Den polare jetstrømmen raser av sted fra vest til øst oppe i atmosfæren. Det er et vindbelte som oppstår der kald luft fra polene møter varm luft fra sør.

Jetstrømmen har mye å si for været i Europa og Nord-Amerika. Forskere er derfor interessert i å finne ut om klimaendringer påvirker hvordan den oppfører seg.

I en ny studie publisert i PNAS, har forskere rekonstruert posisjonen til jetstrømmen 1250 år tilbake i tid.

Studien viser at dagens variasjoner i jetstrømmen innenfor det som er naturlig, men at dette kan endre seg noe dersom klimagassutslippene blir høye.

– Bringer regnet

– Jetstrømmen er veldig variabel og den er viktig for det europeiske klimaet. Derfor vil vi gjerne vite om den kommer til å endre seg på en systematisk måte, sier Camille Li, professor ved Universitetet i Bergen og forskningsleder ved Bjerknessenteret for klimaforskning, til forskning.no.

Hun forsker på jetstrømmen og har ikke deltatt i den nye studien.

– Jetstrømmen bringer oss stormer, regnet og ekstremvær. Når jetstrømmen beveger seg nordover eller sørover, påvirker det temperaturen.

Hvis jetstrømmen er langt nord, kan vi få klart vær og høytrykk i Norge. Hvis den er langt sør, kan den dra med seg lavtrykksystemer som gir regn sør i Europa.

Jetstrømmen er også koblet til ekstremvær. Noen ganger skjer det blokkeringer, slik at det blir samme type vær i unormalt lang tid. Akkurat hva som er mekanismene er uklart, har Li tidligere fortalt til Energi og klima.

Unormalt langvarig vær

Noen forskere, blant annet Jennifer Francis, har jobbet med en hypotese om at jetstrømmen kan bli svekket i et varmere klima. Se for eksempel denne artikkelen fra Rutgers University.

Dette skal få jetstrømmen til å bølge seg mer og stagnere lettere.

Når den bukter seg mye, kan kald luft fra polene havne langt sør og gi for eksempel kulde på plasser der det ikke er så vanlig. At den går saktere skal også gi større sjanse for lange perioder med samme type vær, som tørke.

Begrunnelsen er at oppvarmingen skjer raskere i Arktis enn lenger sør. Dette kan minske temperaturforskjellene mellom varm og kald luft, som er det som driver og gir styrke til jetstrømmen.

En drakamp

Andre forskere er skeptiske til denne hypotesen.

– Det andre som skjer, er det blir mer fuktighet i lufta i tropene. Hvis du ser høyt opp i atmosfæren, så øker faktisk dette temperaturforskjellen mellom polene og tropene, sier Li.

Det vil i så fall gjøre jetstrømmen litt sterkere og flytte den nordover.

De to effektene har blitt kalt for en drakamp.

Klimamodeller forutsier at jetstrømmen vil flytte seg litt nordover - ikke at den vil bli slappere og mer bølgete.

Innenfor naturlig variasjon

I den nye studien i PNAS har forskere sett nærmere på hvordan jetstrømmen har oppført seg i fortiden.

– Vår rekonstruksjon av den nordatlantiske jetstrømmen i løpet av de siste 1250 årene, viser at den naturlige variasjonen i jetstrømmen er stor, skriver en av forskerne bak artikkelen, Matthew B. Osman på e-post til forskning.no.

Han er postdoktor ved University of Arizona.

Både jetstrømmens intensitet og posisjon varierte mye. Forskerne skriver at dagens variasjon er innenfor det som er naturlig.

– Men, det betyr ikke at jetstrømmen ikke endrer seg, sier Osman.

Siden jetstrømmen er så kaotisk, kan eventuelle endringer være «maskert».

– Observasjoner antyder en liten migrasjon nordover for den nordatlantiske jetstrømmens posisjon i slutten av 1900-tallet til begynnelsen av 2000-tallet. Det indikerer at jetstrømmens nordgående migrasjon allerede kan ha begynt.

Videre forklarer han at ved fortsatt høye klimagassutslipp kan posisjonen til jetstrømmen ha flyttet seg utenfor området som er innenfor naturlig variasjon i 2060.

Kan føre til at det blir tørrere i Sør-Europa

– Ved å skyve jetstrømmen utenfor sitt allerede store naturlige område, kan vi utsette oss for stadig større værrisiko i fremtiden, sier Osman.

Semi-tørre områder i Sør-Europa kan bli tørrere dersom jetstrømmen i gjennomsnitt flytter seg lenger nord. Allerede våte områder i Skandinavia kan bli mildere og våtere, forteller han.

– Interessant studie

Camille Li ved Universitetet i Bergen har lest den nye forskningsartikkelen.

– Jeg synes den er veldig interessant. Dette er et viktig forsøk på å utvide observasjonene våre av variasjonen i jetstrømmen tilbake i tid.

Li sier at vi har veldig god informasjon om jetstrømmen fra de siste 40 årene på grunn av satellitt-observasjoner.

– Hovedkonklusjonen deres er at jetstrømmen er ekstremt variabel. Det visste vi fra satellittene våre. Men det å vite at dette også er sant når vi ser lenger tilbake i tid, er viktig.

Spor i isen

Forskerne har rekonstruert jetstrømmens årlige, gjennomsnittlige posisjon og styrke ved hjelp av prøver fra Grønland.

Forskerne analyserte iskjerner som var samlet inn på 50 plasser på øya. Iskjerner er lange søyler med is som er boret ut. Her ligger gammel snø lag på lag. Det kan fortelle om vær og klima på Grønland i fortiden.

Men hvordan kunne forskerne si noe om jetstrømmen oppe i atmosfæren basert på det de finner på bakken?

– Proxyer for klima, som de vi finner i isen på Grønland er for det meste ikke så følsomme for vind i høyden. Årsaken til at vi er i stand til å finne spor i isen, skyldes at vind knyttet til polar-jetstrømmen faktisk strekker seg helt til bakken, forklarer Osman.

Disse vindene nær bakken kalles stormbaner. Stormbanene påvirker nedbør og temperatur på Grønland.

– Vi var i stand til å utnytte dette og analysere variasjoner i mengden snøfall som ble arkivert år etter år i iskjernene. Vi så også på den kjemiske sammensetningen av vannmolekylene som de årlige snølagene består av.

Forskerne mener dermed å ha fått et bilde av jetstrømmens posisjon og styrke i fortiden.

Liten forflytning

Camille Li forteller at klimamodellene ikke forutsier noen dramatisk forflytning av jetstrømmen.

– Selv i ekstrem-scenariene med mye oppvarming, så snakker vi om et skifte på en breddegrad eller så.

Til sammenligning kan jetstrømmen flytte seg fem til ti breddegrader bare fra en dag til den neste.

Der hvor det kan bety noe, er helt i utkanten av der jetstrømmen har innvirkning.

– Hvis du er i midten, i Frankrike for eksempel, så vil du alltid ha jetstrømmen som bukler seg over deg. Du kommer fortsatt til å få masse regn, vind og alt som er assosiert med stormbaner.

– Men hvis du er helt på kanten, ved Middelhavet, så kan en liten endring gjøre stor forskjell, sier hun.

Avhengig av regnet om vinteren

Ved Middelhavet, som sør i Spania er de avhengige av vinterregnet sitt.

– Hvis de ikke får det ett år eller bare noen få år på rad, så er det alvorlige tørkeforhold for dem.

I Norge kommer det uansett til å forbli flott og vått, sier Li.

Men hun legger til at i tillegg til en forflytning er det også en mulighet for at stormer endrer intensitet.

– Det er en forventning om at de sterkeste stormene vil bli sterkere, og selvfølgelig vil dette ha samfunnsmessige konsekvenser, selv i de midtre regionene i Europa som Frankrike, og definitivt også i kantene som Norge og Spania.

Referanse:

Matthew B. Osman, Sloan Coats, Sarah B. Das, Joseph R. McConnell & Nathan Chellman: «North Atlantic jet stream projections in the context of the past 1,250 years», PNAS, 21. september 2021. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Klimaendringer vil føre til mer intenst regnvær som beveger seg sakte over Europa