Det finnes holdepunkter for at enkelte typer tilbereding kan være uheldig, som steking og grilling. Men dette gjelder alle typer kjøtt, og ikke bare det røde, ifølge forskerne. (Foto: Colourbox.com)
Ikke kreft av å spise rødt kjøtt likevel?
Helsemyndighetene mener vi bør begrense spising av rødt kjøtt. Men forskningen gir usikre svar, ifølge en gruppe norske og internasjonale eksperter.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De offisielle norske kostrådene anbefaler at vi skal begrense spising av rødt kjøtt og behandlet kjøtt til 500 gram i uka.
Grunnlaget for anbefalingen er forskning som tyder på at mye slikt kjøtt kan gi en økt risiko for tarmkreft. Koblingen er overbevisende, mener et ekspertpanelt nedsatt av The World Cancer Research Fund.
Men nå har 23 forskere fra Norge og utland, gått gjennom hva slags studier som finnes på feltet, og skrevet en artikkel i tidsskriftet Meat Science, der de trekker fram usikkerhetene på fagfeltet.
De konkluderer med at forskningen ikke har sikre svar på om rødt kjøtt og behandlet kjøtt i seg selv gir tarmkreft. De skriver at vi trenger et bedre grunnlag for kostholdsanbefalinger om rødt kjøtt og behandlet kjøtt.
Teorier
En teori om hva som kan forklare hvorfor rødt kjøtt og behandlet kjøtt er farlig er at det inneholder stoffer som kan gjøre skade på arvestoffet vårt og øke risikoen for at det dannes kreftceller, såkalte karsinogener.
Man har også lurt på om det kan være slik at behandlet kjøtt, som bacon, salami, røkt skinke og pølse, samt farseprodukter, er skadelig fordi jernet i kjøttets muskelfibre kan virke lokalt i tarmen, og fordi jern er skadelig i fri form.
Kanskje er det faktisk en direkte årsakssammenheng mellom det røde kjøttet i vestlige matkulturer og en økt risiko for å få tarmkreft, men sammenhengen man ser i studier kan også være villedende fordi andre faktorer kan påvirke risikoen, innvender forskerne i Meat Science.
Det er flere usikkerheter med studiene, skriver de i artikkelen. Den ene er at resultatene spriker voldsomt.
Studier på dyr og mennesker
Enkelte studier av hvorvidt det å spise rødt kjøtt og behandlet kjøtt gir økt risiko for tarmkreft, viser at det gjør nettopp det, mens andre viser ingen effekt. I tillegg finnes det undersøkelser som ikke finner en sammenheng.
Studiene på mennesker har ofte svakheter fordi de er gjort blant mennesker fra hele verden, av forskjellig kjønn. Kanskje husker de heller ikke alltid hva de har spist til enhver tid, innvender forskerne bak den nye artikkelen.
Artikkelen er et resultat av en workshop om nettopp forskningen på rødt og behandlet kjøtt og koblingene til tarmkreft.
Behandlet kjøtt er også koblet til tarmkreft i en del studier. (Foto: Colourbox)
Å kartlegge om mennesker får kreft av kostholdet sitt eller ikke, kan dessuten ta mange år, og studiene er dyre å gjennomføre. Derfor bruker forskerne ofte dyr i eksperimentene sine, og forsøk på rotter og mus er vanlig.
Rødt kjøtt
I norske myndighetenes kostholdsanbefalinger blir rødt kjøtt definert som svin, storfe, sau, og geit.
Ifølge artikkelen som nå publiseres i Meat Science, er ulike kategoriseringer i bruk, til forvirring for allmennheten.
I noen tilfeller bruker man begrepet rødt kjøtt, hvis det er rødt før de blir tilberedt. Hvis det er blekt før det tilberedes, regnes det som hvitt.
Ifølge denne definisjonen er rødt kjøtt storfe, lam og noen ganger svin. Hvitt kjøtt er fjærkre, fisk og noen ganger svin.
Noen mener at rødt kjøtt kommer fra pattedyr. Fugler med mye mørkt kjøtt, blir noen ganger ansett for å være rødt, selv om det er blekt før tilbereding.
Generelt kjennetegnes rødt kjøtt ved at det har mye av proteinet myoglobin, som gir mørk farge, men terskelen for hvor mye det må være for å defineres som rødt, er ikke fastslått.
Kilde:
The role of red and processed meat in colorectal cancer development: A review, based on findings from a workshop
Det gir raskere resultater og er billigere. Men disse studiene har også svakheter, skriver forskerne.
Urealistiske dyrestudier
En av forskerne som var med i workshopen er Bjørg Egelandsdal ved Institutt for Kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet, NMBU.
Annonse
En viktig innvending fra forskergruppa er at studiene som ser på sammenhengen mellom kjøttet og sykdommen ikke kan si om kjøttet er årsak til tarmkreft, ifølge henne.
En annen er at dyrestudien ikke klarer gjenspeile et kosthold som et kjøttetende menneske har.
- De negative resultatene man ser i dyremodeller hva gjelder tarmkreft forutsetter en diett som mangler viktige og nødvendige mikrostoffer, skriver hun til forskning.no i en e-post.
Men er det er da fortsatt riktig å anbefale å begrense spising av rødt kjøtt?
Ingen i Helsedirektoratet, som gir ut anbefalingene for kosthold til den norske befolknigen, hadde mulighet til å kommentere studien.
- Når man gir kostråd til befolkningen får man ikke kommunisert usikkerhetene man ser i forskningsverdenen, sier Helle Margrete Meltzer ved Folkehelseinstituttet.
Hun er den ene av to forskere som representerte Norge i prosjektgruppa for de nordiske kostrådene som kom ut i fjor.
De nordiske kostrådene, i tillegg til de norske anbefalingene fra 2011, har lagt grunnlaget for de nye offisielle norske anbefalingene som ble lansert tidligere i år.
Alle tre publikasjoner anbefaler å begrense inntaket av rødt kjøtt.
En enorm mengde studier, blant annet oppsummeringsstudier, ble oppsummert før de norske kostrådene skulle komme ut i 2011.
Dette, i tillegg til internasjonale anbefalinger, gjorde at ernæringsmyndighetene bestemte å anbefale et maksimalt inntak av rødt og behandlet kjøtt, på 500 gram i uka.
- Får ikke formidlet usikkerhet
- Man er ikke utrygge på rådet om å begrense rødt og behandlet kjøtt til 500 gram i uka, ut i fra kunnskapen som kom fram i forskningsoppsummeringene, sier Meltzer.
Samtidig sier hun at man bare kan være så trygg som det forskningen på det gjeldende tidspunktet tillater. I forskningen er det som regel usikkerhet, og denne kan man lese om i rapportene som følger kostrådene.
Men om den jevne nordmann leser denne tykke rapporten er imidlertid tvilsomt.
Hun vil ikke være med på at den nye artikkelen om usikkerhetene i forskningen på rødt kjøtt og tarmkreft kan oppfattes som noen innvending mot kostrådene.
- Forskerne kommer ikke med noen ny informasjon her, men med en god nyansering av forskningsresultatene om kjøtt og tarmkreft.
- Det er ingen grunn til å blåse dette opp som en uenighet.
- Til de som nå spør seg om de fortsatt bør begrense inntaket av rødt kjøtt og behandlet kjøtt til 500 gram i uka – bør de det?
- Ja, det mener jeg.
Hvordan forholde seg til rødt kjøtt?
Annonse
Sammen med negativ medieomtale av rødt kjøtt, bidrar forskningsrapporter til at forbrukerne er blitt mer kritiske til slike produkter, til tross for at kjøtt er den fremste proteinkilden i den vestlige dietten, skriver forskerne bak den nye artikkelen.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
Og hvorfor finner en del studier en kobling mellom rødt kjøtt og behandlet kjøtt, og risiko for tarmkreft? Forskerne kommer med en del hypoteser i den nye artikkelen.
Mye av det vi finner i kjøtt er sunt for oss, men får vi i oss veldig for store mengder av disse stoffene, kan dette kanskje gi en ubalanse i kostholdet, som i sin tur skaper en risiko for kreft i endetarm og tykktarm, foreslår forskerne.
Hvis du har et kosthold som er fattig på kalsium og antioksidanter, kan kanskje dette gjøre deg sårbar for kjøttspising, fordi stoffene i kjøttet ikke veies opp for i tarmen.
Enkelte dyrestudier tyder på at et kosthold med lite kalsium, kombinert med høyt inntak av rødt kjøtt, kan gi risiko for tarmkreft.
Det finnes også et visst grunnlag for å mene at det å ha en god tarmflora kan være en fordel for å virke mot skadene som rødt og behandlet kjøtt kanskje gjør.
I tillegg kan det lønne seg å få i seg nok fiber fra frukt og grønnsaker.
Det kan også se ut til at tilberedingen kan ha en påvirkning på risiko. Steking og grilling er blitt knyttet til dannelsen av kreftdannende kjemikalier. Dette gjelder alt kjøtt, og kan derfor ikke brukes som et argument mot å spise rødt kjøtt.
