Det er mye bra med brettspill.

Vi vet for eksempel at de skjerper hjernen. En studie fra 2019 viser at folk som spilte mye spill da de var barn, var bedre til å tenke da de ble 70.

Det viser seg også at brettspill lurer oss til å droppe fordommene våre. Barn som spilte en type brettspill, valgte i mindre grad typiske kjønnsroller etterpå.

Til og med vikingene brukte brettspill til å trimme hjernen. Forfedrene våre krysset sverd i et brettspill som krevde både kløkt og intellekt, ifølge en artikkel fra Forskningsrådet på forskning.no.

Nå viser en ny studie fra Chile at brettspillene gjør barn flinkere til å regne.

les også

Språket i oppgaven kan avgjøre om eleven forstår matteprøven

Både pluss og minus, gange og deling

Barna som deltok i studien, var mellom tre og ni år gamle. Brettspillene de spilte, var tallbaserte, slik som Stigespillet og Ludo.

Spillene gjorde barna flinkere til å telle, legge til og trekke fra og til å forstå om et tall er høyere eller lavere enn et annet.

– Å spille brettspill kan være en god strategi for å lære seg både elementær og komplisert matte, sier Jaime Balladares fra Pontificia Universidad Católica de Chile i en pressemelding.

Han er en av forskerne bak studien og mener barn kan ha nytte av å spille et par ganger i uken sammen med en barnehagelærer eller lærer.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Early Years.

– Bør brukes mer på norske skoler

Elin Reikerås er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger.

Hun er positiv til både brettspill og den nye studien.

– Brettspill inneholder mye telling, tall og rekkefølge. Dette er en god måte å lære matematikk på, skriver hun i en epost til forskning.no.

Reikerås mener brettspillene som beskrives i studien, kan ha samme betydning for barns matematikkutvikling som bøker har for leseutviklingen.

– Skolen burde ta dem i bruk i større grad enn de gjør i dag.

Yatzy som hjemmelekse

Hun foreslår at elevene får brettspill som hjemmelekse: Spill to runder Yatzy med en voksen og ta med yatzyarkene på skolen i morgen.

– Det kan gi like mye læring som standard regneoppgaver. I tillegg kan det skape en glede for matematikk, ifølge Reikerås.

– Selvfølgelig bør spill som er tilpasset alder, også brukes i barnehagen, noe barnehagene allerede gjør.

Spilte i 20 minutter

Studien er en såkalt kunnskapsoppsummering. Det betyr at forskerne tok for seg studier som allerede finnes om brettspill og oppsummerte funnene i en egen studie.

Den er basert på til sammen 19 studier fra år 2000 fram til i dag og tar for seg barn mellom tre og ni år. Bortsett fra én studie, handler alle om forholdet mellom brettspill og barnas matteegenskaper.

Alle barna fikk et opplegg der de spilte brettspill i gjennomsnitt to ganger i uka i cirka 20 minutter. Slik holdt de på i en og en halv måned.

Det var stort sett lærere, terapeuter og foreldre som spilte sammen med dem.

Ble testet i mattekunnskapene

Alle barna ble testet i matte både før og etter de begynte å spille brettspill.

Forskerne delte matteegenskapene inn i flere kategorier, som for eksempel enkel tallforståelse. Det går blant annet ut på å kunne navngi tall og forstå at det ene tallet er høyere eller lavere enn det andre.

De andre kategoriene gikk på dypere forståelse, slik som pluss og minus, gangetabellen og generell interesse for matematikk.

Barna som spilte brettspill, ble sammenliknet med barn som ikke spilte i det hele tatt.

Resultatene viste at brettspillbarna ble flinkere i cirka halvparten av oppgavene de løste etterpå. Og en av tre ble bedre i matte sammenliknet med de som ikke spilte brettspill.

Referanse:

Jaime Balladares m.fl: The effects of board games on math skills in children attending prekindergarten and kindergarten: A systematic review. Early Years. Juli 2023. Sammendrag. 

les også

400 år gamle brettspill ble spilt på omtrent samme måte som i dag

LES OGSÅ

De som spilte brettspill og kort, hadde et skarpere sinn da de ble eldre