Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Oppsplittede leveområder med forringet kvalitet er et av de største problemene for villreinen.(Foto: Olav Strand, NINA)
Trafikklysene blinker rødt og gult for villreinen
Bare halvparten av villreinområdene i Norge er gode nok. Ekspertgruppa som nå har vurdert samtlige 24 villreinområder, er tydelige på hva som er de største problemene.
På sikt er målet at alle villreinområdene skal ha minimum middels kvalitet og at de de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet. Ennå er det mye som hindrer dette:
Leveområdene er oppsplittet og kvaliteten forringet. Det skyldes samlete effekter av infrastruktur som veger, vannmagasiner, hytter og ulike typer menneskelig ferdsel.
Funnet av skrantesjuke i Nordfjella og på Hardangervidda.
Flere av de mindre villreinområdene har små bestander som i tillegg har lav og synkende genetisk variasjon.
Kan mer om vær, beite og sykdom
– Vi vet mye om de største utfordringene i mange av villreinområdene. Men vi vet for lite om den relative betydningen av endrede værforhold, klima, parasitter, bestandstetthet, jakt, arealbruksendringer, beiteforhold og sykdommer. Det sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Bedre kunnskap om dette vil gi viktig informasjon om hvilke typer tiltak som kan bidra til å forbedre forholdene for reinen, sier han.
Rolandsen har ledet ei nasjonal ekspertgruppe på oppdrag fra Miljødirektoratet. NINA har administrert gruppa. Den har nå levert to rapporter om tilstanden i de 24 norske villreinområdene.
I den siste rapporten presenterer gruppa klassifiseringen av de 14 ikke-nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnorm for villrein.
Vil ha nytt råd
Her kommer ekspertgruppa også med forslag til forbedringer av arbeidet med kvalitetsnormen.
Blant de foreslåtte tiltakene er å opprette et vitenskapelig råd eller sekretariat som får ansvaret for arbeidet med kvalitetsnorm for villrein.
Et annet er å øremerke midler til analyser av hva som kan forklare den til dels negative utviklingen for spesielt slaktevekter, kalverekruttering og andelen bukker.
Villreinområdene er klassifisert etter bestandsforhold, lavbeiter og leveområde og menneskelig påvirkning. Fargekodene er delt inn som et trafikklys, hvor grønn, gul og rød forteller om tilstanden er henholdsvis god, middels eller dårlig.
Bare ett grønt område
Bare ett villreinområde, Tolga Østfjell, ble vurdert som godt og får statusen grønn.
Områdene som fikk status gul, var Blefjell, Forollhogna, Lærdal-Årdal, Norefjell-Reinsjøfjell, Oksenhalvøya, Raudafjell, Reinheimen-Breheimen, Setesdal Austhei, Sølnkletten, Vest-Jotunheimen og Våmur-Roan.
Disse områdene oppfyller dermed kvalitetsnormens mål om minimum middels kvalitet.
Områdene som fikk status dårlig kvalitet, og som ikke godkjennes etter kvalitetsnormen, var Brattefjell Vindeggen, Fjellheimen, Førdefjella, Hardangervidda, Knutshø, Nordfjella, Rondane, Setesdal Ryfylke, Skaulen-Etnefjell, Snøhetta, Sunnfjord og Svartebotnen.
De siste lever i Norge
Annonse
De siste livskraftige bestandene av villrein lever i Norge, men villreinen er presset fra flere kanter.
I 2020 vedtok regjeringen en kvalitetsnorm for villrein. Den skal si noe om hvor god tilstand villreinområdene skal ha.
Året etter ble villreinen klassifisert som «nær truet» på Norsk rødliste for arter.
Dette kartet viser at de fleste områdene er klassifisert som dårlige eller middels:
Helhetsvurdering av alle de 24 villreinområdene klassifisert i 2022 (nasjonale villreinområder) og 2023 (ikke-nasjonale villreinområder). Fargekodene rød, gul og grønn angir at villreinområdet er klassifisert som henholdsvis dårlig, middels eller godt.(Illustrasjon: NINA)
