Norge, Chile, New Zealand, Canada, Grønland og Alaska. Her finnes de fleste av verdens fjorder.

Det er ikke så mange av dem.

Likevel er det i disse dype og ofte vakre armene, gravd ut av isbreer på den nordlige og sørlige delen av kloden, at mye av havets karbonlagring foregår nede på bunnen.

Når karbon lagres, kommer det ikke ut i lufta i form av karbondioksid. Dermed blir drivhuseffekten mindre. Klimaet blir ikke så varmt.

les også

Norges største «fjord» er bare noen hundre tusen år gammel

Oppdaget i 2015

Det var i 2015 at doktorgradsstudenten Thomas Bianchi og forskerkollegaen Richard Smith fikk publisert en artikkel i tidsskriftet Nature Geosciences som åpnet klimaforskernes øyne for fjordenes betydning som karbonlager. forskning.no skrev om dette.

Nå har Bianchi og kolleger fra USA og Kina undersøkt hvor trygt alt dette karbonet ligger lagret nede i dypet av fjordene.

Og hva vil skje neste gang vi får en istid, når vannet i fjordene igjen presses vekk av isbreer og karbonet her nede i dypet blir eksponert for oksygen?

Kan slippe ut igjen

Forskerne har nå gransket bunnsedimenter fra 25 av verdens fjorder.

Disse sedimentene er svært reaktive, fant forskerne.

Det betyr at fjordenes evne til å holde karbon unna jordas atmosfære, ikke er permanent.

I en ny istid vil fjordene bli kilde til store karbonutslipp. I mellomistider, lik den vi er inne i nå, vil de ta til seg enorme mengder karbon.

Motvirker oppvarming og nedkjøling

Det betyr igjen at fjordene motvirker nedkjøling under istider – og motvirker enda mer oppvarming, når klimaet på jorda er varmt.

De fungerer som et gigantisk termostatstyrt nedkjølings- og oppvarmingsapparat, ifølge en pressemelding fra University of South Florida om det nye funnet.

Får vi en ny istid fjordene på jorda kunne tilføre atmosfæren opptil 50 ppm (deler per million) med karbondioksid (CO2), har forskerne regnet ut.

Karbonlagring

Havet, myrer og skog står for mye av jordas naturlige karbonlagring.

Karbon ligger også lagret i form av omdannet dødt organiske materiale (plante- og dyrerester) i kull, olje og gass nede i bergarter.

Forklaringen på fjordenes fantastiske evne til å lagre karbon ligger i at de er så dype og at det ofte er bratte fjellsider rundt dem, ifølge forskerne. Mye organisk materiale havner etter hvert nede i bunnen av fjorden og begraves i bunnsedimentene.

Kilde:

Xingqian Cui m.fl: «Global fjords as transitory reservoirs of labile organic carbon modulated by organo-mineral interactions», Science Advances, 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Isen gravde ut 500 ganger Mount Everest