Rapporten tar for seg hvordan klimaendringene vil påvirke både mennesker og natur, men også hvordan vi kan og må tilpasse oss.

Den slår fast at vi har veldig dårlig tid dersom vi skal unngå store klimaendringer.

Trenger større og kraftigere endringer

Nils Chr. Stenseth, professor i økologi og evolusjon ved Universitetet i Oslo, var en av hovedforfatterne på delrapport to.

– Vi har nå et vindu på cirka ti år, og vi har ingen år å miste. Vi må gjøre endringer som er større og kraftigere enn vi har tatt innover oss tidligere, og det må skje både lokalt og globalt, sier han.

FN-rapporten viser at klimaet endrer seg, mer og raskere enn vi har antatt tidligere. Og alt dette er menneskeskapt.

– Det positive med at det er menneskeskapt, er at vi har muligheten til å gjøre noe med det. Jeg tror det er viktig at vi får regler og påbud om at det er visse ting vi kan gjøre, og visse ting vi ikke kan gjøre, sier Stenseth.

Han forteller at vi har regler for andre grunnleggende ting – som at vi ikke kjører på venstre siden av veien – det trenger vi på klimaområdet også.

– Vi må endre livsførselen vår. Blant annet må vi gå ned i materiell levestandard, ellers kommer vi til å fortsette å ødelegge jordkloden og levere en svært klimapåvirket verden til våre barn og barnebarn – og den fattige del av verden, som bærer den tyngste børen av klimaendringer.

Kan ikke stanse endringene, bare dempe

Lise Øvreås, professor i geomikrobiologi og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, trekker frem rapportens vektlegging av klimatilpasning.

– Om vi stanser utslipp av klimagasser i dag, vil det ikke redusere den økningen vi ser i temperatur på kort og mellomlang sikt. Men vi kan gjøre tilpasninger for å dempe konsekvensene av dette. Rapporten sier en del om det, forklarer hun.

Øvreås er spesielt opptatt av klimaendringenes påvirkning på natur og miljø.

– I takt med temperaturendringene har 50 prosent av alle jordas arter begynt å flytte på seg. Dette har store konsekvenser. Utregninger viser at dersom vi får en global temperaturøkning på 1,5 grader, altså dersom vi leverer på Paris-avtalen, vil 3–15 prosent av artene gå tapt, sier hun.

Hun sier at om vi dobler til tre grader, får vi et ti ganger så stort artstap.

– Vi må sørge for økosystemer som er så robuste mot klimaendringer som mulig.

Klimakrise versus naturkrise

Grønn energiomstilling står helt sentralt dersom verden skal bekjempe klimaendringene. Men tiltak her, for eksempel vindmøller til havs og på land, forutsetter tilgang på naturarealer.

Dermed havner klimakrisen i konflikt med naturkrisen: På bare 50 år har verdens dyrebestander blitt redusert med hele 68 prosent. Opptil én million arter står i dag i fare for å dø ut og forsvinne for godt. Klimaendringer er en av årsakene, i tillegg kommer menneskelig forbruk av natur.

– I delrapport to står det at vi må verne 30–50 prosent av alle områder, det være seg på land, i ferskvann eller hav. Da kan vi sørge for at naturen ikke blir fragmentert, men i stedet står bedre rustet til å takle klimaendringene, sier Stenseth.

Nettopp det å se klima og natur i sammenheng er noe begge professorene trekker frem som grunnleggende viktig.

– Vi trenger tverrfaglighet – vi må jobbe sammen som biologier, klimaforskere, teknologer med mer for å finne gode og bærekraftige løsninger for både klima og naturmangfold. Ikke minst må vi jobbe for ytterligere å utvikle klima- og bærekraftrelaterte studietilbud. Vi ser at det er noe studentene ønsker, sier Øvreås.

Hør mer fra samtalen mellom professorene Nils Chr. Stenseth og Lise Øvreås under. Programleder er Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER