Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Selve begrepet lærervurdering har ikke fått fotfeste i norsk utdanningspolitikk. Begrepet er omdiskutert, sier forsker.
(Illustrasjonsfoto: Johner Images/Shutterstock/NTB)
Hvordan skal lærerne vurderes?
Forsker Silje Kristin Gloppen frykter at feil måter å vurdere lærerne på kan skremme folk fra yrket.
– Vi stiller spørsmål
ved noen grunnleggende antakelser rundt lærervurdering som et ledd i å
synliggjøre det som skjer i klasserommet.
Det sier forsker Silje Kristin Gloppen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo (UiO).
Sammen med kollega Judit Novak har hun saumfart utredninger for å finne ut hvordan begrepet lærervurdering har oppstått i norsk utdanningspolitikk. Videre har de sett på hvordan det tar form i politiske forslag.
Det er mye snakk om hvordan elevresultater måles, men mindre om hvordan lærerne vurderes.
Gloppen frykter at feil måter å vurdere lærerne på kan skremme folk fra yrket og hindre lærernes medvirkning.
Skal gjøre at elevene oppnår bedre resultater
– Selve begrepet lærervurdering har ikke
fått fotfeste i norsk utdanningspolitikk. Begrepet er omdiskutert, sier
Gloppen.
Lærervurdering skal i tillegg til å utvikle
lærernes praksis, gi skoleeiere og rektorer informasjon om lærernes evner til å
oppnå bedre læringsresultater. Altså en systematisering av kunnskapen om hva
slags undervisning som fungerer og hva som ikke fungerer.
– Et økende fokus på elevers læringsresultater
har ført til mer fokus på lærernes betydning for elevenes læring, sier hun.
Hun legger til at i den politiske debatten legges det
imidlertid mest vekt på at lærervurdering skal bidra til å utvikle profesjonen. Det skal rett og slett hjelpe lærere til å bli bedre lærere.
Skolevandringer som metode
Skolevandringer er et eksempel på
lærervurdering som tas i bruk i norsk skole. Her går skoleledere inn i
klasserommet for å observere undervisningen. Målet er å bidra til å forbedre
lærerens måter å undervise på.
– Vi vet at slik observasjon kan være
gunstig for de lærerne som motiveres av tilbakemeldinger på egne prestasjoner i
klasserommet. Mer uerfarne lærere eller lærere som underviser i utfordrende
klasserom, kan oppleve denne typen observasjoner som en tilleggsbelastning.
Hvorvidt skolevandring skal virke
utviklende, handler om gjensidig tillit og om hvordan det følges opp både
før og etter, sier Gloppen.
Det er riktignok ikke bare skoleledere som
har interesse av lærervurdering.
– Noen former for lærervurdering brukes av
politikere for å evaluere undervisning og lærere, sier
Gloppen.
I USA, for eksempel, brukes elevresultater
for å vurdere hvilket bidrag den enkelte lærer gir til elevenes læringsutbytte.
Tanken er at denne informasjonen kan brukes til å beholde og promotere lærere
med de beste resultatene og for å luke ut de dårlige, forteller hun.
Et verktøy lærere kan bruke
Gloppen fremhever at det er mulig å skape
en kultur for at lærervurdering blir noe lærerne har nytte av
og ikke bare en vurdering.
– En slik type vurdering kan være
kollegaveiledning. Det ser ut til å bli viktigere og viktigere på
mange skoler, sier hun.
Ved kollegaveiledning skal kolleger bidra til hverandres kompetanseutvikling. Det gjør de ved å ta utgangspunkt i
utfordringer i lærerens hverdag.
– Vi ser at selve begrepet lærervurdering og hvordan dette forstås, ofte bestemmer hvordan verktøyet brukes. Det er stor
forskjell på å vurdere en undervisningspraksis og å vurdere i hvilken grad
læreren bidrar til økte resultater på en gitt test, påpeker Gloppen.
−
Viktig å vite om fallgruvene i læreryrket
OECDs internasjonale studie av undervisning og læring, TALIS-undersøkelsen, har løftet frem at
norske lærere savner tilbakemeldinger på arbeidet sitt.
Spørsmålet da blir hva
slags tilbakemeldinger de bør få, i hvilke former og på hvilke måter.
– Det er usikkert om
mer vurdering er veien å gå i Norge om det er bedre lærere vi vil ha, sier
Gloppen.
Rekrutteringen til læreryrket er svak. Men skal en inn og vurdere lærernes praksiser
i klasserommet, kan det bli sårbart.
– Vi må stole på at lærerne våre gjør sitt
beste, påpeker hun.
Hun legger imidlertid til at for at lærerne skal få nye ideer og inspirasjon
til å favne alle elever i et klasserom, må de gis tid og muligheter til å
utvikle seg uten at de opplever seg mistrodd.
Hun sier at det også er viktig å granske hvordan
det snakkes om lærervurdering. Vi må vite om fallgruvene som kan føre til
at færre og færre ser på yrket som attraktivt.
Tverrpolitisk enighet
– Det mest overraskende med funnene i
studien var å se at hvem som styrer landet, ikke påvirker hvordan en bruker
begrepene knyttet til lærervurdering i dokumentene vi har studert, sier
Gloppen.
Forskeren sier at høyresida på mange måter har ledet an i
samtalen. Den går ut på å bruke kvantitative data sammen med ansvarliggjøring av den
enkelte lærer.
– Men vi ser i praksis at politisk farge ikke har noen betydning
for å snakke om lærervurdering som et middel til å nå et mål om
bedre kvalitet i skolen, poengterer Gloppen.
– De
politiske dokumentene vi har analysert, viser at venstresida ikke har vært
nevneverdig opptatt av å tilbakevise høyresidas underliggende ideer og språkbruk
innenfor dette området, sier hun.
Hun legger til at ideer som ansvarliggjøring
og markedsstyring har blitt foreslått også under regjeringer som kan plasseres på
venstresida.
Hvem får ordet i norsk skolepolitikk?
En begrunnelse for å måle lærernes undervisning
er at dette bidrar til å ansvarliggjøre alle ledd i skolesystemet. Og kanskje særlig lærerne selv.
– Det handler grunnleggende om hvem som får
ordet i norsk skolepolitikk. Hvordan kan vi inkludere helt vanlige lærere? spør
Gloppen.
Dette blir særlig viktig for å utforme utdanningssystemet og bestemme hvordan skolene skal drives.
– På sikt kan hvordan det snakkes og
skrives om lærervurdering, endre måten vi tenker rundt lærere, læring og skole
på, sier hun.
Hvordan kan vi forbedre norsk skole?
Lærervurdering henger også sammen med at OECD trenger informasjon fra
medlemslandene for å vurdere forskjellige utdanningssystemer.
– Og det har vist seg at jo større land,
jo større behov for data. Men greier disse dataene å fange det norske lærere
holder på med? spør Gloppen.
Og skal vi bruke tid og ressurser på å
videreutvikle kvantitative måleverktøy som kan være unøyaktige, eller skal vi se
på andre muligheter for å bidra til å forbedre norsk skole? spør forskeren.
– Hvis vi skal sikre at vi ikke går i de
samme fellene som andre land har gjort, der vi ser at lærervurdering bidrar til
en flukt fra yrket, tror jeg heller vi bør se på hva som finnes av praksiser
fra før og videreutvikle disse.
– Her kan mer og
bedre veiledning av og med lærere være en mulig vei å gå fremover, sier Gloppen.
Referanse:
Silje
Kristin Gloppen og Judit Novak: Making teachers by policy? The case
of teacher evaluation in Norwegian education. Scandinavian Journal of
Educational Research, 2023. Doi.org/10.1080/00313831.2023.2192747
Om studien
- Forskerne har studert
offentlige utredninger i perioden 1988 til 2019 for å finne ut hvordan begreper
knyttet til lærerevaluering forekommer.
- Gloppen og Novak har gjort en såkalt diskursanalyse. Den handler om å undersøke en rekke med språklige enheter
innenfor en sammenheng.
- Sammenhengen er i dette
tilfellet offentlige dokumenter.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER