Smerte kan være vanskelig å leve med, men det er nesten umulig å overleve uten.

Tenk deg at du ikke var i stand til å føle noen som helst form for smerte. Det er tilfellet for seks pakistanske barn som nå har blitt nøye studert av en gruppe forskere.

Undersøkelsene begynte da noen leger nord i Pakistan fikk høre om en lokal gutt som hadde gjort seg berømt med sitt “gateteater”. Han stakk kniver i armen sin og gikk på glødende kull, men for ham gjorde det ikke vondt.

Bekjentskapet med denne gutten varte ikke så lenge. På 14-årsdagen sin hoppet han utfor et hustak og døde. Siden studerte forskerne seks beslektede barn fra den samme klanen, som heller ikke følte smerte.

Økt overlevelse

Smerte er en sans som har utviklet seg i alle sammensatte organismer, for å minimere skader på celler og vev i kroppen - og dermed bidra til økt overlevelse.

Smerte får oss til å endre adferd. Kommer du borti kokeplata på kjøkkenet, kjenner du raskt at du brenner deg, og rykker armen vekk. Har du brukket beinet, bidrar smertene til at du holder deg i ro, slik at kroppen kan helbrede skaden raskere.

Gjennom smerteopplevelser lærer vi også hvilke situasjoner vi bør unngå, og hva vi må passe oss for.

Sjelden mutasjon

Mens det er ganske vanlig med mennesker som mangler synssansen eller hørselssansen, er det svært uvanlig med mennesker som mangler smertesansen.

Bare en håndfull pasienter med denne tilstanden er tidligere beskrevet i den medisinske litteraturen. Den vanligste teorien har vært at de er likegyldige til smerte, på grunn av en eller annen feilkobling i hjernen - og ikke på grunn av nervesystemet ellers.

Dette har vært omdiskutert, og stemmer ikke hos de seks pakistanske barna fra 6-12 år, som beskrives i en artikkel i siste utgave av tidsskriftet Nature. De har alle den samme genetiske mutasjonen.

Ellers helt normale

Disse barna føler ingen smerte, men har alle de andre sansene på plass, og det perifere og sentrale nervesystemet ser ellers ut til å være helt i orden.

Barna kjenner berøring, varme og kulde, trykk og kiling. De er kort fortalt helt normale, bortsett fra dem manglende smertesansen. De føler også emosjonell smerte - de gråter, rødmer, blir såret av avvisning - og de føler seg dårlige når de har influensa. De kjenner bare ikke fysisk smerte.

Selv som babyer viste ikke disse barna noen tegn til å føle smerte. Alle har skader på leppene og noen på tunga, fordi de bet seg selv som småbarn.

De har også ofte blåmerker og kutt. De fleste av dem har opplevd beinbrudd, som bare ble diagnostisert etterpå på grunn av smertefri halting, eller fordi kroppsdelen sluttet å fungere.

Nocisepsjon

Nervebanene for smerte - eller nocisepsjon - er mange og sammensatte, og forskerne ble veldig overrasket da de fant ut at ett enkelt gen førte til fullstendig tap av smertesansen.

Mutasjonen sørger for at en helt bestemt type ionekanal på smertefiber i kroppen, kalt en spenningsstyrt natriumkanal (helt presist Nav1.7), ikke fungerer. Natriumkanaler er nødvendige for å lede elektriske signaler langs smertefibre og andre sensoriske fibre i kroppen.

Siden barna med denne mutasjonen ellers er helt friske, kan medisiner som blokkerer funksjonen til denne spesielle natriumkanalen, teoretisk sett ha potensial til å produsere nye smertestillende medikamenter uten bivirkninger.

Smertefiber

- Dersom du slår hånda di, eller brenner deg, aktiveres vanligvis smertefibere, for så å lede elektriske signaler fra vevet via nervene til smerteceller i ryggmargen, hvor det blir sendt videre til hjernen, forklarer lege og smerteforsker Lars Jørgen Rygh,ved Haukeland universitetssykehus.

- Det finnes mange typer slike natriumkanaler på nervefibre, som for eksempel formidler berøring, varme/kulde eller smerte. Alle sensoriske modaliteter er avhengige av natriumkanaler som fungerer, sier han.

- Det som er litt i vinden nå, er å identifisere undertyper av slike kanaler. Dersom man klarer å designe et medikament som bare hemmer smertekanalene (for eksempel Nav 1.7) og ikke de andre natriumkanalene, vil man ha et veldig godt medikament - i teorien uten bivirkninger. I praksis er dette veldig vanskelig, sier Rygh.

Mulig å blokkere?

Studiene av de pakistanske barna viser at kanalen Nav 1.7 er helt avgjørende for kroppens evne til å føle smerte. Uten denne bestemte kanalen, mottar ikke hjernen noe signal om at kroppen påføres smerte.

Forskerne håper at det kan være mulig å blokkere denne spesifikke kanalen hos mennesker som har smerter. I motsetning til smertestillende som morfin, vil ikke dette skape sløvhet eller avhengighet.

De undrer seg også over om variasjoner i dette bestemte genet kan forklare hvorfor forskjellige mennesker har ulike smerteterskler.

Uten bivirkninger?

Fordi dette ikke vil påvirke andre funksjoner i kroppen, kan den aktuelle natriumkanalen bli et nytt og helt spesifikt mål for fremtidens smertestillende medikamenter.

- Det finnes lokalbedøvelsesmiddel i dag som virker på natriumkanaler, men de er ikke spesifikke. Mange har prøvd før, men det er vanskelig å finne et stoff som virker så spesifikt, sier Rygh.

- Det er en besnærende og attraktiv tanke, og generelt går forskningen i denne retningen. Vi finner mer spesifikke angrepspunkter, som gir mulighet for mer spesifikk virkning og mindre bivirkninger.

Referanser:

J. Cox et al; An SCN9A channelopathy causes congenital inability to experience pain; Nature 444, 894-898 (14. desember 2006) doi:10.1038/nature05413.

S. G. Waxman; Neurobiology: A channel sets the gain on pain

Lenker:

Nature: The mutation that takes away pain
BBC: Mutant gene blocks sense of pain
Science: No pain is sicence’s gain
Anestesi.no: Smertens molekyler - veien til bedre smertehemmende medikamenter