I tillegg får de gode og friske grønnsaker. Jo mer aktive de er, jo lykkeligere oppgir de at de blir. 

Forsker Anna Birgitte Milford fra NIBIO har analysert svarskjema fra 390 andelshavere i 45 ulike andelslandbruk i Norge. 

Målet med spørreundersøkelsen var å lære mer om hvilke erfaringer folk har med å være en del av et andelslandbruk. Hensikten er å optimalisere driftsformen mest mulig.

– Overraskende mange, nesten 80 prosent, svarte at det å være en del av et andelslandbruk ga dem økt livskvalitet. Det sier mye om at man får mer enn grønnsaker igjen for medlemskapet. Denne effekten fortjener å bli løftet fram, sier Milford.

Hva er et andelslandbruk?

Å dyrke egne grønnsaker er ikke alltid så lett. Særlig ikke om du verken har jord eller peiling på hvordan du skal begynne. 

Ved å kjøpe deg inn i et andelslandbruk kan du være med å dyrke det meste av ditt eget forbruk av grønnsaker og få hjelp av erfarne dyrkere.

– Mange andelslandbruk drives av en bonde som eier jorda og alt nødvendig jordbruksutstyr. Bonden har ansvaret for den daglige drifta. Medlemmene får beskjed når det er på tide med dugnad underveis i vekstsesongen og når ulike grønnsaker er modne for høsting, forteller Milford.

– Andelshaverne, som medlemmene kalles, betaler for sin andel av det som dyrkes i forkant av sesongen. Slik deler bonden og medlemmene på risikoen for avlingstap. Det kan komme av dårlig vær eller andre uforutsette hendelser.

Det finnes også andre måter å drive andelslandbruk på. Noen er mer forbrukerdrevet. Det vil si at medlemmene har mer styring og dyrker jorda selv. De kan også leie inn en gartner som følger opp i hverdagen. 

Det betyr også at medlemmene tar kostnadene med å leie jord og kjøpe utstyr.

Stikk fingrene i jorda

I spørreundersøkelsen oppgav nærmere 40 prosent at de har fått bedre fysisk helse. Over 50 prosent har fått bedre psykisk helse. 

Hvorfor opplever så mange at de får høyere livskvalitet? Hvor kommer denne lykkefølelsen fra? Det dreier seg om mye mer enn bare gode grønnsaker, mener forskeren.

– Det handler om det sosiale fellesskapet og gleden av å være ute og dyrke selv, se ting vokse, ha hendene i jorda. Denne opplevelsen betyr mye mer for mange enn bare det å kjøpe seg grønnsaker, forteller Milford.

I kommentarfelt i spørreundersøkelsen har mange andelshavere beskrevet hva som ligger bak følelsen av økt livskvalitet. Milford drar fram et lite utvalg:

«Fantastisk sted å være og jobbe i hyggelig selskap. Ikke press på å levere – fokus på å lære, være sammen, ha det hyggelig ved bålplassen.»

«… mer nærhet til natur og matproduksjon, lett å savne det i en by.»

«Kunne stikke fingrene i jorden og ikke bare trykke på et tastatur.»

Mer grønnsaker på menyen

Rundt 70 prosent av andelshaverne svarte også at de har fått bedre spisevaner etter at de ble medlemmer.

– Overraskende mange svarte at de har begynt å spise mer og andre typer grønnsaker enn tidligere. Det handler nok om at man får med seg mer varierte grønnsaker hjem og at man får et bevisst forhold til å bruke dem i matlagingen, mener Milford.

Hun forteller at bare en liten andel nordmenn spiser så mye grønnsaker som helsemyndighetene anbefaler. 

– Derfor er det veldig positivt for folkehelsa dersom medlemskap i andelslandbruk fører til at folk spiser mer grønnsaker.

Forskeren er opptatt av hvordan man kan motivere større deler av befolkningen til å spise mer grønt, samt til å melde seg inn i andelslandbruk.

– Vi må lage forretningsmodeller som er fristende også for dem som ikke har grønnsaker som en del av den daglige kosten. Det kan være i form av enklere leveringsavtaler og betalingsmetoder, sier Milford.  

Hun mener man kanskje må legge mer vekt på inspirerende oppskrifter og kurs i matlaging som en del av pakken. 

– Dette vil være et interessant forskningsfelt videre.

Et ønske for framtiden

Milford mener spørreundersøkelsen viser at andelslandbruk kan ha positive ringvirkninger for folkehelsa. Likevel er dette en driftsform som faller utenfor samfunnets støtteapparat.

– Andelslandbruk faller mellom alle stoler og får verken støtte fra helsemyndighetene, landbruksmyndighetene eller miljømyndighetene. Det betyr at andelshaverne spleiser på hele risikoen med avlinga og må betale for ett års produksjon, også om avlinga går dårlig. Du må ha litt overskudd for å kunne ta denne risikoen, mener Milford.

Et ønske for framtiden er at slike driftsformer blir anerkjent for den samfunnsnytten de gir, og at de kan motta offentlig støtte for sitt bidrag til bedre fysisk og psykisk folkehelse.

Se NIBIO Prosjektside – URBANFARMS 

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Hvordan vi hugger skogen kan ha mye å si

• 

  Slik skil du mellom markblomar og ugras tidleg på våren

• 

  Slik skal de sikre en mer bærekraftig håndtering av planteavfall fra blomsterhandelen

• 

  Hundre år gammel skog gir ny kunnskap om ulike former for hogst

• 

  Forskarar vil verne granskogen med ei duft av sjasmin

• 

  Forskere mener genredigering har et enormt potensial, men at reglene er for strenge: – Risikoen er minimal

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER