28 prosent av norske jenter mellom 11 og 19 år med type 1-diabetes har spiseproblemer, ifølge doktorgraden som Line Wisting disputerer for i juni.

– Vi vet ikke om jentene og guttene reduserer insulindosen for å gå ned i vekt, men vi vet at 32 prosent av 770 i vår undersøkelse har redusert dosene. Insulin regulerer blodsukkeret, og hvis du har type 1-diabetes og ikke tar tilstrekkelig doser, øker sjansen for alvorlige senkomplikasjoner på nyrer, øyne og hjerte- og karsystemet, sier Wisting.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Oslo Universitetssykehus, og en av forskerne som har deltatt på forskningsprosjektet Co-Morbid Diabetes and Eating Disorders.

Wisting og forskerkolleger har kartlagt 770 barn og unge mellom 11 og 19 år med diabetes type 1. Hennes funn viser at ikke bare jentene har spiseproblemer som bør undersøkes videre. Også ni prosent av guttene har slike problemer med spising og kropp.

Noen dropper insulin

– Jeg kaller det ikke spiseforstyrrelser – det må man gjøre ytterligere undersøkelser for å finne ut av. Men kartleggingen viser at en stor andel av barn og unge med type 1-diabetes, har problemer knyttet til overspising, slanking og seponering av insulin, sier Wisting.

Å seponere insulin betyr å ta mindre insulin eller droppe medisinen helt. Kanskje gjorde de unge personene i studien dette for å slanke seg, men det finnes også andre grunner til å droppe noen insulindoser.

– For eksempel kan det være at man ikke vil sette insulin når man er sammen med andre, eller at det ikke passer av andre grunner. 32 prosent av deltakerne rapporterte at de har valgt å redusere eller droppe insulin, og det er et tall som stemmer overens med internasjonal forskning på området.

– Det betyr nok at spiseproblemer og reduserte insulindoser er et betydelig problem også blant norsk barn og unge med diabetes, sier Wisting.

Mye fokus på mat

Studien om unge diabetikere og spiseproblemer er en delstudie av Barnediabetesregisteret, og Wistings undersøkelse er den første i sitt slag om norske forhold.

– Det finnes internasjonal forskning om forekomsten av spiseproblemer blant barn og ungdom med type 1-diabetes, og den viser at det er en høy grad av spiseproblemer blant de unge i denne sykdomsgruppen, derfor har det vært viktig å kartlegge norske forhold, sier Wisting.

Folkehelseinstituttet anslår at rundt ti prosent av befolkningen har spiseproblemer. Wistings kartlegging viser at 28 prosent av jentene med type 1-diabetes har problemer med spising. Det er forsket lite på årsaken til spiseproblemer blant dem med denne diabetesdiagnosen.

– En del av forklaringen kan være at behandling av type 1-diabetes legger vekt på insulin og matinntak, dermed blir det i utgangspunktet stor oppmerksomhet rundt maten for diabetikere. Dette kan bidra til å gjøre denne pasientgruppen ekstra sårbar for å utvikle spiseproblemer, sier Wisting.

Hun peker også på at mange går ned i vekt før sykdommen blir oppdaget og opp i vekt når de begynner å ta insulin.

Problemene øker utover i tenårene

Spiseproblemene øker med alderen. Jenter i alderen 17–19 år oppgir fem ganger så mye spiseproblemer som jenter mellom 11 og 13. Blant guttene dobler andelen seg fra 11–13-årsalderen til de blir 17–19 år gamle.

 – Funnet er i tråd med tidligere studier som viser høyere forekomst av spiseproblemer hos jenter. At problemet øker med alderen, har kanskje noe med pubertet og større oppmerksomhet omkring kropp å gjøre, sier Wisting.  

Studien hennes samsvarer med internasjonal forskning og bekrefter at spiseproblemer og seponering av insulin er utbredt også blant norsk ungdom med type 1-diabetes.

– Seponering av insulin gir dårligere prognoser og høyere risiko for å utvikle senkomplikasjoner. Våre funn understreker at det er viktig å gjennomføre regelmessig screening av pasienter med type1-diabetes, særlig jenter, sier Wisting.

I en tidligere studie har Wisting gått gjennom og godkjent et kort spørreskjema som kan avdekke spiseproblemer hos diabetikere. Det heter Diabetes Eating Problem Survey-Revised (DEPS-Revised). Det kan nå brukes i Norge.

– Hvis klinikere ser at pasienten har høye blodsukkerverdiene, kan det være nyttig å sjekke for spiseproblemer, da er DEPS-Revised et godt verktøy og et riktig sted å starte, sier Wisting.

Referanser:

L. Wisting mfl: Disturbed Eating Behavior and Omission of Insulin in Adolescents Receiving Intensified Insulin Treatment. A nationwide population-based study. Diabetes Care, 20. august 2013.

L. Wisting mfl: Psychometric Properties, Norms, and Factor Structure of the Diabetes Eating Problem Survey–Revised in a Large Sample of Children and Adolescents With Type 1 Diabetes. Diabetes Care, 27. mars 2013.