Nærmere 20 år har gått siden USA og Nato jaget Taliban ut av Kabul og hjalp en allianse av krigsherrer og opprørere til makten i landet.

Invasjonen var et svar på al-Qaidas angrep mot USA høsten 2001 og Talibans støtte til terrornettverket som hadde sine baser i Afghanistan.

Selv om USA og Nato på det meste hadde over 150 000 soldater i landet og har brukt enorme beløp på sivil og militær bistand, kontrollerer Taliban fortsatt rundt halvparten av Afghanistan og forhandler nå om å returnere til maktens korridorer i Kabul.

Nå setter likevel president Joe Biden, som i likhet med to forgjengere fikk president George W. Bushs krig i fanget, punktum. Det er dermed på tide å oppsummere kostnadene.

Sivile liv

Den høyeste prisen for krigen er det utvilsomt afghanerne som har betalt. Over 47 000 sivile afghanere er drept i krigshandlinger, ifølge Costs of War , et prosjekt tilknyttet Brown University i USA.

444 hjelpearbeidere og 72 journalister er også drept i løpet av krigen, og det samme er mellom 66 000 og 69 000 afghanske soldater og politifolk.

2,7 millioner afghanere har flyktet fra landet siden invasjonen, og de fleste har funnet veien til Iran, Pakistan og europeiske land. Ytterligere 4 millioner afghanere er på flukt i eget land.

Krigen har også kostet mange vestlige soldater livet. 2442 amerikanske soldater og anslagsvis 3800 amerikanere ansatt i private sikkerhetsselskap er drept i løpet av krigen.

De øvrige Nato-landene har mistet 1144 soldater i Afghanistan, viser en oversikt på nettstedet ICasualties.

Lånte penger

Krig i Afghanistan har også kostet amerikanske skattebetalere dyrt, rundt 18.850 milliarder kroner, ifølge Costs of War.

Det er penger USA ikke har hatt og som myndighetene i Washington har måttet låne. Bare renteutgiftene beløper seg til nærmere 4500 milliarder kroner.

Inkludert i totalbeløpet er trening og opprustning av afghanske sikkerhetsstyrker, samt sivil bistand, matvarehjelp og annen nødhjelp.

Det er også brukt nærmere 2500 milliarder kroner på rehabilitering og støtte til sårede amerikanske krigsveteraner, og det vil bli en stor utgiftspost for USA i flere tiår framover.

Norges pris

Også Norge, som har hatt militære styrker i Afghanistan siden 2002, har betalt en høy pris for krigsdeltakelsen.

Ti norske soldater er drept, og flere er såret og må slite med fysiske og psykiske plager resten av livet.

I 2004 ble den norske legen Egil Kristian Tynæs, som var på oppdrag for Leger Uten Grenser, drept, og fire år senere ble Dagbladet-journalisten Carsten Thomassen drept i Kabul.

Et regjeringsoppnevnt utvalg, ledet av tidligere utenriks- og forsvarsminister Bjørn Tore Godal, konkluderte i 2016 med at Norge hadde oppnådd lite i Afghanistan.

Bare den militære innsatsen hadde til da kostet 11,5 milliarder kroner, og det er uklart hvor store kostnader som har påløpt siden.

Norge har også bidratt med 12,3 milliarder kroner i sivil bistand til landet siden invasjonen, viser tall fra Norad.

Militære hensyn har lagt avgjørende føringer for bistanden, og mål og virkemidler har delvis vært i konflikt med hverandre, konkluderte imidlertid Afghanistanutvalget i 2016.

Bortkastet bistand

En stor del av USAs bistand til afghansk infrastruktur, har vært bortkastet, slo USAs generalinspektøren for afghansk gjenoppbygging , John F. Sopko, fast tidligere i år.

Store prosjekter har forfalt som følge av manglende vedlikehold, nybygde skoler og sykehus står tomme, og milliarder har havnet i korrupte afghaneres lommer.

En rekke skoler, også flere norskbygde, har gått opp i røyk, og andre prosjekter finansiert av vestlige land har lidd samme skjebne.

USA og andre vestlige land har også brukt store beløp på å bekjempe opiumsdyrking, men Afghanistan er fortsatt verdens største produsent og eksporterer mer opium og heroin enn noensinne.

Fattige og arbeidsledige

Til tross for støtten til afghanske sikkerhetsstyrker kontrollerer Taliban i dag større områder enn noensinne.

Arbeidsledigheten er fortsatt på rundt 25 prosent, og andelen afghanere som lever under fattigdomsgrensa har økt fra 36 prosent i 2007 til 47 prosent i fjor, ifølge Verdensbanken.

– Vi har investert altfor mye og har fått lite igjen for det, konstaterer Michael Wahid Hanna ved Century Foundation i Washington.

Lyspunkter

Selv om mye av utviklingen i Afghanistan har gått i gal retning, er det også lyspunkter.

Afghanernes forventede levealder har økt fra 56 til 64 år, og barnedødeligheten er mer enn halvert. Antallet afghanere som kan lese og skrive har økt med rundt 8 prosent, men fortsatt er 57 prosent analfabeter.

Noe av støtten til infrastruktur har også gitt resultater, og 89 prosent av innbyggerne i byer har i dag tilgang til rent vann. Før krigen hadde bare 16 prosent slik tilgang.

Det inngås nå også 17 prosent færre barneekteskap, og nærmere dobbelt så mange jenter begynner på skole som før krigen, viser tall fra FN.

Flere afghanske jenter tar også videregående utdanning, men andelen er fortsatt svært lav sammenlignet med andre land.

Frykter framtida

USAs og Natos ambisjon om å bygge et stabilt demokrati, er derimot ikke oppfylt. Mektige krigsherrer med egne militser styrer fortsatt i sine områder, som oftest med Kabuls stilltiende velsignelse. Noen av dem har vært allierte med USA og vestlige styrker, andre ikke.

Landets historie forteller ellers at invasjoner og tilbaketrekninger av utenlandske styrker ofte utløser nye runder med borgerkrig, noe som ifølge eksperter fort kan komme til å skje også denne gangen.

– USA har nå et stabiliserende nærvær, men straks dette avsluttes, vil det oppstå et maktvakuum, konstaterer Michael Callen ved London School of Economics.

– Etter 20 år med krig er det mye det skal gjøres opp om, advarer han.

les også

Hvordan går det egentlig med fred og rettferdighet i verden?