li Lanjuan, slo alarm om den raske smittespredningen i Wuhan.
Hun overbeviste lokale myndigheter om å stenge ned byen 23. januar, før det kinesiske nyttåret. Dermed reddet hun tusenvis av liv.
At kineserne kunne stenge ned en storby, trakk den gang store overskrifter, men det samme skjedde med mange andre land i løpet av mars.
Senere reiste den 73 år gamle kinesiske toppforskeren selv til Wuhan for å behandle koronapasienter. Hun gjør i dag viktig forskning på koronamutasjoner.
Kapteinen på legeskipet
I slutten av januar erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at verden sto overfor en global helsetrussel, og direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus fikk i oppgave å veilede verden gjennom krisen.
Etiopieren er lege og har tidligere vært statsråd. Han er den første afrikaneren som leder WHO.
Immunolog og lege Anthony Fauci skulle lede amerikanerne gjennom koronakrisen mens presidenten spredte absurd feilinformasjon på pressekonferansene. Det fikk ham blant annet til å ta seg til pannen.(Foto: Alex Brandon / AP / Shutterstock)
Organisasjonen har fått mye kritikk for sin håndtering av koronatrusselen, særlig fra den amerikanske presidenten.
Annonse
I april mistet Ghebreyesus støtten fra amerikanerne, en av de største bidragsyterne. Det svarte til 10 prosent av budsjettet.
Men likevel klarte Ghebreyesu å formidle avgjørende informasjon til helsepersonell over hele verden.
Dresskledde lys i mørket
Norge har Espen Nakstad. Sverige har Anders Tegnell.
Slike talspersoner har fått mye oppmerksomhet.
En av dem fikk en spesiell utfordring.
Det ble superlegens Anthony Faucis oppgave å lede amerikanerne gjennom en krise som bestod av en dødelig sykdom i kombinasjon med feilinformasjon fra presidenten. Det er det blant annet laget satire over.
Se Brad Pitt tulle med Fauci i klippet under.
Gode ledere skaper gode resultater
Velgerne setter pris på god, solid og rask håndtering av koronakrisen.
Derfor ble New Zealands statsminister Jacinda Ardern gjenvalgt 17. oktober. Ardens Labour-parti fikk hele 50 prosent av stemmene.
I skrivende stund har bare 25 av New Zealands 4,8 millioner innbyggere mistet livet til korona, og bare 2000 har blitt smittet.
Annonse
Ardern framheves i Nature for sin raske og besluttsomme håndtering av krisen.
Kuren er på vei
I januar anslo WHO at det ville gå 18 måneder å utvikle en vaksine mot viruset.
Trump har lovet den var på trappene siden april. Men det skulle faktisk vise seg å komme til å gå utrolig raskt.
Kathrin Jansen er sjef for vaksineforskning og -utvikling i det amerikanske legemiddelfirmaet Pfizer. Hun framheves av Nature.
Forskeren ledet teamet som utviklet en vaksine med en virkning på over 95 prosent. Upartiske forskere omtaler den som «fantastisk».
Det ser nå også ut til at vaksinen vil bli tatt i bruk i Europa før jul.
Andre bemerkelsesverdige forskere
Korona er ikke det eneste feltet der Nature framhever personer som virkelig har gjort en forskjell i år. Noen ting er nemlig som de pleier.
Det er for eksempel fortsatt viktig å forske på klimaet, bekjempe sosial urettferdighet og finne vern mot andre smittsomme sykdommer.
Kosmolog og aktivist Chanda Prescod-Weinstein satte i gang en protest mot rasisme i det vitenskapelige miljøet etter det brutale politimordet på George Floyd i Minneapolis i mai.
Adi Utarini, en indonesisk forsker på folkehelse, ledet en forskergruppe som utviklet en genmodifisert mygg som kan blokkere smitte med gulfeber.
Verena Mohaupt styrte logistikken ved Mosaic-ekspedisjonen og sørget for 300 forskeres mentale og fysiske sikkerhet da et forskerskip satte seg fast i isen ved Grønland. Det førte til viktig klimaforskning.
Og i Uruguay arbeidet virologen Gonzalo Moratorio sammen med myndighetene i landet for å utvikle et testsystem mot koronavirus. Det fikk landet til å unngå en kaskade av smitte og død, skriver Nature.
