I 150 år har barnetoget gått, med få unntak hvert år.

Barnetoget har blitt det viktigste med feiringen av nasjonaldagen. Vi samler oss alle om toget og forteller om det til utlendinger når vi skal beskrive Norge.

Barnetoget trosser regn og snøvær. Om bygda mangler korps, blir det leid inn.

Barnetoget går, selv under bombetrusler – som Sagene skole midt på åttitallet.

– Når det ikke blir barnetog i år på grunn av koronaepidemien, fremhever det enda tydeligere at vi er i en rar unntakstilstand, sier kulturhistoriker og forsker Ida Tolgensbakk ved NOVA på OsloMet.

Det å holde på tradisjoner betyr mye for folk – spesielt i krisesituasjoner.

– Mange vil da ha et sterkt behov for å være en del av et fellesskap og ikke være alene, sier Tolgensbakk.

17. mai som nasjonal dugnad

17. mai er en gigantisk blomstring av frivillig arbeid. Nesten 70 prosent av alle nordmenn deltar i et offentlig arrangement på grunnlovsdagen, viser en tidligere undersøkelse av forskningstiftelsen KIFO.

Omtrent en halv million nordmenn har oppgaver på 17. mai og gjør frivillig arbeid. Oppgavene er ofte arrangementene i nærmiljøene og leker for barna på skolegården.

– 17. mai er et samlende arrangement hvor mange mennesker er i sving. All denne aktiviteten blir jo nå lagt fullstendig på is. Når alt dette faller bort, lurer jeg veldig på hva som kommer til å skje i år, sier Tolgensbakk.

– Jeg tror vi kommer til å se i hvert fall noen utslag av sivil ulydighet, særlig med tanke på at fyll er en ganske stor del av nasjonaldagsfeiringen, både natta før og på selve dagen. Jeg vet ikke helt om vi kommer til å klare å være helt perfekte på sosial distansering den 17. mai.

Historisk feiring

Tolgensbakk tror at mange mennesker har fått føle på kroppen at de har blitt frarøvet noe under koronaepidemien. Noe som hadde vært viktig for å opprettholde en normalitet i en krisesituasjon.

Eksempler er hytteforbudet og at vi ikke har kunnet besøke våre nærmeste.

– Vi som har hjemmekontor, er frarøvet rutinene i hverdagen. Da blir ritualer og tradisjoner desto mer viktige, sier Tolgensbakk.

Hun tror vi kommer til å se mer feiring i nærmiljøet med nærmeste familie og noen kreative løsninger på 17. mai-feiringen. Spesielt i sosiale medier.

Slipper arbeid

Tolgensbakk poengterer at vi allerede i mange uker har sett kreativiteten blomstre når folk forsøker å støtte hverandre gjennom den vanskelige tiden. Folk feirer bursdager på avstand, henger opp regnbuetegninger, klapper for helsepersonell, arrangerer onlinekonserter og forsikrer hverandre om at «alt vil bli bra».

– Vi slutter opp om den ene Facebook-utfordringen etter den andre og melder oss inn i hjelpegrupper, alt for å markere det samholdet vi trenger så sårt, sier hun.

Samtidig tror forskeren at det kommer til å være en del småbarnsforeldre som vil trekke et lettelsens sukk, fordi det er mye arbeid med 17. mai.

– Den 17. mai-feiringen vi har foran oss nå, er historisk. Vi kulturhistorikere kommer til å sitte klare med notatblokka for å dokumentere alt som skjer.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra OsloMet – storbyuniversitetet?

– Det er en myte at noen ikke har hjerne for matematikk

Ti grep for å forebygge demens

– Den norske matpakka skaper forskjeller