Kronikk: Nasjonale prøver - et verktøy i utvikling

Elling Ulvestad kommer i en kommentar på forskning.no den 10. mars med synspunkter på de nasjonale prøvene.

De nasjonale prøvene skal både være et pedagogisk redskap og hjelpemiddel i opplæringen og gi informasjon til elever, lærere, skoleledelse, skoleeier, nasjonale myndigheter og publikum som grunnlag for dialog og kvalitetsutvikling.

De nasjonale prøvene er ikke noen vidunderkur som vil øke alle elevers læring. Men de er et verktøy utviklet for lærere og skoleledere for å hjelpe dem til å vurdere hvilke elever som trenger hjelp, og hva de trenger hjelp til.

Jeg ønsker å presisere at rapporten Ulvestad omtaler i sitt innlegg (“Nasjonale prøver på prøve”) ble bestilt for at kvaliteten på prøvene nøye skulle gjennomgås.

Faggruppen fikk i oppdrag å komme med forslag som kunne bidra til å forbedre oppgaveutviklingen, prosedyrene for gjennomføring og vurderingen av årets prøver.

På en pressekonferanse 22. oktober i fjor presenterte jeg en liste over forbedringstiltak som ville bli iverksatt som følge av konklusjonene i denne rapporten og på bakgrunn av andre faglige råd. Hele rapporten ble lagt frem.

I pressemeldingen som ble gitt ut lå det også elektronisk lenke til både den nevnte rapporten og til andre faglige råd. Å si at rapporten forsøkes holdt skjult er derfor svært misvisende.

Faggruppen bak rapporten “Nasjonale prøver på prøve” understreket at det var blitt gjort et omfattende og grundig arbeid med utformingen av prøvene, men at samtlige prøver kunne forbedres for å fungere helt etter hensikten. Dette har det blitt arbeidet med i forhold til utviklingen av årets prøver, og det vil også arbeides med forbedringer på lengre sikt.

Når det gjelder publisering, er det riktig at forskerne bak rapporten frarådet å publisere resultatene som planlagt. Men de foreslo en annen løsning (å publisere en samleverdi i stedet for å publisere verdier for delkompetanser), og dette rådet ble fulgt i sin helhet for prøvene i lesing og matematikk.

De nasjonale prøvene er utformet av de fremste fagmiljøene på sitt felt. Fagmiljøene utviklet oppgavesettene i samarbeid med referansegrupper bestående av erfarne lærere.

Deretter ble et representativt antall skoler og elever trukket ut til utprøving av oppgavene. Leseprøvene på 4. og 7. trinn ble pilotert i tre omganger. Fagmiljøene justerte prøvene på bakgrunn av erfaringene fra piloteringen.

Skolen er i kontinuerlig utvikling. I likhet med alt annet i skolen vil også de nasjonale prøvene og gjennomføringen av dem ha et utviklingspotensiale i årene som kommer.