Norske forskere er skeptiske til svensk snusforskning som viser høyere risiko for å dø tidlig
De som snuser, har høyere risiko for å dø tidlig enn andre, ifølge svensk forskning. – Studien tyder på at det er egenskaper hos snusere, heller enn selve snusingen, som er årsaken, mener Karl Erik Lund ved FHI.
Publisert
En ny, svensk studie viser at snusere løp 28 prosent høyere risiko enn ikke-snusere for å dø for tidlig.
Også tidligere snusere hadde en noe forhøyet dødelighet, men den var lavere enn hos de som fortsatt snuset.
Seniorforsker Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet er godt kjent med studiene, som først ble publisert i 2021. De har nå fått ny oppmerksomhet, siden doktoravhandlingen nylig ble publisert.
– Da de først ble publisert kom det en rekke kritiske bemerkninger mot studiene fra andre forskere, skriver Lund i en e-post til forskning.no.
Ikke økt risiko for kreft
Hjerte- og karsykdom var en av kategoriene av dødsfall der personer som snuser var overrepresentert.
– Men vi ser at snusere dør tidligere i nesten alle kategorier av dødsårsaker vi har studert, sier Marja Lisa Byhamre, doktorand ved Umeå universitet, i en pressemelding.
Ifølge Lund var økningen i dødelighet hovedsakelig knyttet til kategorien «andre årsaker». Samt noe til kardiovaskulær dødelighet.
Det ble ikke observert noen statistisk sammenheng mellom snusbruk og kreft.
Vet ikke årsaken
Hvorfor snus har sammenheng med økt dødelighet, gir ikke studiene noe svar på.
– Men det er helt klart at snus ikke er ufarlig, selv om sigarettrøyking er enda verre, sier Byhamre.
Forskeren undersøkte også om den økte risikoen for tidlig død kunne skyldes forskjeller i lønnsnivå, levevaner og utdanningsnivå.
Men risikoen var forhøyet, uavhengig av slike sosioøkonomiske årsaker, ifølge Byhamre.
Ikke mer utsatt for kjente risikofaktorer
Det var ingen tydelig sammenheng mellom snusing og kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.
Snusere var ikke særlig mer utsatt for overvekt, høyt blodtrykk, forhøyet kolesterol eller diabetes type 2.
Snusernes nivåer av betennelsesmarkører i blodet var til og med lavere enn hos ikke-snusere, noe som burde være en fordel.
Mindre D-vitamin, mer testosteron
Derimot hadde snusere lavere nivåer av D-vitamin enn ikke-snusere.
Lave D-vitaminnivå er koplet til økt forekomst av hjerte- og karsykdom, depresjon og dårligere overlevelse, ifølge andre studier.
Blant snusende menn var testosteronnivåene noe forhøyet, noe som også er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer.
Farlig å snuse etter hjerte- og karsykdom
Snus er ikke årsak til nye tilfeller av kardiovaskulære sykdommer, understreker seniorforsker Karl Erik Lund.
Snusbrukere lider ikke av hjerte- og karsykdommer i større grad enn personer som aldri har brukt noen form for tobakk, ifølge Lund.
Det har flere større studier vist, blant annet en studie fra 2012 som brukte de samme åtte kohortene som Byhamre.
Men pasienter som allerede har hjerte- og karsykdom, reduserer sin risiko for å dø dersom de slutter å snuse.
Økt dødelighet av hjerte- og karsykdommer, skyldes at de fortsetter å snuse etter en hjerte- og karsykdom. Det er kjent at det fører til dårligere prognose, forklarer Lund.
Kan skyldes egenskaper hos snusere
At snusbrukere har en noe økt dødelighet av «alle årsaker » er ikke noe nytt, ifølge Lund.
Dette ble vist i en studie allerede i 1994 og igjen i 20018, forteller Lund.
Byhamres studie fra 2021 viser en økt dødelighet som er omtrent på samme nivå som i disse to studiene.
Alle dødsårsaker er et slags «fluepapir » for alt mulig, ifølge Lund.
Dersom en gruppe har økt «alle-årsaks-dødelighet» kan det skyldes uflaks, livsstil eller arv.
Byhamres studier tyder på at det er egenskaper ved noen snusbrukere, snarere en snusen i seg selv som kan forklare den økte risikoen, ifølge Lund.
Høyt utdannede snusbrukere har ikke økt risiko
To funn i avhandlingen underbygger at snus i seg selv neppe kan forklare den økte risikoen, mener Lund.
– Hun finner at snusbrukere som bor i byen har økt risiko, men ikke snusbrukere som bor på landet, påpeker han.
Og at snusbrukere med kort utdanning har økt risiko, mens snusbrukere med høyere utdanning og høy inntekt ikke hadde økt risiko.
Det ser altså ut til å være farligst å snuse om du har lite utdanning, bor i by og har hjerte- eller karsykdom.
Gravide og hjerte- og karsyke bør ikke snuse
Karl Erik Lund er opptatt av å understreke at røyking er mye farligere enn å snuse.
– Det er under forbrenning at tobakken blir livsfarlig, forklarer han.
Han vil likevel understreke at snus ikke er helt risikofritt.
– Særlig gravide kvinner og hjerte- og karpasienter bør avstå fra bruk av all nikotin – også i form av snus, skriver han til forskning.no.
Kritiserer metoden
Lunds kollega Tord Finne Vedøy kritiserer metoden Byhamre og kollegene har brukt og mener dette kan svekke muligheten for å generalisere funnene.
– De brukte data fra åtte ulike kohorter som ble fulgt over tid. Et hovedproblem var at de var veldig forskjellige. De aller fleste deltakerne stammet fra én kohort av svenske mannlige bygningsarbeidere som var vesentlig yngre på det tidspunktet man begynte å følge dem opp, enn de andre kohortene, forklarer Vedøy.
De var gjennomsnittlig 36 år mot rundt 50 år for de fleste andre av kohortene.
Seleksjon ikke bra
– Ved 50 års alder, hadde allerede noen av medlemmene av bygningsarbeiderkohorten dødd, noe som skaper seleksjon.
Seleksjon vil man alltid unngå, fordi det er et problem for muligheten til å generalisere resultatene, forklarer han.
En annen hovedkritikk er at forskere hadde tatt ut tidligere regelmessige røykere, men ikke nødvendigvis alle røykere.
– Dette er naturligvis viktig, fordi røyking er den viktigste enkeltårsaken til slike helseutfall, påpeker Vedøy.
Vanskelig å være sikker på konklusjonen
På grunn av denne usikkerheten er det vanskelig å være sikker på om snus faktisk øker sannsynligheten for død, mener Vedøy.
Eller om denne sammenhengen hadde falt bort om man hadde gjort studien med andre kohorter.
For hovedpoenget med studier er jo at man skal få det samme resultatet hvis man gjør dem igjen. Det er spesielt vanskelig på snus-området, fordi denne typen undersøkelser tar flere tiår å gjennomføre, påpeker han.
Referanse:
M. L. Byhamre: Snus use and mortality: associations, potential mechanisms, and socioeconomic aspects. Doktoravhandling, Umeå universitet, 7. november 2022.
