Morsmelk er spesialtilpasset nettopp spedbarnets behov, og det finnes mange studier som taler for at amming er bra for barnets helse. Derfor oppfordres nybakte mødre til å holde tåteflaska unna.

For noen kan dette imidlertid være en nervepirrende affære. Når barnet fødes lager brystene bare små mengder av råmelk – kolostrum – en gulaktig væske som er full av næringsstoffer og antistoffer som babyen trenger.

• Les også: Amming beskytter mot brystkreft

Det kan ofte ta noen dager før produksjonen av vanlig morsmelk kommer skikkelig i gang. I mellomtida går spedbarnet ned i vekt. Det er helt normalt, men ikke sjelden er vekttapet ganske stort, og babyen kan bli sulten og utilpass.

Det er en stressende situasjon for foreldrene, og mange mødre bekymrer seg for om de vil få nok melk. Og det er her det lille tilskuddet av morsmelkerstatning kommer inn, ifølge Valerie Flaherman og kollegaene hennes.

Ammet lenger

Studien deres viser at babyer som får litt ekstra morsmelkerstatning i de første dagene, ser ut til å bli ammet i en lengere periode enn spedbarna som ikke får tilskudd.

Funnene peker mot at helsepersonell kanskje bør anbefale en midlertidig bruk av små mengder morsmelkerstatning når babyen går mye ned i vekt de første dagene, konkluderer forskerne.

• Les også: Amming ikke så sunt som vi tror

Bekymringer for at babyen ikke skal få nok næring er en av de vanligste grunnene til at noen mødre avslutter amminga i løpet av de første tre månedene. Men et lite tilskudd av erstatningsmelk kan lette noe av presset for mødrene, slik at de tør å fortsette å forsøke.

Forskerne understreker imidlertid at flere studier må til for å bekrefte sammenhengen.

Gikk mye ned i vekt

Undersøkelsen omfattet 40 mødre med spedbarn som var født til termin, men som hadde mistet mer enn fem prosent av kroppsvekta ett til to døgn etter fødselen. På dette tidspunktet ble deltagerne tilfeldig delt inn i to grupper.

Den ene gruppa fortsatte med bare amming. Mødrene i den andre gruppa fikk derimot gi babyene sine 10 milliliter med morsmelkerstatning etter hver amming. Tillegget ble gitt med en sprøyte, for å unngå at barnet vennet seg til tåtesmokk.

Når mammaens melkeproduksjon tok seg opp, mellom to til fem dager etter fødselen, sluttet hun med erstatningstillegget.

Så hvordan gikk det med de to gruppene etter ei uke?

Mål om mer amming

Resultatene viste at alle babyene fortsatt fikk morsmelk. Men interessant nok så det ut til at færre av barna som hadde begynt med litt morsmelkerstatning, fortsatt fikk et slik tillegg, sammenlignet med barna som bare hadde ammet. 

Blant barna som hadde fått erstatning i starten var det faktisk bare 10 prosent som hadde drukket morsmelkerstatning i løpet av det siste døgnet. Til sammenligning fikk 47 prosent av babyene som startet med bare morsmelk nå erstatning.

• Les også: Amming gir ikke hengepupper

Etter tre måneder ammet 79 prosent av mødrene som hadde gitt spedbarnet sitt et tidlig tillegg, mens bare 42 prosent av kun-morsmelk-gruppa gjorde det samme, skriver forskerne.

De påpeker at dette bare er en liten studie, og at større undersøkelser må gjøres før man kan si noe sikkert om teknikken.

Men nå har vi likefullt den første undersøkelsen som viser at riktig bruk av morsmelkerstatning kan bidra til å oppnå målsettingen om å hjelpe mødre til å amme lenger.

Referanse:

V. J. Flaherman, J. Aby, A. E. Burgos, K. A. Lee, M. D. Cabana, T. B. Newman, Effect of Early Limited Formula on Duration and Exclusivity of Breastfeeding in At-Risk Infants: An RCT, Pediatrics, 1. juni 2013; 131