Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Ny metode kan bli avgjørende for fremtidige drapsetterforskninger.

(Foto: ArtMari / Shutterstock / NTB)

Forskere lot 36 lik råtne og oppdaget noe som kan gi politiet et nytt verktøy i drapssaker

Ved å analysere mikroorganismer i huden på 36 lik har forskere oppdaget en ny teknikk som gjør det mulig å fastslå dødstidspunktet i opptil 21 dager.

Sara Oline Martini Jørgensen JOURNALIST, VIDENSKAB.DK

søndag 10. mars 2024 - 04:30

Under hvert sitt bur, beskyttet mot rovdyr, ligger 36 livløse kropper. De skal følge naturens gang og brytes ned. De er donert til vitenskapen og skal hjelpe oss med å lære mer om kroppens forråtnelsesprosess.

Likene har blitt plassert på en slags vitenskapelig kirkegård, der et team av amerikanske forskere har overvåket dem i 21 dager fra dødstidspunktet. De har tatt prøver av huden i ansiktet og på hoftene, samt av jorden rundt dem.

Prøvene viser hvordan sammensetningen av mikroorganismer i et lik endrer seg fra dag til dag. Ved å analysere prøvene har forskerne utviklet en modell som kan bestemme dødstidspunktet opptil 21 dager etter døden, beskriver de i en ny studie publisert i Nature.

Modellen kan få betydning for fremtidens rettsmedisin og hjelpe etterforskere med å løse drapssaker. 21 dager er tross alt mye lenger enn det er mulig å fastslå dødstidspunktet på i dag.

Og metoden vil sannsynligvis kunne brukes i en enda lengre periode når det samles inn mer data og gjennomføres flere studier i fremtiden. Det forteller Zachary M. Burcham, medforfatter av studien og doktorgrad og forsker i mikrobiologi ved University of Tennessee-Knoxville.

Mest lest

Mikroorganismer tar over

Den nye metoden utnytter det faktum at det ikke er de samme mikroorganismene til stede rett etter at vi dør, som når kroppen har kommet lenger i nedbrytningsprosessen, forklarer Marie-Louise Kampmann. Hun er spesialkonsulent ved Retsgenetisk Institut ved Københavns Universitet, som har gjennomgått den nye studien.

Ved hjelp av maskinlæring, altså kunstig intelligens, har forskerne funnet et mønster i hvordan sammensetningen av mikroorganismer endrer seg i tiden etter at døden har inntruffet.

Det viste seg at nøyaktig det samme settet med rundt 20 forskjellige typer nedbrytende mikroorganismer dukket opp i alle de 36 likene. Og de enkelte mikroorganismene ankom til og med likene på de samme tidspunktene i løpet av den 21 dager lange observasjonsperioden, selv om likene befant seg på ulike steder og til ulike tider på året.

Med den nye modellen kan forskerne knytte en gitt sammensetning av mikroorganismer til et bestemt tidspunkt i forråtnelsesprosessen. Og dermed anslå hvor lenge personen har vært død.

Eksperimenter i ulike klimaer

– Det er spesielt interessant at denne teknikken ser ut til å fungere i ulike klimaer, sier Marie-Louise Kampmann og viser til at de 36 likene ble plassert på tre ulike steder.

For hver årstid ble tre personer plassert på samme sted. På denne måten kunne forskerne ta hensyn til årstidenes skiftende vær.

Selv om metoden ser ut til å fungere på tvers av ulike klimaer, kan vi ikke direkte overføre metoden til andre land. I hvert fall ikke ennå.

– Vårt våte og kalde klima er ikke dekket i studien, så det blir viktig å undersøke hvordan metoden fungerer i et tilsvarende klima, forklarer Kampmann.

Hun nevner Nederland som et land det kan være aktuelt å inngå et slikt samarbeid med. De er i ferd med å etablere et lignende prosjekt, og det nederlandske klimaet ligner på vårt.

Hvordan bestemmer vi dødstidspunktet i dag?

Når rettsmedisinere skal fastslå dødstidspunktet i dag, ser de på de sikre dødstegnene, sier Jytte Banner, professor ved Institut for Retspatologi ved Københavns Universitet:

Stivhet
Flekker på liket
Forråtnelse

– Hver for seg er de beheftet med en viss usikkerhet, men hvis man kombinerer de tre, kan man få et ganske nøyaktig bilde av dødstidspunktet, forklarer Jytte Banner.

Metoden kan imidlertid bare brukes til å fastslå dødstidspunktet de første dagene etter døden. Stivheten forsvinner etter tre dager, og allerede etter tolv timer er flekkene fikserte. At flekkene er fikserte betyr at de ikke forsvinner når man trykker på dem. Etter tre dager er det bare graden av forråtnelse som gir en pekepinn på når personen er død.

Fremtidige undersøkelser

Selv om Marie-Louise Kampmann mener studien er både imponerende og grundig, påpeker hun noen ting man bør være oppmerksom på:

– Vi vet ikke hvordan likets bakterieflora så ut fra «begynnelsen», noe som gjør metoden litt usikker, sier hun, og legger til at metoden ikke tar hensyn til BMI, som også har betydning for kroppens nedbrytningsfase.

Foreløpig kan vi ikke direkte bruke teknikken i etterforskning. Men den åpner muligheten for at vi i fremtiden vil kunne bestemme dødstidspunktet over en lengre tidsperiode enn i dag, hvor vi bare kan bestemme tidspunktet opptil noen få dager senere. Dette vil hjelpe fremtidige etterforskninger, forklarer Kampmann.

– Det er en stor og grundig studie med mange kropper og mye data, og definitivt noe jeg vil se nærmere på, sier hun.

Referanse:

Zachary M. Burcham mfl.: A conserved interdomain microbial network underpins cadaver decompostion despite environmental variables. Nature, 2024. DOI: 10.1038/s41564-023-01580-y