– Vi stiller spørsmål ved noen grunnleggende antakelser rundt lærervurdering som et ledd i å synliggjøre det som skjer i klasserommet.

Det sier forsker Silje Kristin Gloppen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo (UiO). 

Sammen med kollega Judit Novak har hun saumfart utredninger for å finne ut hvordan begrepet lærervurdering har oppstått i norsk utdanningspolitikk. Videre har de sett på hvordan det tar form i politiske forslag.

Det er mye snakk om hvordan elevresultater måles, men mindre om hvordan lærerne vurderes.

Gloppen frykter at feil måter å vurdere lærerne på kan skremme folk fra yrket og hindre lærernes medvirkning.

Skal gjøre at elevene oppnår bedre resultater

– Selve begrepet lærervurdering har ikke fått fotfeste i norsk utdanningspolitikk. Begrepet er omdiskutert, sier Gloppen.

Lærervurdering skal i tillegg til å utvikle lærernes praksis, gi skoleeiere og rektorer informasjon om lærernes evner til å oppnå bedre læringsresultater. Altså en systematisering av kunnskapen om hva slags undervisning som fungerer og hva som ikke fungerer.

– Et økende fokus på elevers læringsresultater har ført til mer fokus på lærernes betydning for elevenes læring, sier hun.

Hun legger til at i den politiske debatten legges det imidlertid mest vekt på at lærervurdering skal bidra til å utvikle profesjonen. Det skal rett og slett hjelpe lærere til å bli bedre lærere.

Skolevandringer som metode

Skolevandringer er et eksempel på lærervurdering som tas i bruk i norsk skole. Her går skoleledere inn i klasserommet for å observere undervisningen. Målet er å bidra til å forbedre lærerens måter å undervise på.

– Vi vet at slik observasjon kan være gunstig for de lærerne som motiveres av tilbakemeldinger på egne prestasjoner i klasserommet. Mer uerfarne lærere eller lærere som underviser i utfordrende klasserom, kan oppleve denne typen observasjoner som en tilleggsbelastning.

Hvorvidt skolevandring skal virke utviklende, handler om gjensidig tillit og om hvordan det følges opp både før og etter, sier Gloppen.

Det er riktignok ikke bare skoleledere som har interesse av lærervurdering.

– Noen former for lærervurdering brukes av politikere for å evaluere undervisning og lærere, sier Gloppen.

I USA, for eksempel, brukes elevresultater for å vurdere hvilket bidrag den enkelte lærer gir til elevenes læringsutbytte. Tanken er at denne informasjonen kan brukes til å beholde og promotere lærere med de beste resultatene og for å luke ut de dårlige, forteller hun.

Et verktøy lærere kan bruke

Gloppen fremhever at det er mulig å skape en kultur for at lærervurdering blir noe lærerne har nytte av og ikke bare en vurdering.

– En slik type vurdering kan være kollegaveiledning. Det ser ut til å bli viktigere og viktigere på mange skoler, sier hun.

Ved kollegaveiledning skal kolleger bidra til hverandres kompetanseutvikling. Det gjør de ved å ta utgangspunkt i utfordringer i lærerens hverdag.

– Vi ser at selve begrepet lærervurdering og hvordan dette forstås, ofte bestemmer hvordan verktøyet brukes. Det er stor forskjell på å vurdere en undervisningspraksis og å vurdere i hvilken grad læreren bidrar til økte resultater på en gitt test, påpeker Gloppen.

− Viktig å vite om fallgruvene i læreryrket

OECDs internasjonale studie av undervisning og læring, TALIS-undersøkelsen, har løftet frem at norske lærere savner tilbakemeldinger på arbeidet sitt. 

Spørsmålet da blir hva slags tilbakemeldinger de bør få, i hvilke former og på hvilke måter.

– Det er usikkert om mer vurdering er veien å gå i Norge om det er bedre lærere vi vil ha, sier Gloppen.

Rekrutteringen til læreryrket er svak. Men skal en inn og vurdere lærernes praksiser i klasserommet, kan det bli sårbart.

– Vi må stole på at lærerne våre gjør sitt beste, påpeker hun.

Hun legger imidlertid til at for at lærerne skal få nye ideer og inspirasjon til å favne alle elever i et klasserom, må de gis tid og muligheter til å utvikle seg uten at de opplever seg mistrodd.

Hun sier at det også er viktig å granske hvordan det snakkes om lærervurdering. Vi må vite om fallgruvene som kan føre til at færre og færre ser på yrket som attraktivt.

Tverrpolitisk enighet

– Det mest overraskende med funnene i studien var å se at hvem som styrer landet, ikke påvirker hvordan en bruker begrepene knyttet til lærervurdering i dokumentene vi har studert, sier Gloppen.

Forskeren sier at høyresida på mange måter har ledet an i samtalen. Den går ut på å bruke kvantitative data sammen med ansvarliggjøring av den enkelte lærer. 

– Men vi ser i praksis at politisk farge ikke har noen betydning for å snakke om lærervurdering som et middel til å nå et mål om bedre kvalitet i skolen, poengterer Gloppen.

– De politiske dokumentene vi har analysert, viser at venstresida ikke har vært nevneverdig opptatt av å tilbakevise høyresidas underliggende ideer og språkbruk innenfor dette området, sier hun.

Hun legger til at ideer som ansvarliggjøring og markedsstyring har blitt foreslått også under regjeringer som kan plasseres på venstresida.

Hvem får ordet i norsk skolepolitikk?

En begrunnelse for å måle lærernes undervisning er at dette bidrar til å ansvarliggjøre alle ledd i skolesystemet. Og kanskje særlig lærerne selv.

– Det handler grunnleggende om hvem som får ordet i norsk skolepolitikk. Hvordan kan vi inkludere helt vanlige lærere? spør Gloppen.

Dette blir særlig viktig for å utforme utdanningssystemet og bestemme hvordan skolene skal drives.

– På sikt kan hvordan det snakkes og skrives om lærervurdering, endre måten vi tenker rundt lærere, læring og skole på, sier hun.

Hvordan kan vi forbedre norsk skole?

Lærervurdering henger også sammen med at OECD trenger informasjon fra medlemslandene for å vurdere forskjellige utdanningssystemer.

– Og det har vist seg at jo større land, jo større behov for data. Men greier disse dataene å fange det norske lærere holder på med? spør Gloppen.

Og skal vi bruke tid og ressurser på å videreutvikle kvantitative måleverktøy som kan være unøyaktige, eller skal vi se på andre muligheter for å bidra til å forbedre norsk skole? spør forskeren.

– Hvis vi skal sikre at vi ikke går i de samme fellene som andre land har gjort, der vi ser at lærervurdering bidrar til en flukt fra yrket, tror jeg heller vi bør se på hva som finnes av praksiser fra før og videreutvikle disse.

– Her kan mer og bedre veiledning av og med lærere være en mulig vei å gå fremover, sier Gloppen.

Referanse:

Silje Kristin Gloppen og Judit Novak: Making teachers by policy? The case of teacher evaluation in Norwegian education. Scandinavian Journal of Educational Research,  2023. Doi.org/10.1080/00313831.2023.2192747

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – De første vårblomstene er rene gledesspredere

• 

  Sykdom i tennenes støttevev har sammenheng med helsa

• 

  Fleire samar, kvener og skogfinnar prøver no å ta språket sitt tilbake

• 

  Fastleger registrerte færre lange konsultasjoner etter forskningseksperiment

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER