Innen 2050 skal Norge kutte klimagassutslippene med 90 til 95 prosent.

Jordbruket står for omtrent ti prosent av dagens utslipp i Norge, noe som tilsvarer 4,6 millioner tonn klimagasser.

Hvor stor del av utslippene skal egentlig bøndene stå for i 2050?

Store deler, skal vi følge Klimautvalget.

– Alle land har et etisk ansvar for å produsere mat så godt vi kan med de ressursene vi har, sa Audun Korsæth, forsker i Nibio, på et Cicero-møte på Kulturhuset i Oslo tirsdag. 

Han sitter selv i Klimautvalget 2050 og legger nå frem konklusjonene.

Matproduksjon er forurensende

– All matproduksjon bidrar til klimagassutslipp, slår Korsæth fast.

Det er vanskelig å kontrollere utslippene og umulig å bli kvitt alle. 

– Hvis vi ønsker å løse hele problemet, kan vi bare legge ned jordbruket. Da importerer vi 100 prosent av maten, og utslippene skjer i andre land, sier Korsæth.

Selv om dette er å sette ting litt på spissen, er det ikke veldig langt fra sannheten: Vi er allerede storforbrukere av varer som blir produsert i utlandet.

Norske bønder produserte 39 prosent av maten vi spiste i 2021. Det betyr at vi importerer over 60 prosent av alle matvarene.

Det er få land som har en så lav egenproduksjon av mat som Norge.

Ikke alt kan dyrkes i Norge

Klimautvalget mener at vi trenger norsk matproduksjon, også i en fremtid som innebærer bare fem til ti prosent av utslippene vi har i dag.

– Hovedpoenget med jordbruket er å produsere mat, sier Korsæth.

Det finnes også andre poenger med jordbruk, som rensing av vann, frisk luft, nedbryting av avfall, planter for polinatorer, biologisk mangfold og rekreasjon.

Likevel, det viktigste er matproduksjon.

Men det er ikke like lett i Norge. Bare i overkant av tre prosent av Norge er egnet som jordbruksareal.

– Vi har en del naturgitte forutsetninger, sier Korsæth. 

Han kaller dem de tre B-ene: Det er bratt, bløtt og beinkaldt.

– Temperatur er den største begrensningen.

Kulden begrenser hvilken mat - og hvor mye av den - bøndene faktisk kan dyrke.

Trenger vi kjøttproduksjon i Norge?

Korsæth forteller at vegetabilske produkter som korn og grønnsaker har minst utslipp.

– Verstingene er drøvtyggerne, sier han.

Likevel mener Korsæth at storfe og sau spiller en viktig rolle i norsk matproduksjon.

For selv om bare tre prosent av Norges natur egner seg til jordbruksareal, er hele 45 prosent brukbart som beite til drøvtyggere, ifølge Korsæth.

Norge er foreløpig dårligst

Kristin Halvorsen fra Cicero er også en del av Klimautvalget 2050 som ble oppnevnt av regjeringen for finne ut hvordan Norge skal nå målene om kutt i klimagassutslipp innen 2050.

Hun forteller om Norges foreløpige innsats i å redusere klimagassutslippene våre.

– Vi har redusert utslippene minst i verden, med under fem prosent, sa hun på Cicero-møtet.

Hun påpekte at det finnes nyanser og at kildene til utslipp har endret seg noe.

– Mens utslipp fra jordbruket ligger flatt, har utslippene fra veitrafikk og industri gått ned. Utslippene fra olje og gass har derimot gått opp, sier hun.

– Hvis vi i Norge skulle tatt ansvar for alle utslipp som kommer fra vår produksjon av olje og gass, ville utslippstallene våre vært tidoblet. Det vil si at vi ville gått fra 50 millioner tonn klimagasser til 500 millioner tonn, sier hun.

Bøndene bør få størst andel av utslippene

Dersom vi skal lykkes med Paris-avtalen, må vi altså redusere utslippene våre med opptil 95 prosent.

Det innebærer at vi kan slippe ut fem prosent av det vi gjør i dag.

– Og de prosentene skal vi fordele på ulike utslippskilder, sier Halvorsen. 

Hvordan skal vi fordele dette på de ulike sektorene?

Jo, Halvorsen og utvalget mener at jordbrukssektoren bør få 75 prosent av disse utslippene. Bøndene vil da gå fra ti prosent av dagens utslipp til 75 prosent av fremtidens utslipp.

– Det er nesten ikke plass til noen andre utslipp i 2050 enn til jordbrukssektoren, sier Halvorsen.

Hånd i hånd med kostholdsrådene

Selv om de får en mye større andel av klimagassutslippene, må bøndene redusere dem kraftig.

– Dette bør skje ved teknisk forbedring, men vi må også gjøre noe med forbruket vårt, ifølge Halvorsen.

Det er altså ikke bare bøndene som må redusere kjøttproduksjonen. Før det skjer, må nordmenn spise mindre kjøtt.

– Vi tåler godt å spise like mye kjøtt som vi gjorde på 80- og 90-tallet. Og vi kan spise mer fisk og grønnsaker, sier Halvorsen.

Klimautvalget anbefaler at vi både reduserer forbruket og at offentlige myndigheter ikke oppmuntrer til kjøttspising gjennom ulike opplysningskontorer.

– Kostholdsrådene går hånd i hånd med bærekraftig matproduksjon, sier Halvorsen.

Audun Korsæth var selv involvert i arbeidet med nye nordiske kostråd, men trakk seg fra prosessen fordi han ikke kunne stå inne for det akademiske nivået på den.

Bondelaget jobber for lavere utslipp

Er den store andelen av fremtidens klimagassutslipp godt eller dårlig nytt for bøndene?

Bondelagets Egil Hoen var også til stede på Ciceros møte om Klimautvalgets rapport på Kulturhuset i Oslo.

– Vi er innstilt på å bidra til å redusere utslipp, forutsatt en tilstrekkelig økonomi, sa Hoen på møtet.

Han var enig i konklusjonen om at det er umulig å produsere mat uten utslipp.

– Vi skal gjøre vårt ytterste for å levere på å kutte utslipp, sa og fortalte om at de allerede er kommet langt i teknologiutvikling som blant annet skal redusere metangassutslipp fra norsk storfe.

Færre og færre bønder

Det er grunn til å være bekymret for norsk matproduksjon. Det forsvinner et par tusen gårdbrukere per år. Mens antallet bruk går ned, skjer det også en voldsom gjeldsutvikling i jordbruket.

– Det er veldig mange gårdbrukere som ikke orker mer, og det er vanskelig å rekruttere til yrket, forteller Korsæth.

– Det er den største utfordringen vi har for matproduksjonen framover, sier han.

Kristin Halvorsen deler bekymringen om norske bønder.

– Vi må snakke om den store gjeldsøkningen i næringen. Det finnes masse små bedrifter i landbruket som skal gjøre store investeringer for framtiden og som også skal ta hensyn til et generasjonsskifte. Her trenger vi forutsigbarhet, sier hun.

LES OGSÅ

– Å kjøpe lokalt dyrket tomat er ikke bærekraftig

Storfekjøtt, melkeprodukter og ris kan alene gi oss mye varmere klima