Sør-Afrika ber nemlig om en midlertidig forføyning, altså at FN-domstolen (ICJ) blant annet skal kreve at Israel umiddelbart setter militæroperasjonen på pause fram til saken er behandlet av domstolen.

Det er noe domstolen må ta stilling til med en gang, og en høring og avgjørelse om det kan komme i løpet av uker, sier professor Terje Einarsen, leder av ICJ Norge.

– Det vil være en bindende avgjørelse, sier Einarsen til NTB.

Domstolen har ingen mulighet til å håndheve avgjørelsen. Men Einarsen mener det kan legge press på andre land som setter rettssikkerheten høyt, og dermed også på Israel.

ICJ har besluttet lignende midlertidige forføyninger mot Myanmar, som i noen grad har rettet seg etter det, og Russland, som ikke har gjort det.

– Når det gjelder Russland, som ikke rettet seg etter ICJ, så er de litt på utsiden av folkerettssamfunnet for tiden. De begår aggresjonsforbrytelser og bryr seg ikke om det. De er ikke avhengig av støtte fra vestlige land, sier Einarsen.

Spennende å se hva EU gjør

– Det er litt annerledes når det gjelder Israel. Det er en del land som ikke bare kan gi blaffen i det ICJ bestemmer, sier han.

Alle FN-land må følge avgjørelser i ICJ. At FNs sikkerhetsråd skal innføre sanksjoner mot Israel ved brudd på en midlertidig forføyning, er urealistisk så lenge USA støtter Israel og har vetomakt.

– Men hva EU vil gjøre da, kan bli spennende å se, sier Einarsen.

– Man kan ikke på den ene siden støtte opp under den folkeretten vi har og at man skal anse avgjørelser fra ICJ som bindende, og på den andre siden bare se bort fra dem, sier professoren.

Vanskelig å få fellende dom for folkemord

Han anslår at selve rettsprosessen mot Israel kan ta to til tre år. Det har historisk vært vanskelig å få fellende dommer for folkemord. Beviskravene er høye.

Einarsen forklarer at det må foreligge to elementer: Det må ha skjedd handlinger som klassifiseres som folkemord, som utryddelse og massedrap, og det må bevises at det forelå en hensikt om å ødelegge en folkegruppe helt eller delvis.

Når det gjelder en sak mot en stat, må det bevises at den hensikten har vært der hos folk høyt oppe i systemet. Eventuelt kan det bli en sak om unnlatelse av å avverge folkemord.

– Bøygen er om det er tilstrekkelig grad av bevis for folkemordhensikt, sier Einarsen.

Klare bevis?

Det er en diskusjon i fagmiljøet om det må foreligge en helt klar muntlig eller skriftlig uttalelse som beviser en slik hensikt. Eller om det holder å bevise at handlinger har skjedd som ikke lar seg forklare på annet fonuftig vis enn at det har vært en slik hensikt.

– Det har vist seg erfaringsmessig i de forskjellige tribunalene som har etterforsket og straffeforfulgt folkemord, at det er vanskelig å komme helt i mål med tanke på de høye beviskravene, sier Einarsen.

Han trekker linjene tilbake til Nürnbergprosessen, der naziledere ble dømt for forbrytelser mot menneskeheten, men ikke for folkemord. Det var fordi folkemord ikke ble tatt inn som en del av rettsgrunnlaget for domstolen på grunn av de høye beviskravene.

Kodespråk

Einarsen viser også til Jugoslavia, der ledere brukte kodet språk for å skjule folkemordhensikten.

Uttalelser fra israelske ledere kommer til å bli brukt som bevis i saken.

– I dette tilfellet er det en rekke uttalelser fra israelske ledere som er relevante i bevisvurderingen, sier Einarsen.

– Men slike uttalelser kan tolkes. De kan være myntet på et internt publikum og så videre. Det er mye tolkningsspørsmål om hvordan man skal forstå selv uttalelser som virker hatefulle, sier professoren.

Det viktige da blir å sette uttalelsene i en sammenheng og knytte dem opp mot faktiske handlinger som klassifiseres som folkemord.

Myanmar-uttalelser kan bli brukt

Saken mot Myanmar kan også bli viktig. Det var Gambia som gikk til sak mot Myanmar, som første tredjepart som gjorde det i ICJ-historien.

I arbeidet med den saken har flere vestlige land intervenert og avgitt uttalelser som er prinsipielle drøftelser av beviskrav for folkemord og annet. De uttalelsene kan bli brukt i denne saken.

Einarsen sier det er særlig interessant ettersom de samme landene kanskje ikke ville ha avgitt slike uttalelser om saken mot Israel.

– Flere land kan intervenere i denne saken også, sier Einarsen.

Israel avviser saken

Israel har foreløpig avvist Sør-Afrikas sak på det sterkeste. Landet er forpliktet til å samarbeide med ICJ, men det er forskjellige måter å samarbeide på, og de kan forsøke å obstruere saken.

– Det er vanskelig å si hvordan det vil påvirke saken hvis de overhodet ikke vil samarbeide, man har en plikt til det som medlem av FN, sier Einarsen.

Einarsen og ICJ Norge har selv anmeldt tre israelske militære ledere for forbrytelser mot menneskeheten i Gaza. Den saken behandles nå av norsk politi. Det er et annet spor enn det Sør-Afrika nå har åpnet.

De norske juristene har i den saken bevisst valgt ikke å bruke folkemordbegrepet på grunn av beviskravet.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ:

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Derfor virker ikke FNs regler mot folkemord

Er eldre virkelig dårligere til å avsløre falske nyheter?