Klimakonferansen rettet søkelyset mot Norges rolle i internasjonal klimaforskning og politikk:

Er Norge med på å forverre klimaet, eller kan vi bidra til å redde verden fra naturkatastrofer? Kostnadene for å utvikle miljøvennlig teknologi er overkommelige, men de riktige beslutningene må til.

Hvordan skape politisk engasjement rundt klimaspørsmål?

Arnstad belyste noen av grunnene til at det er så vanskelig å få til en engasjert politisk debatt om klimaspørsmål i Norge. Hun understrekte at det er mangel på et samlet politisk grep om klimaspørsmål.

- Temaet er for viktig til å overlates utelukkende til Miljøverndepartementet, Andre departementer må også få et eierskap til problemstillingene.

I tillegg mente Arnstad at den politiske debatten plages av den tilsynelatende mangelen på interesse i befolkningen. Hun påpekte at vi nordmenn er vant til høy velstand og mange goder, og at vi er lite villige til å gjøre endringer i vår levemåte.

- Når det blir innført en ny avgift eller skatt, får vi en diskusjon i samfunnet som fokuserer på de gruppene som blir mest berørt av dette.

- Nødvendige endringer rammer ulikt, og fordeling er et viktig stikkord for å lykkes, sa Arnstad.

Norske tiltak kan virke mot sin hensikt

Torstein Bye, forskningssjef i Statistisk Sentralbyrå (SSB), pekte på at tiltak for utslippsreduksjon kan virke mot sin hensikt.

- Vi har innført en mengde tiltak og virkemidler. Men tiltakene er dårlig koordinert, og det finnes ofte unntak for de gruppene som rammes mest av hvert virkemiddel.

- Derfor er det behov for forskning som kan klargjøre disse sammenhengene og virkningene av ulike virkemidler, understreket han.

Hvordan redusere utslippene?

Foreløpig er vi svært langt unna en umiddelbar utslippsstopp. Knut H. Alfsen, forskningssjef i SSB og sekretariatsleder i Lavutslippsutvalget, presenterte imidlertid noen av utvalgets foreløpige ideer til hvordan norske utslipp kan reduseres betraktelig.

- Ved å utvikle miljøvennlig teknologi, kan vi redusere de nasjonale klimagassutslippene med to tredjedeler innen 2050, hevdet Alfsen.

-En slik satsing på forskning og utvikling vil slett ikke bli urimelig dyr, og den er fornuftig av flere grunner. I tillegg til å bidra til en betydelig utslippsreduksjon, vil vi bygge opp kompetanse og fremtidige suksessnæringer i Norge, understreket han.

Alfsen mener at utfordringen ligger i beslutningsprosessene, og Lavutslippsutvalget vil også peke på behovet for en bred informasjonskampanje for at flest mulige skal forstå viktigheten av en slik satsing. Utvalget skal levere sin endelige rapport i begynnelsen av oktober.