Vår nye ugrasversting
Hundekjeks har blitt en ugrasversting, spesielt i Kyst-Norge. Enkelte bygder er dekt i hvitt i blomstringstida, med redusert fôrkvalitet og endret kulturlandskap som resultat.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Gjennom de siste 50–60 årene har hundekjeks (Anthriscus sylvestris) etablert seg i grasmark i hele landet.
– Dagens utbredelse, størrelse og rike blomsterflor gjør at det neppe er noen art som har så stor betydning for jordbrukslandskapet i kyst-Norge som hundekjeksen har i dag.
Det mener forskningssjef Espen Haugland i Bioforsk Nord, som leder prosjektet ”Hvordan kontrollere hundekjeks – biologiske tiltak og fellestiltak i samfunnet”. Prosjektet settes i gang nå i vår og avsluttes i 2013.
Mangler kunnskap
Hundekjeks er utbredt på de fleste kontinent. I USA, der den betegnes som innvandrer fra Europa, er den blitt et betydelig problem.
Arten defineres nå som ondartet ugras i Canada og flere stater i USA. I Norge er ikke arten på svartlista.
Dette fører til at den ikke er underlagt den nasjonale strategien for kontroll av innvandrende arter. Det er derfor viktig at man tar regionale initiativ for å kontrollere utbredelsen, mener Haugland.
– Både bønder, offentlige forvaltningsapparat og rådgivere står i dag uten tilstrekkelige kunnskaper til å takle problemet med hundekjeks på en miljømessig forsvarlig måte.
– For at det skal skje er det avgjørende å få bedre grunnleggende biologisk kunnskap om denne arten, sier Haugland.
Problemugras
– Utbredelsen av hundekjeks har blitt et problem for hele landet, og den ene delen av prosjektet blir å samle mest mulig kunnskap om biologien for å finne best mulige kontrolltiltak.
– Det andre er å undersøke muligheten for å finne felles tiltak som kan begrense utbredelsen, sier forskningssjefen ved Bioforsk Nord.