Veg og vilt - hånd i hånd

- Håndboken som skal hete “Veg og dyreliv” er et forsøk på å se vegen fra viltets og en økologs øyne, sier biolog Bjørn Iuell i Statens Vegvesen.

Sammen med kolleger fra hele Europa har han vært med på å utarbeide en europeisk håndbok på transportinfrastruktur generelt, hvor den delen som omhandler veg skal komme på norsk tilpasset norske forhold.

Håndboken vil først og fremst henvende seg til ansatte i Statens vegvesen, kommuner, fylkeskommuner og konsulentfirmaer som arbeider med planlegging og bygging av veg i Norge.

Helhetlig tenkning

Målet er at håndboken skal bidra til en mer helhetlig økologisk tenking rundt veger og vegbygging.

- Tidligere er det tatt lite hensyn til landskapsøkologi og biologien til artene som lever der vegene bygges i forbindelse med oversiktsplanlegging. Dette vil vi nå endre på, sier biolog Bjørn Iuell i Statens vegvesen.

Iuell har koordinert arbeidet med den europeiske håndboken i regi av et europeisk samarbeidsprogram som heter “COST 341 Habitatfragmentation due to transportation infrastructure” som gikk i fem år fram til 2003.

Iuell har mottatt henvendelser fra Latvia, Polen og Japan for å oversette boken, og i Nord-Amerika er interessen for den stor.

- Initiativet til COST 341 kom fra Storbritannia og Nederland, land hvor konfrontasjonene mellom veger og vilt er stor. I Storbritannia blir 50 000 grevling drept på vegene årlig. Vi har ikke noen gode tall på tilsvarende vilttap i Norge, men hvert år blir omtrent 1 300 elg drept i trafikken, sier Iuell.

Men én ting er skader og at vilt dør direkte i vegtrafikken. En annen ting er den måten en veg forandrer et landskap og en arts naturlige leveområde, sier Iuell.

Oppstykkede leveområder

Grunnen til at det er så viktig å ta hensyn til nettopp viltet ved vegbygging er at veger deler opp viltets leveområder til mindre deler, såkalt habitatfragmentering.

Vilt vil her si alle slags dyr; hjortedyr, små frosker, grevlinger og til og med fugler og insekter - selv om de logisk sett kan fly over veganlegg.

- Vegene deler ikke bare opp leveområdene til dyra, veger skaper fysiske barrierer som gjør at dyrene ikke kan følge sine vanlige trekkruter, sier Iuell.

- Sånn sett griper vegene direkte inn i dyras naturlige væremåte, og kan være medvirkende til at de forandrer levemåte og at antallet går ned, sier Iuell.

- I verste fall kan lokale bestander dø helt ut.

Trussel mot biologisk mangfold

Forsker Christian Nellemann ved Norsk Institutt for naturforskning (NINA) sa til forskning.no i desember at han anser oppdeling av leveområder på grunn av veger og utbygging som den største trusselen mot det biologiske mangfoldet på kloden globalt sett.

- Den europeiske villreinsstammen som nå bare lever her i Norge er et eksempel på en art som er sterkt påvirket av hytter, veger og kraftledninger. På 30 år har bestanden blitt halvert på grunn av oppdelt leveområde, sier Nellemann.

For å hindre at stammen av villrein går ytterligere ned, og at annet vilt ikke påvirkes av veger i noen eller særlig grad er det en rekke grep som kan gjøres.

- Løsningen er noen ganger overganger og underganger til veier, men de fleste andre ganger å være føre var: Må denne veien gå akkurat her? sier Iuell.

Ikke bare trafikksikkerhet

- Før har verdens vegbygging sitt forhold til vilt gått mer på trafikksikkerhet, med andre ord at man ser på hva som kan gjøres for å hindre at bilister for eksempel får en elg gjennom frontruta, sier Iuell.

Denne tankegangen er nå i ferd med å snus på hodet. Nå er problemstillingen snarere: Hva kan gjøres fra starten for å hindre at en veg griper for mye inn i naturen?

- Det er veldig mye som kan gjøres før en veg i det hele tatt bygges, og det er det denne håndboken på drøye 100 sider skal fokusere på, sier Iuell.

Allerede nå har Statens vegvesen tatt problemstillingen inn over seg, og et klart eksempel på dette er overganger bygget i forbindelse med at Gardermoen ble Norges hovedflyplass. Langs motorvegen og jernbanen finnes flere over- og underganger lagd for at vilt skal kunne bevege seg.