Kreft-framskritt i 2022: Nye behandlinger for mange med uhelbredelig sykdom
I 2022 klarte norske forskere å forlenge livet til pasienter med uhelbredelig brystkreft med immunterapi. I England har en jente med uhelbredelig leukemi fått hjelp av ny genterapi.
Publisert
Immunterapi har de siste årene tatt kreftbehandling et viktig skritt videre.
Men inntil nylig har slike tilbud i stor grad vært forbeholdt deltakere som har fått innpass i forskning og kliniske studier.
Den siste tiden har vi for alvor fått immunterapi og flere andre moderne medikamenter og kombinasjonsbehandlinger mot kreft i vanlig, klinisk praksis.
– Det vil vi huske 2022 og de foregående to årene for i ettertid, uttaler generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross til forskning.no.
Spennende å se effekten
De reelle effektene av mange av disse medikamentene er ennå ikke kjent. Det vil langtidsoppfølging avdekke.
– Så nå blir det veldig spennende fremover å følge med på såkalt «real world evidence », når pasientgrupper som ikke er nøye utvalgt gjennom kliniske studier får tilgang til de nye medisinene, sier Stenstadvold Ross.
De siste årene har forskere også funnet gode kombinasjonsbehandlinger som utfyller hverandre.
På den måten har både enkeltpasienter og pasientgrupper fått enda mer skreddersydd behandling.
Gjennombrudd for uhelbredelig brystkreft
Årets store, norske gjennombrudd for pasienter med uhelbredelig brystkreft, er et konkret eksempel.
Dette gjelder pasienter med trippel-negativ brystkreft med spredning, som aldri før har hatt effekt av immunterapi.
Kvinnene overlevde vanligvis bare i om lag ett år frem til 2017, da forskningsprosjektet startet.
Men nå har forskere klart å forlenge livene deres ved å kombinere cellegift med immunterapi.
Studien vakte internasjonal oppsikt og ble publisert i Nature Medicine i desember.
Overlevelse økte fra ett til opptil fire år
Nesten 70 pasienter var med på den såkalte ALICE-studien, som var randomisert og dobbeltblindet. Deltakerne ble delt tilfeldig inn i to grupper.
Rundt halvparten av kvinnene fikk cellegift sammen med immunterapi. Den andre gruppen fikk cellegift og saltvann. Verken pasientene eller forskerne visste hvem som fikk hva.
Alle deltakerne som fikk effekt av behandlingen, hadde fått immunterapi. Noen levde i hele fire år.
Guri de Lange fra Bergen er en av dem. Det er nå to år siden hun avsluttet behandlingen. Hun er i full jobb og føler seg frisk.
Les mer i denne saken fra Kreftforeningen: Stort framskritt i norsk brystkreftforskning
600 kvinner dør av brystkreft
Brystkreft er en av kreftformene med høy overlevelse. Men likevel dør 600 kvinner av brystkreft årlig i Norge.
Forskerne ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, har vist at det går an å redde flere. ALICE-studien gir flere rammede nytt håp.
Du har vært med på å finansiere studien dersom du bidro i Rosa sløyfe-aksjonen. Kreftforeningen har støttet prosjektet med 15 millioner kroner.
Immunterapi virker på andre kreftformer
Stadig oppdager også legene at immunterapi kan fungere på flere kreftformer.
– Det er veldig spennende å følge med på ulike former for immunterapi som får nye bruksområder, sier Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.
Immunterapien Libtayo som ble utviklet for å behandle hudkreft, viste seg nylig å ha effekt også på lungekreft og livmorhalskreft.
Effekten var så god på livmorhalskreft at studien ble stoppet. Det ble etisk feil å ikke behandle kontrollgruppen.
Saken er omtalt i Dagens Medisin: Stoppet studie viser effekt av immunterapi for livmorhalskreft-pasienter
Genterapi mot blod- og lymfekreft
Neste generasjons genterapi er nå klar til utprøving på mennesker.
Nylig kom nyheten om at en 13-årig jente i England med uhelbredelig blodkreft har fått hjelp av en ny genterapi.
Alyssa hadde en aggressiv T-celle-leukemi og var døende. Men med genmodifiserte immunceller fra en frisk donor, er kreften nå borte.
Les mer i DW Global media forum, science: 13-year old receives 'world-first' leukemia treatment
– På genterapi-området er det særlig innen blod- og lymfekreft at den mest spennende utviklingen skjer, og det er der fremskrittene kommer først, sier Stenstadvold Ross.
Innfører nye legemidler raskere
En annen gladmelding er at norske pasienter nå ser ut til å få nye, lovende behandlinger raskere enn før.
– Vi håper vi ser omrisset av et taktskifte med raskere innføring av nye metoder, slik at pasienter får glede av fremskrittene så tidlig som mulig, sier Stenstadvold Ross.
Dette har både pasientorganisasjoner og Kreftforeningen presset på for.
I løpet av 2022 har også Beslutningsforum vedtatt å innføre flere nye behandlinger. Blant annet Enhertu mot brystkreft og den første formen for CAR-T-behandling for voksne.
Tarmkreftscreening og lungekreft-pilot
I 2022 har også utrullingen av det landsdekkende screeningprogrammet for tarmkreft startet. Målet er å avdekke tarmkreft tidlig og berge flere liv.
Dette er det tredje screeningprogrammet i Norge. Og det første som også omfatter menn.
Les mer på Kreftforeningen.no: Tarmscreeningprogrammet – screening for å oppdage tarmkreft
En pilot for lungekreftscreening for røykere har i tillegg startet opp ved Ahus i løpet av året. Hensikten er å utforske hvordan et slikt screeningprogram kan bygges opp og organiseres.
Les også denne saken til Akershus universitetssykehus: Mener screening av røykere er et fornuftig tiltak
Referanse:
A. H. Røssevold mf: Atezolizumab plus anthracycline-based chemotherapy in metastatic triple-negative breast cancer: the randomized, double-blind phase 2b ALICE trial. Nature medicine, 8. desember 2022.
