Selv har hun fått hjelp fra europeiske forskerkolleger til flukten fra Kharkiv til Oslo. Nå oppfordrer hun norske forskere om å tenke kreativt. Er det mulig å få til et samarbeide med ukrainske forskere?
(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
– Forskere i Ukraina trenger hjelp for å holde motet oppe
Hun tok seg til fots over grensen fra Ukraina til Polen. Nå er sosiologen gjesteforsker ved OsloMet. – Mine utenlandske forskerkolleger har hjulpet meg hele veien, sier hun.
Oleksandra Deineko jobber vanligvis ved Karazin University i Kharkiv, et av de største universitetene i Ukraina. Der er hun førsteamanuensis i sosiologi.
Nå jobber hun som gjesteforsker ved OsloMet. Her er hun med kolleger som hun har samarbeidet med siden 2018. De har skaffet henne kontorplass og bolig mens krigen herjer i hjemlandet.
Foreldrene ville at hun skulle reise
Hun hadde ikke planer om å flykte.
– Da krigen startet, bestemte jeg meg for å bli. Men etter åtte dager med angrep mot byen min insisterte mine foreldre på at jeg måtte ut av Kharkiv. Jeg har ingen slektninger eller venner utenlands og skrev da en e-post til Aadne Aasland i Oslo, som jeg hadde samarbeidet tett med i flere år.
Aasland forsker på sosial velferd, migrasjon, etnisitet og mangfold, med spesielt fokus på Russland, Ukraina og de baltiske land. Han jobber ved OsloMet.
Hun spurte om det var mulig å komme til Norge og være til hjelp ved by- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
– Han svarte raskt at jeg var velkommen. Da la jeg ut på en tre dagers reise fra Kharkiv til Oslo.
Bombene smalt rundt toget
Togturen fra Kharkiv til Lviv var farlig, forteller hun.
– Det var mange harde angrep mot byen den dagen. Da vi gikk om bord på toget, hørte vi bombene smalt rundt oss.
Om bord på toget var det svært mange mennesker. Toalettene virket ikke, og de hadde ingen mulighet for å kjøpe mat på den 24 timer lange reisen.
– Men vi som var om bord, delte på den maten vi hadde, forteller hun.
Forsker-kolleger hjalp henne underveis
En sosiolog-kollega i Lviv hjalp Deineko å finne den beste og raskeste ruten over til Polen.
Etter noen timer til fots var hun i Polen. Der organiserte en annen kollega skyss til henne fra grensen til Warszawa. Derfra hadde kolleger ved OsloMet ordnet med fly til Oslo.
– Jeg har fått hjelp av kolleger som jeg har hatt forskningssamarbeid med under hele flukten, sier hun rørt.
Forsket på ukrainske kommuner
Norske forskere ved NIBR på OsloMet har vært i Ukraina og gjort feltarbeid i flere omganger.
Blant annet har de og ukrainske forskere sammen studert desentralisering og språk i landet. Denne forskningen kan du lese mer om her.
Nå er Deineko en del av forskerteamet her og kan være med på NIBRs videre studier på levekår i Ukraina under krigen.
Familien ble igjen i Ukraina
Oleksandra Deinekos familie er fortsatt i Ukraina.
– Mine foreldre vil ikke forlate Kharkiv fordi min bestemor er funksjonshemmet. Det er umulig å få henne med seg ut av landet. De bor midt i byen som er under stadige angrep. Men de er i live, og de er friske. Heldigvis har jeg hatt mulighet for å ha kontakt med dem flere ganger om dagen, forteller hun.
Forskningen som hun og kolleger på NIBR presenterte denne uka, er basert på spørreundersøkelser blant ukrainere som er gjort etter at krigen startet.
Der er ukrainere i og utenfor landet spurt om sin psykiske helse.
Forskningen deres viser at nivået av stress og angst blant de som har flyktet faktisk er mye høyere enn blant de som fortsatt er.
Oppfordrer til samarbeid
Dette kjenner Deinekos selv på kroppen.
– Det er tøft å være her, selv om jeg er trygg. Jeg har alle mine tanker hjemme i Ukraina. Men jeg har funnet en måte å jobbe med dette på. Når jeg er her, jobber jeg aktivt med å hjelpe studenter og forskere hjemme.
Hun mener at hvis forskere i andre land kan hjelpe sine ukrainske kolleger, vil hjelpen være mer treffsikker.
– De fleste forskere i Ukraina har fortsatt strøm og internett og kan drive forskning. Men deres økonomiske situasjon er svært anstrengt. Hvis forskere i Norge, uansett fag, har prosjekter som de kan involvere kolleger i Ukraina i, oppfordrer jeg dem til å hjelpe til. Hvis folk føler at de ikke er alene, hjelper det dem med å holde motet oppe, sier hun.
Vil du hjelpe ukrainske forskere?
Ta kontakt med Oleksandra Deineko her: oleksand@oslomet.no
Tror på seier
Den nye forskningen fra NIBR og det ukrainske forskermiljøet viser at nesten alle ukrainere tror på seier i denne krigen.
Deineko er en av dem.
– Jeg tror det bare er et spørsmål om tid før vi har seiret, med god hjelp fra det internasjonale samfunnet, sier hun.
Den dagen krigen er over, er det et sterkere Ukraina hun vil vende tilbake til, mener hun.
– Krigen har gjort oss sterkere. Alle hjelper hverandre, uansett om det er venner, familie eller ukjente. Uansett hvilket språk eller hudfarge de har, sier sosiologen.
– Jeg er sikker på at Ukraina vil bli født på nytt etter denne krigen og bli en del av EU.
---
Denne artikkelen kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
