Det anslås at mer enn halvparten av bygningene på Gazastripen er ødelagt eller skadet. En ødelagt bygning i byen Rafah i april 2024.(Foto: Anas-Mohammed / Shutterstock / NTB)
Ny analyse: Gjenoppbyggingen av Gaza vil kunne generere mer CO2 enn Norges årlige utslipp
Hva koster krigen i klimaregnskapet? Britiske forskere har forsøkt å beregne dette.
Tanya Maria MøllerKnudsenREDAKSJONSASSISTENT, VIDENSKAB.DK
Publisert
Krigen i Gaza har krevd mange menneskeliv.
Men den store tragedien utspiller seg også på andre måter – ved store utslipp.
Britiske forskere anslår nå at krigen har
hatt og vil ha en klimapåvirkning som kan sammenlignes med de årlige
CO2-utslippene til hele land.
En framskrivning av klimagassutslippene
fra krigens første fire måneder tilsvarer mer enn det individuelle årlige
karbonfotavtrykket til 26 land.
I tillegg vil gjenoppbyggingen av Gaza
slippe ut mer CO2 enn Norges årlige utslipp.
Det viser en ny analyse fra Lancaster
University og Queen Mary University of London i Storbritannia og tenketanken
The Climate Community Project.
– Selv om verdens oppmerksomhet med rette
er rettet mot den humanitære krisen, er klimaeffekten av konflikten også
katastrofal, sier førsteamanuensis Benjamin Neimark ved Queen Mary University
of London, som er medforfatter av studien, til The Guardian.
Og tallene er store, ifølge klimaprofessor
Sebastian Mernild, leder for SDUs klimaklynge, som har lest studien.
– Det virker som om tallene er ganske
dramatiske når man sammenligner mengden CO2 som slippes ut i den væpnede
konflikten med de 26 landene, sier han.
Resultatene er publisert på
preprint-serveren Social Science Research Network, noe som betyr at studien
ikke har blitt kvalitetssjekket i den såkalte fagfellevurderingsprosessen. De
danske forskerne som har lest studien, mener imidlertid at den – til tross for
de usikkerhetene den er beheftet med – er solid.
Basert på krigens første 120 dager anslår
forskerne at den har generert 652.552 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e).
CO2-ekvivalenter beskriver den totale klimapåvirkningen omregnet til CO2.
Det betyr at krigen har ført til utslipp
som er større enn de årlige utslippene til land som Vanuatu og Grønland, som er
sårbare for klimaendringer.
En stor del av CO2-utslippene kommer fra
Israels bakkeinvasjon og luftangrep, og nesten halvparten av kan tilskrives
amerikanske transportfly som frakter militært utstyr.
I analysen, som er basert på tilgjengelige
data fra media, har forskerne beregnet for drivstofforbruket til blant annet stridsvogner, jagerfly og
transportfly.
Amerikanske transportfly som har fløyet
krigsmateriell til Israel, står for nesten 30 prosent av alle CO2-utslippene.
Professor Ole John Nielsen fra Københavns
Universitet mener at resultatene gir god mening:
– Når man flyr rundt i jagerfly, bruker
man drivstoff og slipper ut CO2. Når man kjører stridsvogner, bruker man
diesel, som også slipper ut CO2, sier Nielsen, som er forsker i
luftforurensning og klima ved Kjemisk institutt.
Gjenoppbyggingen av Gaza
Annonse
Ifølge forskerne er det imidlertid
gjenoppbyggingen av Gaza som vil føre til de største utslippene.
En analyse fra amerikanske forskere anslår
at mellom 50 og 61 prosent av bygningene på Gazastripen enten er skadet eller
fullstendig ødelagt.
Hvis man tar med gjenoppbyggingen, vil
krigen føre til utslipp på 60 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
– Det er ingen tvil om at når et land blir
ødelagt, som i krigen i Ukraina, må det også bygges opp igjen på et eller annet
tidspunkt. Det medfører også økt produksjon av byggematerialer og mer
transport, gamle bygninger må rives og bygges opp igjen, og så videre,
forklarer Sebastian Mernild.
Samtidig er det vanskelig å vurdere om
gjenoppbyggingen kan gjøres på en bærekraftig måte.
– Gaza er også underlagt israelske
embargoforhold (når et land begrenser eller forbyr import og eksport til et
annet land, red. anm.), og det kan påvirke hva man kan transportere inn av
byggematerialer, sier Mernild.
Resultatene av studien er imidlertid
usikre, understreker Ole John Nielsen, noe forskerne også fremhever selv. For å
ta høyde for usikkerheten i dataene, som forskerne har tatt fra media og andre
kilder, har de valgt å beregne en øvre og en nedre grense for utslippene fra
militær aktivitet.
Men også den nedre grensen er usikker,
sier han:
– Jeg synes de tar litt lett på
usikkerheten i beregningene. Men ellers tror jeg alt er riktig.
Sebastian Mernild er også enig:
Annonse
– Jeg tror estimatene er ganske usikre.
Det skyldes blant annet at analysen
baserer seg på data som antall bomber og raketter fra media og FN-organer i
Gaza og Israel, ettersom det ikke er mulig å få tak i de eksakte tallene.
– Det er ikke lett å få tilgang til data
og informasjon når man kommer inn i en krigssone, sier Mernild.
Hva er utslippene fra en krig
Det er nettopp mangelen på åpenhet de
britiske forskerne legger vekt på. I studien skriver de om behovet for å gjøre
det obligatorisk å sende inn data om utslippene fra militære aktiviteter
gjennom FNs klimakonvensjon.
I dag er det frivillig, og derfor er det
bare noen land som rapporterer om sine militære klimagassutslipp, ifølge
prosjektet The Military Emissions Gap.
Spørsmålet blir derfor: Er krigføring en
oversett klimasynder?
Ifølge Ole John Nielsen er svaret nei, for
klimakrisen må løses ved at alle sektorer reduserer sitt karbonfotavtrykk.
Sebastian Mernild mener imidlertid at
studien kan bidra til å øke bevisstheten om et tema som ikke har fått så mye
oppmerksomhet.
– Det er kanskje ikke det viktigste når
det er krig. Men på den annen side har krig også noen kostnader på
klimafronten, sier han.
– Spørsmålet er bare hvor mye. Men det er
ganske spennende å skape fokus rundt det og sørge for et estimat.
Spørsmålet om krigens karbonfotavtrykk får
oppmerksomhet i internasjonale organisasjoner. Akkurat nå undersøker FN
miljøkonsekvensene av krigen i Gaza, der data tyder på at det har vært
betydelig forurensning av land, jord og vann.
Annonse
Andre forskere har også begynt å undersøke
andre kriger, og et nederlandsk forskerteam har sett på krigen i Ukraina.
Her anslår forskerne at det første
halvannet året med krigføring har ført til utslipp av 150 millioner tonn CO2.
Det tilsvarer over 3 ganger Norges årlige utslipp av klimagasser.