Den svenske regjeringen går hardt til verks for å bekjempe gjengkriminaliteten som herjer i landet. 

Tirsdag morgen inviterte den svenske justisministeren til pressekonferanse. Der la Gunnar Strömmer fra Moderatarna fram en slagplan for å få ned den grove volden som nærmest har blitt dagligdags i nabolandet.

Sammen med de andre regjeringspartiene og Sverigedemokratarna kom Strömmer med det de kalte en ny «kameraoffensiv». 

Den innebærer at partiene vil at politiet skal få 2.500 overvåkningskameraer neste år. Noe som innebærer en femdobling av kameraer etter at den nye regjeringen tiltrådte.

Må lovendring til

Det må en lovendring til først, om politikerne skal få det som de vil. 

Regjeringen i Sverige legger opp til at dette skal skje raskt. Akkurat nå pågår det en utredning som ser på regelverket for kameraovervåkning. Utvalget vil legge fram sitt forslag i april. 

Om ny lov går igjennom, skal politiet i mye større utstrekning få lov til å bruke ansiktsgjenkjenning ved hjelp av AI-teknikk, skriver svt.se. Dette skal gjøre det enklere å identifisere forbrytere, for eksempel gjengmedlemmer. 

Politiet vil også automatisk kunne lese av registreringsskilt og få utvidet mulighetene for å bruke droner i politiarbeidet, om loven går igjennom.

Overvåkning virker

Kameraovervåkning har blitt mye brukt i kampen mot grov kriminalitet, for eksempel i Storbritannia. Dette viser den svenske regjeringen til. 

Men hvor effektivt er det egentlig? 

Den internasjonale forskningen viser at kameraovervåkning kan være effektivt for å få ned kriminalitet, sier den svenske kriminologen Manne Gerell. Han er forsker ved Malmö universitet og Universitetet i Oslo og er spesialist på gjengvold. Gerell har også forsket på kameraovervåkning. 

Det gjelder særlig planlagt kriminalitet som tyveri og narkotikalovbrudd, framfor alt i boligområder og på parkeringsplasser. 

Forskningen fra Sverige skiller seg på ett punkt fra forskning gjort internasjonalt.

– I våre studier fra Sverige har vi også sett at voldsforbrytelser kan gå ned i utsatte områder ved hjelp av kameraovervåkning, forteller Gerell. 

Effekt på voldskriminalitet

Han har selv undersøkt effekten av kameraovervåkning i særlig utsatte områder i Göteborg. 

Kameraovervåkning i Göteborg viste seg å ha mer effekt på voldskriminalitet enn på eiendomskriminalitet. 

Forskningen viser også at kameraovervåkning kan gjøre det lettere å etterforske forbrytelser, sier Gerell. 

– Men denne effekten kan bli mindre enn ventet fordi overvåkningsbilder ofte ikke er gode nok til å identifisere gjerningspersonen, forteller han. 

Trolig mer overvåkning også i Norge

Martin Melin fra Liberalarna i Sverige er også politi. 

Han sa på pressekonferansen tirsdag at han ikke tror at folk i Sverige vil kjenne at deres integritet vil bli krenket av at de blir filmet av overvåkningskameraer. Han tror heller de er engstelige for å få sine hus sprengt i biter eller bli skutt når de er ute og handler. 

Kriminologen Gerell mener at det er viktig å veie fordelene opp mot kostnadene når det gjelder kameraovervåkning.

– Dette er en type overvåkning som griper sterkt inn i folks privatliv, minner han om. 

Gerell sier at det er en generell trend at det blir vanligere med kameraovervåkning i samfunnet. 

Det er derfor trolig at det også kommer til å skje i Norge, mener han.

Ansiktsgjenkjenning har to sider

Markus Lahtinen, forsker ved Lunds universitet, er en annen svensk ekspert på kameraovervåkning. 

Han sier i et intervju med Svenska Dagbladet at ansiktsgjenkjenning er en svært potent overvåkningsteknikk som i aller størst grad trenger inn i menneskers privatliv. 

Riktig brukt, kan det være et kraftfullt verktøy, mener Lahtinen. 

Men han minner om at det også har sine baksider. 

I noen land er dette brukt for å overvåke og samle poeng hos borgerne.

Kina er et eksempel på et land som har begynt å bruke denne type overvåkning for å heve moralen i befolkningen. 

«Hotspots» for skyting

Stockholm, Malmö og Göteborg har blitt europeiske «hotspots» for skyting, sammen med noen større byer i Nederland, Belgia og Frankrike. 

Dette sa Nils Duquet nylig i et intervju med Svenska Dagbladet. Han er forsker på illegal våpenhandel og skytevold ved Flemish Peace Institute i Belgia.

Han forklarer det med at i disse landene er det enklere for unge kriminelle å få tak i skytevåpen. 

Voldstrenden er vanskelig å bryte, sier Duquet i intervjuet. Han er bekymret for at denne utviklingen kommer til å spre seg til andre land i Europa. 

Organisert kriminalitet også i Norge

Kripos har bedt alle politidistriktene i Norge melde inn de områdene hvor de har organiserte kriminelle nettverk. 

Dette fortalte Kripos-sjef Kristin Kvigne på et foredrag under Arendalsuka i år. 

– Den viser at den organiserte kriminaliteten finnes i alle politidistriktene i Norge, sa hun.

Kvigne er bekymret.

– Det er helt åpenbart en nær tilknytning mellom bakmennene som jobber mot Norge, de andre nordiske landene og mot Europa for øvrig, sa hun.

Narkotika er pengebingen

I tillegg til at dette miljøet blir mer internasjonalt, blir det også mer spesialisert, fortalte Kvigne.

– De har regnskapsførere og advokater. De har spesialister innen logistikk og cyber-området. Det er ingen hemmelighet at det er narkotika som er den store pengebingen her, men også mye annen kriminalitet.

Kripos-sjefen mener at vi har en stor mulighet til å gjøre noe med dette problemet i Norge nå. 

– Men det må skje i samarbeid med de store politienhetene i Europa og verden for øvrig. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no