Snusere har økt risiko for å dø for tidlig enn andre, viser svensk doktoravhandling.
Snusere har økt risiko for å dø for tidlig enn andre, viser svensk doktoravhandling.

Norske forskere er skeptiske til svensk snus­forskning som viser høyere risiko for å dø tidlig

De som snuser, har høyere risiko for å dø tidlig enn andre, ifølge svensk forskning. – Studien tyder på at det er egenskaper hos snusere, heller enn selve snusingen, som er årsaken, mener Karl Erik Lund ved FHI.

En ny, svensk studie viser at snusere løp 28 prosent høyere risiko enn ikke-snusere for å dø for tidlig.

Også tidligere snusere hadde en noe forhøyet dødelighet, men den var lavere enn hos de som fortsatt snuset.

Seniorforsker Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet er godt kjent med studiene, som først ble publisert i 2021. De har nå fått ny oppmerksomhet, siden doktoravhandlingen nylig ble publisert.

– Da de først ble publisert kom det en rekke kritiske bemerkninger mot studiene fra andre forskere, skriver Lund i en e-post til forskning.no.

Ikke økt risiko for kreft

Hjerte- og karsykdom var en av kategoriene av dødsfall der personer som snuser var overrepresentert.

– Men vi ser at snusere dør tidligere i nesten alle kategorier av dødsårsaker vi har studert, sier Marja Lisa Byhamre, doktorand ved Umeå universitet, i en pressemelding.

Ifølge Lund var økningen i dødelighet hovedsakelig knyttet til kategorien «andre årsaker». Samt noe til kardiovaskulær dødelighet.

Det ble ikke observert noen statistisk sammenheng mellom snusbruk og kreft.

Røyking er mye farligere

Røyking fører til om lag 50 følgesykdommer hvorav omtrent 20 kan være dødelige.

Lungekreft, KOLS og hjerte-karsykdommer er årsak til om lag 70 prosent av den røykerelaterte dødeligheten. Det er forbrenningen av tobakk som gjør røyking så farlig.

Snus har ingen sammenheng med KOLS eller lungekreft. I verste fall har snus en meget svak sammenheng med hjerte-karsykdom. Det heller ikke noe som tyder på at snus er årsak til unike sykdommer utover de som skyldes røyking.

(Kilde: Karl Erik Lund, FHI)

Vet ikke årsaken

Hvorfor snus har sammenheng med økt dødelighet, gir ikke studiene noe svar på.

– Men det er helt klart at snus ikke er ufarlig, selv om sigarettrøyking er enda verre, sier Byhamre.

Forskeren undersøkte også om den økte risikoen for tidlig død kunne skyldes forskjeller i lønnsnivå, levevaner og utdanningsnivå.

Men risikoen var forhøyet, uavhengig av slike sosioøkonomiske årsaker, ifølge Byhamre.

At snusere har økt dødelighet av hjertekar-sykdommer skyldes at de fortsetter å snuse etter en hjerte- og karsykdom. Det er kjent at det fører til dårligere prognose, forklarer seniorforsker Karl Erik Lund ved FHI.
At snusere har økt dødelighet av hjertekar-sykdommer skyldes at de fortsetter å snuse etter en hjerte- og karsykdom. Det er kjent at det fører til dårligere prognose, forklarer seniorforsker Karl Erik Lund ved FHI.

Ikke mer utsatt for kjente risikofaktorer

Det var ingen tydelig sammenheng mellom snusing og kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Snusere var ikke særlig mer utsatt for overvekt, høyt blodtrykk, forhøyet kolesterol eller diabetes type 2.

Snusernes nivåer av betennelsesmarkører i blodet var til og med lavere enn hos ikke-snusere, noe som burde være en fordel.

Mindre D-vitamin, mer testosteron

Derimot hadde snusere lavere nivåer av D-vitamin enn ikke-snusere.

Lave D-vitaminnivå er koplet til økt forekomst av hjerte- og karsykdom, depresjon og dårligere overlevelse, ifølge andre studier.

Blant snusende menn var testosteronnivåene noe forhøyet, noe som også er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer.

Farlig å snuse etter hjerte- og karsykdom

Snus er ikke årsak til nye tilfeller av kardiovaskulære sykdommer, understreker seniorforsker Karl Erik Lund.

Snusbrukere lider ikke av hjerte- og karsykdommer i større grad enn personer som aldri har brukt noen form for tobakk, ifølge Lund.

Det har flere større studier vist, blant annet en studie fra 2012 som brukte de samme åtte kohortene som Byhamre.

Men pasienter som allerede har hjerte- og karsykdom, reduserer sin risiko for å dø dersom de slutter å snuse.

Økt dødelighet av hjerte- og karsykdommer, skyldes at de fortsetter å snuse etter en hjerte- og karsykdom. Det er kjent at det fører til dårligere prognose, forklarer Lund.

Over 200.000 deltakere

Studien er den hittill største i sitt slag i verden.

Studiene ble utført på innsamlede data fra fire svenske befolkningsundersøkelser.

En studie omfattet 169.000 menn fra ulike studier om snusing og helse.

Neste omfattet data fra 46.000 menn og kvinner fra helsekontroller og intervjuer ved fylte 40, 50 og 60 år fra Västerbotten.

Tredje studie omfattet 900 personer i Luleå som ble fulgt fra 16-årsalderen til de var 43 år.

Fjerde studie omfattet 6.000 deltakere i Norrbotten og Västerbotten.

(Kilde: forskning.se)

Kan skyldes egenskaper hos snusere

At snusbrukere har en noe økt dødelighet av «alle årsaker » er ikke noe nytt, ifølge Lund.

Dette ble vist i en studie allerede i 1994 og igjen i 20018, forteller Lund.

Byhamres studie fra 2021 viser en økt dødelighet som er omtrent på samme nivå som i disse to studiene.

Alle dødsårsaker er et slags «fluepapir » for alt mulig, ifølge Lund.

Dersom en gruppe har økt «alle-årsaks-dødelighet» kan det skyldes uflaks, livsstil eller arv.

Byhamres studier tyder på at det er egenskaper ved noen snusbrukere, snarere en snusen i seg selv som kan forklare den økte risikoen, ifølge Lund.

Høyt utdannede snusbrukere har ikke økt risiko

To funn i avhandlingen underbygger at snus i seg selv neppe kan forklare den økte risikoen, mener Lund.

– Hun finner at snusbrukere som bor i byen har økt risiko, men ikke snusbrukere som bor på landet, påpeker han.

Og at snusbrukere med kort utdanning har økt risiko, mens snusbrukere med høyere utdanning og høy inntekt ikke hadde økt risiko.

Det ser altså ut til å være farligst å snuse om du har lite utdanning, bor i by og har hjerte- eller karsykdom.

Gravide og hjerte- og karsyke bør ikke snuse

Karl Erik Lund er opptatt av å understreke at røyking er mye farligere enn å snuse.

– Det er under forbrenning at tobakken blir livsfarlig, forklarer han.

Han vil likevel understreke at snus ikke er helt risikofritt.

– Særlig gravide kvinner og hjerte- og karpasienter bør avstå fra bruk av all nikotin – også i form av snus, skriver han til forskning.no.

Kritiserer metoden

Lunds kollega Tord Finne Vedøy kritiserer metoden Byhamre og kollegene har brukt og mener dette kan svekke muligheten for å generalisere funnene.

– De brukte data fra åtte ulike kohorter som ble fulgt over tid. Et hovedproblem var at de var veldig forskjellige. De aller fleste deltakerne stammet fra én kohort av svenske mannlige bygningsarbeidere som var vesentlig yngre på det tidspunktet man begynte å følge dem opp, enn de andre kohortene, forklarer Vedøy.

De var gjennomsnittlig 36 år mot rundt 50 år for de fleste andre av kohortene.

Seleksjon ikke bra

– Ved 50 års alder, hadde allerede noen av medlemmene av bygningsarbeiderkohorten dødd, noe som skaper seleksjon.

Seleksjon vil man alltid unngå, fordi det er et problem for muligheten til å generalisere resultatene, forklarer han.

En annen hovedkritikk er at forskere hadde tatt ut tidligere regelmessige røykere, men ikke nødvendigvis alle røykere.

– Dette er naturligvis viktig, fordi røyking er den viktigste enkeltårsaken til slike helseutfall, påpeker Vedøy.

Vanskelig å være sikker på konklusjonen

På grunn av denne usikkerheten er det vanskelig å være sikker på om snus faktisk øker sannsynligheten for død, mener Vedøy.

Eller om denne sammenhengen hadde falt bort om man hadde gjort studien med andre kohorter.

For hovedpoenget med studier er jo at man skal få det samme resultatet hvis man gjør dem igjen. Det er spesielt vanskelig på snus-området, fordi denne typen undersøkelser tar flere tiår å gjennomføre, påpeker han.

Referanse:

M. L. Byhamre: Snus use and mortality: associations, potential mechanisms, and socioeconomic aspects. Doktoravhandling, Umeå universitet, 7. november 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS