Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Større fare for hudkreft etter organtransplantasjon
De som har fått et nytt organ, har flere tilfeller av hudkreft enn andre. – Disse pasientene må beskytte seg mot solen og sjekke huden sin regelmessig, sier professor.
Publisert
En av de vanligste formene for hudkreft i verden er plateepitelkreft. Den oppstår i det ytterste hudlaget på kroppen.
Som med andre former for hudkreft er soling en hovedårsak til plateepitelkreft. Risikoen øker også drastisk hvis du bruker medisiner som demper immunforsvaret.
Demper evnen til å stå imot kreft
En pasientgruppe som må gå på slike medisiner, er personer som har fått et nytt organ ved transplantasjon.
Immunforsvaret beskytter kroppen mot det den anser som fremmed. Derfor får pasienter som har fått et nytt organ, sterke immundempende medikamenter. Det er for å unngå at immunforsvaret angriper det nye organet. Disse medisinene må de bruke resten av livet.
Men medisinene demper også immunforsvarets mulighet til å gjøre jobben sin mot andre inntrengere, også de farlige.
– Immundempende medisiner demper immunforsvarets evne til å stå imot kreft. Så i tillegg til å beskytte er de også kreftfremkallende og kreftforsterkende, sier Petter Gjersvik.
Han er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og lege ved Seksjon for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus.
– Vi vet at organtransplanterte har en betydelig økt risiko for å utvikle plateepitelkreft i hud. Det har vi visst lenge, forteller Gjersvik.
– Det som er mer uklart, er om det går dårligere med denne pasientgruppen enn personer med samme krefttype som ikke har fått et transplantert organ, sier han.
Hvordan utvikler hudkreft seg?
Gjersvik og kolleger ønsket å få mer kunnskap om hvordan plateepitelkreft utvikler seg. I en ny studie har de sett på hvordan det går med pasienter med denne formen for hudkreft.
De sammenlignet sykdomsutviklingen hos to grupper: Hudkreftpasienter som går på immundempende medisiner etter en transplantasjon og hudkreftpasienter som ikke bruker disse medisinene.
Resultatene viser at organtransplanterte pasienter får mange flere svulster av denne typen hudkreft enn de som ikke har hatt en organtransplantasjon.
Det viste seg også at kreften sprer seg oftere hos denne pasientgruppen. De dør også oftere av plateepitelkreft enn andre pasienter med samme krefttype.
Bør beskytte og sjekke seg regelmessig
– Studien er en påminnelse om at organtransplanterte må gjøre det de kan for å redusere risikoen for å utvikle hudkreft, sier Gjersvik.
– Dette kan de gjøre ved å beskytte seg mot unødvendig soleksponering. De må sjekke huden sin regelmessig, og hvis de finner klumper eller flekker i huden de lurer på, må de søke lege, sier han.
Får ofte mange svulster
Professoren forklarer at plateepitelkreft vanligvis oppstår som flekker eller svulster i huden. I denne studien var det en klar forskjell mellom de to gruppene.
– Når organtransplanterte først får én svulst, får de ofte veldig mange. Over halvparten av pasientene som har fått krefttypen, får minst én svulst til. Det er ikke bra, sier professoren.
Forskerne så også at de organtransplanterte pasientene oftere hadde spredning av kreften til lymfeknuter og andre organer.
– Vi fant at kreften sprer seg ofte hos disse pasientene. De har en 1,5 ganger større risiko for å få spredning, sier han.
Rammes tidligere, og flere dør
Pasientenes alder utgjorde en stor forskjell. Organtransplanterte får hudkreften tidligere i livet.
– Plateepitelkreft er vanligvis en «gammelmannssykdom» her i landet. Gjennomsnittsalderen for de ikke-transplanterte pasientene i denne studien var rundt 79 år, sier Gjersvik.
– Gjennomsnittsalderen for de transplanterte var rundt 60 år. I denne sammenhengen er det relativt ungt, legger han til.
De fleste med denne formen for hudkreft dør av andre årsaker enn hudkreft. Men andelen som dør av hudkreften, er høyere blant de som har gjennomgått organtransplantasjon.
– Det er relativt få pasienter som dør av plateepitelkreft i huden. Det har to årsaker: Svulsten er vanligvis, men ikke alltid, lett å fjerne med en enkel operasjon. I tillegg er mange så gamle at de dør av andre årsaker, sier Gjersvik.
Gjennomgikk nesten 48 000 personer
Ifølge Gjersvik står Norge i en særstilling når det gjelder å undersøke utbredelsen av kreft blant denne gruppen. Det er det spesielt to grunner til.
– Alle organtransplantasjoner i Norge skjer på Rikshospitalet. Det innebærer at vi har en tilnærmet lik oppfølging av alle pasientene og at de aller fleste får de samme medisinene, påpeker han.
Det gjør at det er lett å sammenligne hvordan det går med pasientene. Det gir gode registerdata.
– I tillegg har vi i Norge Kreftregisteret. Det er verdenskjent for gode data på utbredelsen av kreft. Dette er en gullgruve for forskere, mener professoren.
– Utgangspunktet for studien vår var et veldig solid datamateriale. Vi hadde veldig gode data, helt fra 1968, med nesten 48 000 personer som hadde fått plateepitelkreft, sier Gjersvik.
Omtrent 1200 av dem hadde fått et nytt organ og hadde brukt immundempende medisiner.
Mindre kreftfremkallende medisiner
Takket være medisinske fremskritt innen transplantasjonsmedisin lever nå organtransplanterte pasienter lengre enn tidligere.
Det at pasientene lever lenger etter transplantasjon, betyr også at det blir stadig viktigere å se på effektene av medisinene over tid. Hvilke konsekvenser har medisinene for pasientene på lang sikt?
– Antallet tilfeller av plateepitelkreft har gått ned over tid. Det er fordi vi i dag bruker mindre kreftfremkallende medikamenter enn tidligere. Men fortsatt er det behov for medisiner som gir mindre kreft, sier Gjersvik.
Referanse:
Gjersvik, P., Falk, R. S., Roscher, I., Rizvi, S. M. H., et al. (2023). Rates of Second Tumor, Metastasis, and Death From Cutaneous Squamous Cell Carcinoma in Patients With and Without Transplant-Associated Immunosuppression. Jama Dermatology, 2023, doi: 10.1001/jamadermatol.2023.2029. Sammendrag
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
-
Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider
-
Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge
-
Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen
-
Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie
-
Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles
-
Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
