- Tiden er inne for å stille strengere kvalitetskrav til dem som tilbyr Internett- og andre telekommunikasjonstjenester. Men før forbrukerne og samfunnet for øvrig kan begynne å stille krav, trengs det mer kunnskap om hva slags krav som kan stilles, sier professor Peder J. Emstad ved Institutt for Telematikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
"Kvaliteten på Internett- og telekommunikasjonstjenester kan bli bedre i fremtiden. (Illustrasjon: Jon Solberg/Susanne Moen)"
Hvis du kjøper ny bil, kan du som regel sette deg bak rattet og kjøre av gårde uten problemer. Men hvis du kjøper ny pc, må du isteden koble opp et hav av ledninger og installere en drøss med programmer, før du til slutt ringer den arbeidsløse «dotcom»-naboen og ber om hjelp. Langt om lenge kan du begynne å «kjøre», men det er fortsatt ikke slutt på problemene: Webserveren går tregt og hakkete, junkmailen flommer inn, en kollega er i hundre fordi hun påstår å ha mottatt en mail fra deg med slibrig innhold, en oppdragsgiver freser fordi du har sendt et viktig vedlegg uten å kryptere det.
Centre for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems
Målsetting: Senteret vil bygge opp ekspertise og løsninger som kan være med på å sikre kvaliteten på fremtidens nettjenester, enten det dreier seg om overføring av lyd, bilder, websider eller data.
Deltakere: Ansvarlig institusjon er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Samarbeidspartnere: Institutt for telematikk og Institutt for teleteknikk ved NTNU, Telenor og UNINETT as (Forskningsnettet i Norge).
Årlig bevilgning fra Forskningsrådet: 12 millioner kroner.
Antall årsverk: Ca. 30 i 2003
Kontaktperson: professor Peder J. Emstad, tlf. 73 59 43 26, e-post peder@item.ntnu.no
- Det finnes mange aspekter du kan bli misfornøyd med når det gjelder dagens tjenestekvalitet (Quality of Service/QoS) i kommunikasjonssystemene, konstaterer Emstad, som er professor ved NTNU. Han leder et SFF-miljø som skal fokusere på denne tjenestekvaliteten, og sammen med ca. 30 forskere skal han fordype seg i vurderinger av løsninger for fremtidens nettbaserte tjenester. Senteret har ambisjoner om å bidra til at kvaliteten kan bli bedre.
Skal måle kvaliteten
- En av grunnene til at det er mer krevende å kjøpe pc enn bil, er at utviklingen særlig innen Internett-tjenester hittil har vært teknologidrevet. Teknologene har med andre ord utviklet løsninger og tjenester stort sett på sine egne premisser, mens forbrukerne har måttet ta til takke med det som ble tilbudt. Dessuten er teknologien ung, mens bilforhandlerne til sammenlikning har hatt 100 år på seg til å finne ut hva forbrukerne ønsker. Derfor har også bilkjøperne som regel klare forestillinger om hva de ser etter når de skal kjøpe bil, mens det er mye vanskeligere å vite hva du skal se etter når du velger blant for eksempel bredbåndsleverandører, Internett-leverandører eller mailleverandører, forklarer Emstad.
QoS-senteret skal fokusere på tjenestekvaliteten i de såkalte pakkesvitsjede nettene, hvorav Internett er det mest kjente.
En strøm av pakker
QoS-senteret vil konsentrere seg om Internett og andre digitale pakkesvitsjede nett. Disse nettene er karakterisert ved at lyd, bilder og all annen informasjon overføres som serier av pakker med digitale tall.
- Når du sender en e-post med vedlegg, blir både e-posten og vedlegget delt opp i pakker som sendes hver for seg til mottakeren. Pakkene er merket på en måte som gjør at mottakeren kan sortere dem i riktig rekkefølge, hvis noen av dem skulle ha blitt stokket om underveis. Alt dette skjer uten at brukerne skal merke det, forteller senterleder Emstad.
Pakkene sendes gjennom elektriske kabler, optiske kabler og/eller radiolinjer som kan sammenliknes med veier, og må passere en rekke «noder», som tilsvarer veikryss. Hvis det er mye trafikk eller ufremkommelighet pga. feil i en del av nettet, finnes det muligheter for å sende (rute) pakkene en annen vei. Hvis mange brukere må dele de samme trafikkressursene, oppstår det forsinkelser, og ved nodene kan det til og med hende at pakker blir kastet og må sendes om igjen. Alt dette er regulert i såkalte protokoller, som inneholder detaljerte instrukser om hvordan de ulike elementene i nettet skal opptre i ulike situasjoner.
- Vi ønsker å utvikle metoder for å måle hvor gode de ulike tjenestene er, enten det er snakk om lyd, bilder, websider eller dataoverføring. Vi ønsker blant annet å utvikle presise mål, kanskje på en skala fra 1 til 10, som skal gjenspeile kvaliteten slik den oppfattes av brukeren. Vi skal ikke bli noe forbrukerombud, men det er aktuelt å utvikle metoder og teknikker som kan brukes av andre til å teste ulike tjenester. Men hovedoppgaven vår er uten tvil å drive med forskning og forskerutdanning, forteller Emstad.
Kvalitet er mer enn båndbredde
De fleste tenker kanskje mest på båndbredde når det er snakk om kvalitet på Internett-tjenester, men kvaliteten kan også ha mange andre aspekter. Ved overføring av audio- og videosignaler er det for eksempel ikke akseptabelt med dårlig lyd-bildekvalitet eller store forsinkelser i overføringen av bildene under en videokonferanse. Ved elektronisk handel og banktjenester er det svært viktig at overføringen av informasjonen er sikker, og for samtlige tjenester er pålitelighet et stort poeng: Tjenestene må virke når du har bruk for dem.
Emstad ser for seg at fremtidens kommunikasjonskunder vil stille klarere og strengere krav til leverandørene. - Hvor lang tid må jeg vente for å koble opp Internettet? Hvor lang tid bør jeg akseptere å vente på overføring av filer eller visning av en webside? Hvor naturtro bør overført tale være? Hvor sikker er den løsningen banken tilbyr? Alt dette er viktige spørsmål, men som det i dag ikke finnes tilstrekkelig klare svar på, fastslår han.
- Når det gjelder de sikkerhetsløsningene som finnes i dag, har jeg inntrykk av at de ofte er gode i prinsippet, men har svakheter i «utkanten» av systemene. Det er en utfordring å implementere sikkerhet for nettbaserte tjenester. Ved SFF-senteret ønsker vi å komme opp med totalvurderinger også av sikkerheten ved ulike løsninger. Det hjelper ikke om en løsning er teknisk god, hvis den er lite brukervennlig. Når det gjelder sikkerhet, finnes det i liten grad objektive kvalitetskriterier i dag, men vi tror det vil bli et stort behov for slike i fremtiden, kommenterer Emstad.
Samfunnet trenger gode teletjenester
Samfunnet er helt avhengig av at de nettbaserte tjenestene er gode, og veldig sårbart hvis det oppstår forstyrrelser eller total svikt i en periode. - Forskningen ved QoS-senteret skal bidra til at samfunnet får gode tjenester både gjennom den forskningen vi skal utføre, og ved å utdanne ressurspersoner, sier Emstad. Han understreker at norske leverandører har et godt utgangspunkt, fordi Norge allerede ligger nær verdenstoppen når det gjelder bruk av IKT-tjenester.
- Jeg tror og håper at de norske forbrukerne etter hvert vil bli mer og mer kvalitetsbevisste og stille strenge krav på dette området. Dermed gjør forbrukerne leverandørene en tjeneste, fordi leverandørene vil måtte skjerpe seg og utvikle bedre tjenester. Da blir de også mer konkurransedyktige internasjonalt, understreker han. QoS-senteret kan bidra til denne utviklingen ved å gi brukerne muligheten til å stille presise krav.
