Av alle problemer i hele verden som forskningen kan hjelpe med å løse – hva er det største?

Spørsmålet er vanskelig å besvare, for utvalget av utfordringer er stort, og mange henger tett sammen.

Likevel har vi bedt fire av vitenskapens mest fremtredende skikkelser om å komme med sine svar. De leverer fire forskjellige svar.

Bærekraftig forbruk

Jacqueline McGlade, sjefforsker for FNs miljøprogram (UNEP):

– Jeg tror at det største problemet er å matche appetitten for forbruk av produkter, varer og tjenester med produksjon på en bærekraftig måte. Det er nødvendig å skape nye materialer, gjenbruke og minimere forbruket av energi, vann og andre ressurser. Det er den største utfordringen – å leve opp til folks forventninger, men på en bærekraftig måte.

– Hvordan kan vitenskapen løse det problemet?

– Det handler absolutt om utdanning. Vi kan ikke trosse fysikkens lover, men det er noen ting som kan øke folks forståelse for hva de forbruker.

– Vitenskapen må arbeide med det. Ikke bare ved å skape produkter som kan resirkuleres, men også ved å forklare på en enkel måte hva slags risiko som er knyttet til de materialene som blir brukt, i forhold til lagring, kostnader og så videre. På en måte handler det om å demontere samfunnet vårt, slik at det kan bli forstått av alle, sier britisk-kanadiske Jacqueline McGlade, som har en bakgrunn som professor i marinbiologi og miljøinformatikk.

For lite vann

Julian Kinderlerer, president for Den europeiske gruppen for etikk innen naturvitenskap og ny teknologi (EGE):

– Jeg tror det største problemet i fremtiden vil være adgangen til vann. Jeg tror faktisk klimaendringene er mindre viktige enn det. Vann kan bli en kilde til konflikt mellom nasjoner, og det kan bli ganske skummelt.

– Problemet er at det ikke finnes nok drikkevann. Vi har ikke nok energi til å konvertere saltvann til ferskvann.

– Hvordan kan vitenskapen bidra?

– Ved å finne måter å gjøre vann mer tilgjengelig, sier sørafrikanske Julian Kinderlerer, som er tidligere professor i bioteknologijus.

Ulikhet

Michel Kazatchkine, FNs generalsekretærs utsending på HIV/AIDS-området i Øst-Europa og Sentral-Asia:

– Jeg tror det største problemet er ulikhet. Jeg tror ikke vitenskapen kan løse det, men forskere kan bidra til at folk innser problemet og arbeider for å nå målene i FNs 2030-dagsorden for bærekraftig utvikling.

– Disse nye målene er skapt for å redusere ulikheten. Når det handler om helse, er ulikhet avgjørende. Det gjelder både mellom rike og fattige land og mellom rike og fattige personer i samme land. Når det gjelder konflikt og migrasjon, er ulikhet en veldig negativ faktor.

– Hva kan vitenskapen gjøre?

– Vitenskapen kan bidra ved å beskrive og analysere ulikhetene, ved å forstå de underliggende faktorene og ved å foreslå løsninger, sier franske Michel Kazatchkine, som også er professor i immunologi ved René Descartes-universitetet i Paris.

Forurensning

Gordon McBean, president for International Council for Science (ICSU):

– Jeg tror det største problemet er å finne det vitenskapelige, tekniske og sosiokulturelle grunnlaget for å endre kulturen og samfunnet atferd fra å være forurensende – inkludert klimarelatert forurensning – til en mer bærekraftig, langsiktig fremtid med mer rettferdighet og etikk på hele planeten.

– Jeg tror den effekten mennesker har på det vi pleide å kalle det naturlige miljøet, åpenlyst skaper klimaendringer, men det har også å gjøre med problemer i økosystemer, noe som er relatert til mat, miljø, helse og spredning av visse sykdommer.

– Hva krever det av vitenskapen?

– Det er ikke bare behov for naturvitenskap, men også sosialfilosofi og kulturelle områder for å ta tak i de interdisiplinære spørsmålene. Det handler virkelig om å forbinde natur-, sosial-, ingeniørvitenskap, og vi må innrette belønningssystemene og universitetsstrukturene slik at forskere oppmuntres til å arbeide sammen med folk i andre disipliner som et team av eksperter, sier kanadiske Gordon McBean, som er professor i klimatologi ved University of Western Ontario.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.