Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Utbygging av vannkraft kan stenge villreinen ute.Foto: Alexey Seafarer, Colourbox)
Vannkraft kan ta av villreinens leveområder
FN har mål om både ren energi til alle og å ta vare på naturen. Forskere mener at det er lett å undervurdere hvor mye det ene målet kan gå på bekostning av det andre.
Klarer vi å produsere mer fornybar energi samtidig som vi tar vare på artenes leveområder? Det må vi, om vi skal nå målene om bærekraft som FN har satt seg fram mot 2030.
– Å oppnå det ene målet kan gå på bekostning av det andre. Det kan være tilfelle når vi snakker om villrein og vannkraft, forteller Manuela Panzacchi, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Utbygging av vannkraft kan både føre til at deler av leveområdene til villreinen legges under vann, og at områdene deles opp samtidig som at kvaliteten på områdene reduseres.
Da kan ikke villreinen lenger vandre mellom vinter- og sommerbeitene.
Bildene viser oversvømmet areal på 110 kvadratkilometer etter byggingen av de største kraftmagasinene i Setesdal Ryfylke etter 1973. Dette er kun en brøkdel av villreinens faktiske leveområde som er påvirket av vannkraftutbygging (se neste figur under).(Illustrasjon: NINA)
Områder bygges ned
– Vi undervurderer hvor mye av leveområdene som går tapt hvis vi kun måler størrelsen på områder som har blitt lagt under vann, sier Panzacchi.
Sammen med kolleger har NINA-forskere utviklet en metode for å beregne det samlede tapet av det de kaller funksjonelle leveområder.
Det vil si både de leveområdene som får dårligere kvalitet, og de områdene som reinsdyrene ikke lenger har tilgang til.
Områder kan få dårligere kvalitet eller bli ødelagte ved at de oversvømmes når kraftmagasinet bygges, men også på grunn av adkomstveier, kraftlinjer og annet.
Bildene under viser kun konservative estimater av vannkraftens totale påvirkning på rein. Det er fordi endringer i atkomstveier, kraftledninger og annen infrastruktur knyttet til vannkraft ikke er vurdert i simuleringen som bildene viser.
Før-etter bildene viser leveområder tapt for reinsdyr etter byggingen av de største kraftmagasinene i Setesdal Ryfylke, etter 1973. Området er nær halvert, et tap på over 200 kvadratkilometer leveområde. Gul viser godt og lett tilgjengelig habitat. Blå viser dårlig og lite tilgjengelig leveområde.(Illustrasjon: NINA)
Forskerne beregnet størrelsen på leveområdene som har gått tapt i Setesdal Ryfylke, på både den gamle måten og den nye måten.
Når forskerne kun tok landområder som har blitt lagt under vann med i beregningene, fant de at 110 kvadratkilometer av villreinens leveområder har gått tapt, som bildene over viser.
Funksjonelle leveområder er områder som i liten grad er påvirket av menneskelige inngrep og forstyrrelser. Slike områder har økologiske funksjoner som villreinen er avhengig av gjennom alle sykluser i året, som for beite og kalving.
Så når forskerne i tillegg tok med de funksjonelle leveområdene som villreinen ikke lenger har tilgang til, beregnet de at villreinen har mistet 222 kvadratkilometer av leveområdene sine. Det tilsvarer 31.092 fotballbaner.
– Da har vi kun inkludert magasiner bygd etter 1973 og bare effekten av selve vannmagasinet. Vi har ikke tatt med veier, kraftmaster, transformatorer og turistområder bygget i tilknytning til magasinene. Så det reelle tallet er enda større, påpeker Panzacchi.
Hindrer fri bevegelse
Bildet under viser et område der dyrene har mistet 44 prosent av korridorer for bevegelse på grunn av utbygging av vannkraft.
Annonse
Fargene gul/orange viser de viktigste bevegelseskorridorene. Blå/lilla viser få bevegelser.
Før-etter bildet viser bevegelseskorridorer som gikk tapt for reinsdyr etter byggingen av de største kraftmagasinene i Setesdal Ryfylke, etter 1973.(Illustrasjon: NINA)
Med andre ord har villreinen mistet tilgangen til et areal som er minst dobbelt så stort som det oppdemmede området, da 44 prosent av bevegelseskorridorer ble tapt.
– Det viser at det er helt avgjørende at vi bruker beregningsmetoder som også tar høyde for hvordan ulike deler av leveområdene henger sammen, og i hvilken grad naturinngrep bidrar til oppdeling av disse, sier Panzacchi.
