Oppvarming i nord fører til at skillet mellom årets sesonger blir mindre markant – vår og høstperiodene blir kortere. Vi nærmer oss et søreuropeisk klima i nord.

Den globale temperaturen øker og da særlig i de nordlige områder av jorda, fra 50 grader nord og nordover.

Det viser en studie utført av 21 forskere fra 17 universiteter og den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Climate Change.

Mindre temperaturforskjeller mellom de ulike årstidene i nordområdene kombinert med forlenget vekstsesong og økt plantevekst i nord, har ført at det har blitt mindre sesongmessige forskjeller mellom nordområdene og områdene lenger sør.

Nærmer oss søreuropeisk klima

Norge, slik vi kjenner det i dag, kan være i ferd med å forsvinne. Det samme skjer i Sibir, Alaska og nord i Canada. Vidder og fjell gror igjen.

Vekstsesongen sør i Skandinavia har i flere områder økt med 30-40 dager siden 1980. Fortsetter oppvarmingen, kan vi få sesongvariasjoner som i Sør-Europa på slutten av dette århundret, hvor årstidene knapt kan skilles fra hverandre.

Studien viser hvordan snø og isdekket har blitt redusert i nordområdene de siste 30 årene.

- Vekstsesongen har økt med 3-4 dager per tiår i gjennomsnitt. Det er svært mye, men det er store lokale variasjoner, sier en av forskerne bak studien, Hans Tømmervik ved Norsk institutt for naturforsknings avdeling på Framsenteret.

- Dette er en direkte følge av den globale oppvarminga kombinert med annen menneskelig påvirkning og at dette har slått sterkere til i nord enn det globale snittet, sier Tømmervik.

Forskerne har studert forholdet mellom trender i den sesongmessige variasjonen i temperaturen og vekstsesongenes forløp gjennom 30 år ved hjelp av satellitter, klimadata og bakkedata.

Her ble også satellittbaserte mikrobølgesensorer som kartlegger tele, is og snø tatt i bruk for å bestemme vekstsesongens start og slutt.

Store variasjoner

Omlag 88 prosent av det arktiske området og 81 prosent av det boreale området viste en økning i lengden av vekstsesongen på mer enn tre dager for hvert tiende år, og ni dager i perioden 1982-2011.

Variasjonen er imidlertid stor og enkelte områder viste en reduksjon i vekstsesongen på mer en ti dager mens andre områder viste en økning i vekstsesongen på opp til 36 dager i perioden 1982-2011.

Ved hjelp av satellittbilder har forskerne observert at intensiteten i plantevekst og varigheten av vekstsesongen har forflyttet seg nordover fra 40 til 70 mil siden 1980.

Analyser av totalt 17 ferske klimamodeller indikerer opp til 20 breddegraders dreining mot sør i løpet av dette århundret hvis oppvarmingen fortsetter å øke.

Det betyr at variasjonen mellom årstidene viskes ut og at vi får et klima i 2100 likt det klimaet man har i Sør-Frankrike i dag, konkluderer forskerne.

- Økt temperatur og forlenget vekstsesong i nordområdene påvirker veksten av viktige beiteplanter for dyr og fugler, det fører til mer krattvekst i tundra- og fjellområder samt endringer i trekkmønstre for fugler og pattedyr, sier Tømmervik.

Endringene har også ført til vansker for urbefolkninger som driver jakt, fangst og reindrift.

- Men også økt frekvens av skogbranner og andre hendelser som insekt- og soppangrep på skogen influerer levevilkårene for alle som lever i de nordlige og arktiske områder, sier Tømmervik.

Referanse:

Xu, Tømmervik m.fl.: Temperature and Vegetation Seasonality Diminishment over Northern Lands, Nature Climate Change, Published online 10 March 2013, doi:10.1038/nclimate1836