– Tyranner ville ikke hatt makt om ikke følgerne støtter dem. Vi ser ofte på lederne for å forklare lederskap, men vi bør også se på tilhengerne, sier forskeren bak en amerikansk studie om ledelse.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)
Hvorfor godtar vi tyranniske sjefer?
En studie viser at de som har vokst opp i en familie med mye konflikter, godtar ledere med tyranniske trekk. – Det er stor forskjell på hva folk opplever som god ledelse, sier norsk ekspert.
Dette er trekk vi sjeldent verdsetter hos våre venner. Men hvorfor støtter noen av oss ledere med slike trekk?
– Vi ser det hele tiden, at den svært ubehagelige lederen stiger til toppen, men vi vet ikke så mye om hvorfor, sier Dayna Herbert Walker ved San Francisco State University, i en pressemelding.
Hun står bak en ny studie om ledere, som er publisert i Journal of Leadership & Organizational Studies.
– Tyranner, enten de er i styrerommet eller i politikken, ville ikke hatt makt om ikke følgerne støtter dem. Vi ser ofte på lederne for å forklare lederskap, men vi bør også se på tilhengerne, sier Walker.
Nå har hun lagt fram funn som tyder på at det å vokse opp i en konfliktfylt familie, kan gjøre oss til tilhengere av tyranniske ledere.
Bør en god leder være krevende?
Walkers forskergruppe brukte data fra en studie som har gått over mange år: The Fullerton Longitudinal Study. Denne studien har fulgt 130 personer siden 1979.
Ungdommene ble i 1996 spurt om familielivet sitt. Var det kjefting, kritikk eller fysisk vold? Tyve år senere, i 2016, ble deltakerne spurt om hvordan de så på ledelse.
Forskerne satte opp en rekke egenskaper de mener beskriver en tyrann: autoritær, pågående, dominerende, manipulerende, maktsugen, innbilsk, høyrøstet, egoistisk, uforskammet og krevende. Så ba de deltakerne vurdere på en skala om en god leder burde ha mye, lite eller ikke noe av de ulike egenskapene.
- Vi ønsket å få fram hvilke egenskaper deltakerne mener en god leder bør ha, sier Walker.
Konflikt hjemme gir aksept for dårlige ledere
Da forskerne sammenlignet dataene om familieliv og ledelse, fant de en sterk sammenheng mellom de som fortalte om konflikt i barndomshjemmet og de som mente at en god leder kunne ha tyranniske egenskaper.
De med høyt konfliktnivå hjemme, foretrakk langt oftere negative egenskaper hos ledere, enn deltakere som meldte om lite konflikt i barndommen.
Walker sier i pressemeldingen at det i dysfunksjonelle familier ofte kan være rollemodeller med tyrannisk adferd. Dette kan forme et senere syn på ledere.
– Det er en kjempeinteressant studie, sier Leo Kant, som er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi. Han jobber ved stiftelsen AFF og var tidligere universitetslektor på Universitetet i Bergen.
Destruktive ledere
Kant forklarer at tyrannisk lederadferd kan ses på som en underkategori av destruktiv lederadferd, som kan være aktiv og passiv. Den amerikanske studien har sett på en aktiv form for destruktiv lederadferd.
Annonse
Han synes tilnærmingen er spennende, det at forskerne så på hva som skjer tidlig i livet til folk som foretrekker ledere med destruktiv adferd.
– Studien handler ikke om hva som får en leder til å gjøre noe tyrannisk, men hva som gjør at folk tolererer det, eller opplever det som OK, sier Kant til forskning.no.
– Den stiller fundamentale spørsmål om hva er det med oss, med flokken, med følgerne, med medarbeiderne, som gjør at vi har en preferanse for den ene eller andre lederadferden. Særlig om den fører oss på avgrunnens rand, eller til og med over den.
Leo Kant er psykolog og jobber som seniorkonsulent ved stiftelsen AFF, som driver lederutvikling.(Foto: Meredith Andrews)
Funnene kan også bidra til å forklare hvorfor slike ledere appellerer til noen ansatte.
Tåler mer i krisetider
Forskningen har vist at folk i krisetider kan begynne å tolerere såkalte sterke menn og ledere med tyranniske tendenser, ifølge Kant.
– Jeg har jobbet med beredskap og kriseledelse, blant annet i offshoremiljøet. I krisesituasjoner blir folk mer villige til å akseptere autoritær adferd, som de i fredstid ikke ville gjort, sier Kant.
Han peker på at hvor grensen går for folk, påvirkes av situasjonen de er i. Folk kan endre normer over tid. Det forklarer hvordan enkelte politikere kan få støtte.
Trump passer inn
Kant mener studien kommer på et aktuelt tidspunkt. Han synes de negative egenskapene som forskerne bruker for å beskrive en tyrann, passer godt på Donald Trump.
– Det er jo check, check, check, check. Han har denne type lederadferd, det er jo helt åpenlyst, sier Kant.
Også hos Brasils Bolsonaro og Ungarns Orbán mener han at den tyranniske lederstilen går igjen.
Annonse
– Og det er jo folk som har stemt fram disse lederne. Så dette er viktige spørsmål å stille, mener Kant.
Lederpsykolog Kant advarer mot macho-idealene. De kan fungere om alt er fredelig, men i konfliktsituasjoner blir de mer problematiske for en organisasjon eller et samfunn.
Donald Trump har fått mange reaksjoner på sine dominerende håndtrykk. Her er han sammen med Brasils president Jair Bolsonaro, som har fått kallenavnet «Tropenes Trump». Kant mener begge de to folkevalgte lederne har trekk som kan fremstå som tyranniske.(Foto: Shealah Craighead)
Lærdommer
Kant sier at studien også viser at det er stor forskjell på hva folk synes er bra ledelse.
Han trekker frem at 33 prosent av deltakerne i studien støttet lederprofiler som lå høyt på tyrann-skalaen. Det stemmer med hans egen forskning.
– Men det meste av den destruktive lederadferden skjer rett over streken, sier han.
Jo lenger vekk fra streken ledere går, jo mer enige er folk i at adferden deres er tyrannisk.
– Ledere bør tenke over at folk er forskjellige. Noen kan oppleve at du tråkker over streken, mens andre kan synes at det du gjør er helt greit. Hvis du ønsker å være en leder for alle, skal du være litt forsiktig, sier Kant.
Referanse:
Walker, D. mfl: Who Might Support a Tyrant? An Exploration of Links Between Adolescent Family Conflict and Endorsement of Tyrannical Implicit Leadership Theories. Journal of Leadership & Organizational Studies (2020) (Sammendrag)
