Pest eller kolera. Det er ofte det valget for Parkinsons-pasienter.

Et av de mest brukte legemidlene, Levodopa, gir etter noen år alvorlige bivirkninger for mer enn 80 prosent av pasientene. Samtidig er det også det mest effektive legemidlet på markedet.

En av bivirkningene kalles dyskinesier og viser seg blant annet som ubehagelige, ufrivillige bevegelser eller en slags spasmer. De kan etter hvert bli så voldsomme at legen må skjære ned på dosen. Bivirkningene gjør at Levodopa som oftest gis til eldre pasienter eller pasienter som er svært alvorlig angrepet.

Men nå har det lille danske bioteknologifirmaet Concit Pharma ApS funnet fram til en kombinasjon av to stoffer som stort sett kan fjerne bivirkningene.

– Alle med familiemedlemmer eller venner som lider av Parkinsons sykdom, vet at den medisinen ikke er perfekt. Man må velge mellom alvorlige bivirkninger eller dårligere behandling, sier forsker John Bondo Hansen fra Concit Pharma Aps.

De to stoffene er legemidler som allerede finnes på markedet, men firmaet holder det inntil videre hemmelig.

– Vi har brukt noen gjennomtestede stoffer fordi vi vil komme raskt ut til pasientene. Det er faktisk gått så raskt at vi ikke har funnet på noe navn ennå, sier Bondo Hansen.

Hvis alt går etter planen, kreves det kliniske forsøk med pasienter i annet halvår av 2012, forteller han.

Dyreforsøk skal verifisere resultatene

Parallelt med de kliniske forsøkene på pasienter, blir det startet en ny fase av studier med forsøk på rotter og mus på Neurobiology Research Unit på Rigshospitalet.

Forsøkene vil først og fremst til å bestå av en tett overvåking av dyrenes atferd etter at de har fått Levodopa, forteller postdoktor Morten Skøtt Thomsen. Han skal stå for dyreforsøkene, som blir satt i gang nå og skal vare i to år, med en prosjektbevilgning på 750 000 kroner fra danske Højteknologifonden.

Musene og rottene får, akkurat som pasientene, Levodopa over tid, og noen av gnagerne utvikler de motoriske forstyrrelsene som man ser ved dyskinesi.

Morten Skøtt Thomsen skal overvåke flere mus, uten å vite hvilke det har som fått stoffkombinasjonen, for å gi resultatene størst mulig troverdighet.

– I første omgang skal vi verifisere effekten av denne kombinasjonen. De første forsøkene har vist svært positive resultater, og vi skal nå vise at de holder vann og finne ut om stoffkombinasjonen kan forbedres ytterligere, sier han.

Hjerneceller dør

Morten Skøtt Thomsen vil også utføre målinger på forskjellige biomarkører og dopaminnivå, noe som henger tett sammen med Parkinsons sykdom. Det gjør man blant annet med å ta ut noe hjernevev og undersøke hvordan medisinen påvirker utskillelsen av dopamin.

Dopamin er et belønningsstoff i hjernen som blant annet blir skilt ved ut fysisk aktivitet og når vi forutsier en situasjon riktig. Når man lider av Parkinsons sykdom, dør noen av de hjernecellene som skiller ut dopamin.

Parkinsons påvirker en hjerneregion som regulerer motoriske funksjoner. Derfor er sykdommen karakterisert ved muskelstivhet, skjelving og redusert bevegelighet.

Levodopa inneholder et slags «forstadium» til dopamin som hjelper hjernen med å danne det manglende dopaminet.

Man vet fortsatt ikke hvorfor medisinen gir bivirkninger, men ifølge Morten Skøtt Thomsen kan problemet være at dopaminet ikke kommer i så fint regulerte doser som hjernen ville kunne produsere naturlig. Da rammes kanskje områder som egentlig har nok av stoffet.

En annen dansk forsker, overlege Stephen W. Pedersen fra nevrologisk avdeling på Glostrup Hospital, påpeker at man faktisk ikke vet om Levodopa er skyld i bivirkningene.

– Det finnes eksperter innenfor feltet som argumenterer for at dyskinesiene er et produkt av sykdommen, men at Levodopa bare trigger dem. Dyskinesiene viser seg ofte etter mange års høye doser med legemidlet og hos pasienter som også får andre preparater samtidig, sier han.

Mer kunnskap om bivirkninger

Concit Pharma Aps har planer om å utvide målgruppen for stoffet, slik at det vil kunne behandle bivirkningene for medisiner til andre motoriske lidelser. Et eksempel er tardiv dyskinesi, som er en bivirkning av legemidler mot schizofreni.

Og kanskje er det heller ikke urealistisk at man kan lære mer om hvorfor de ubehagelige bivirkningene oppstår, forteller Morten Skøtt Thomsen.

– Hvis kombinasjonen av stoffer virker, vil man kunne finne ut hvilke områder i hjernen den påvirker. Man kan ikke lage en direkte årsakssammenheng, men kan lære noe om hvilke systemer som er innblandet, forteller han.

Prosessen blir forhåpentligvis rask

Stoffkombinasjonen har inntil videre vist en god effekt i dyreforsøk, og det er ikke funnet noen bivirkninger. Både Morten Skøtt Thomsen og John Bondo Hansen har store forhåpninger til at prosessen blir rask sammenlignet med normal utvikling av legemidler, som kan ta mange år:

– Den store fordelen er at det er snakk om to kjente legemidler, som begge har vært gjennom hele mølla. De må selvsagt testes sammen, men man kan anta at kombinasjonen er sikker, sier Skøtt Thomsen.

Ønsker nye tiltak velkommen

Stephen W. Pedersen arbeider med pasientgrupper med Parkinsons sykdom til daglig, og han er glad for alle tiltak som kan hjelpe pasientene. Han understreker imidlertid at forløpet er svært forskjellig for forskjellige pasientgrupper, og at bivirkningene ofte først oppstår etter mange års behandling.

– Levodopa er tross alt det mest effektive legemidlet vi har, og det er viktig at folk ikke blir redde for det, sier han.

Siden navnene på de to legemidlene i den stoffkombinasjonen er hemmelige, kan han ikke vurdere om det er realistisk med et produkt som kan fjerne dyskinesiene.

– Det vil i så fall være en betydelig forbedring av pasientenes behandling. Men en del av meg tenker at det ville være merkelig at folk som arbeider med dette til daglig, ikke skulle ha sett denne muligheten før. Men danske forskningsinitiativer innenfor Parkinsons sykdom er alltid velkomne, og det er stort behov for dette.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no