Flåttsenteret lanserte i august i fjor Flåttsjekk , der målet er å vurdere mistenkte flåttbitt med raske råd om videre tiltak mot den flåttbårne sykdommen borreliose. Ved smitte av bakterien, er det viktig å komme i gang med behandling på et tidlig stadium for å redusere risiko for å utvikle alvorlig sykdom. Noe av det første man kan oppdage, er utslett, kalt erytema migrants (EM).

– Flåttsjekk-tjenesten har blitt populær, vi har fått inn rundt 500 bilder fra til sammen 300 personer som har fått utslett. Imidlertid har vi opplevd en bemerkelsesverdig mangel på bilder av utslett hos personer med mørkere hudfarge. Det er et gjennomgående problem som gjelder andre typer hudinfeksjoner også, sier rådgiver Harald Reiso ved Flåttsenteret til NTB.

– Vi tror ikke det handler om at flåtten i større grad går etter lysere hudtoner. Mer sannsynlig er det at utslett syns bedre på blekere hud, og at det da er lettere å oppdage og få vurdert, sier Reiso.

Følgelig er det mange som kan ha udiagnostisert borreliainfeksjon i hud.

Globalt fenomen

Kjappe søk på nett avslører generell mangel på bildedokumentasjon av utslett på mørkere hudtoner. Hudlegen Jenna Lester søkte etter bilder i medisinsk litteratur for å finne bilder av utslett på mørk hud, for bedre å hjelpe sine mørkhudede pasienter. Hun fant ikke et eneste bilde noe sted .

– Vi underviser ikke (og lærer muligens ikke) hudfarge, skriver Lester i sin analyse iBritish Journal of Dermatology (BJD) om fenomenet generelt.

I desember i fjor publiserte Johns Hopkins Medicine Lyme Disease Research Center forskning som viser store ulikheter i diagnostisering og behandling av borreliose mellom svarte og hvite pasienter.

Mens 52,1 prosent av de hvite pasientene ble diagnostisert på grunn av kun utslett, gjaldt dette bare 18,6 prosent av de mørkhudede pasientene.

Hovedforfatter bak studien, John Aucott, mener dette handler om en mangel på kunnskap og bevissthet både i helsevesenet og samfunnet, og ikke minst at det ikke undervises i hvordan identifisere borreliose hos pasienter med mørkere hud.

Aucott advarte om at problemet vil vokse globalt i takt med at infisert flått sprer seg.

Kunstig intelligens

Hvert år får cirka 7.000 nordmenn borrelioseutslett. De tilfellene som utvikler systemisk sykdom og senmanifestasjoner, er meldingspliktige. I fjor ble 570 tilfeller av Lyme borreliose registrert i Norge. Håpet er å redusere antallet tilfeller, ved tidlig diagnostikk og behandling.

Et av grepene i Norge er å videreutvikle Flåttsjekk.no og ta i bruk kunstig intelligens (KI) til automatisk bildegjenkjenning av borrelioseutslettet. Men da trengs det mange og varierte bilder for å få en pålitelig KI-tjeneste. Flåttsenteret oppfordrer derfor alle som får utslett etter flåttbitt, både unge og gamle, kvinner og menn, folk med lys hud og mørk hud, til å registrere bilder.

– For at vår fremtidige bildegjenkjenningsapp skal kunne fungere optimalt, er vi avhengige av å innhente et variert utvalg av bilder, sier Reiso.

De amerikanske forskerne ved John Hopkins begynte med samme plan i 2021 , men slo fast at det var store utfordringer.

– Den største av dem er å kompensere for generell mangel på tilgjengelige bilder av utslett på mørke hudtoner. Datamaskinen kan ikke lære seg å gjenkjenne borrelioseutslett på mørk hud om den ikke har grunnlaget som skal til, skrev Aucott, som blant tusenvis av utslettbilder da kun hadde funnet et titalls bilder av mørk hud.

Strukturell diskriminering

Professor i migrasjon og helsetjenester ved Oslo Met, Jonas Debesay, sier det mangler global kunnskap og bevissthet om at sykdom kan forløpe ulikt hos personer med ulik hudfarge. Han forklarer at det medfører en form for diskriminering og rasisme som ofte er vanskelig å få øye på: strukturell rasisme.

– Denne typen rasisme fremtrer gjennom rutiner, retningslinjer og beslutninger i organisasjoner, men også gjennom sosiale og politiske oppfatninger i samfunnet, sier han.

– Det er altså ikke motvilje eller villet diskriminering som skaper helseulikhet blant minoritetspasienter. Mest sannsynlig skjer det som et resultat av manglende kartlegging av behov og tilrettelegging for en mer heterogen brukergruppe, sier Debesay.

Noe av mangelen på utslettbilder kan kanskje forklares med at etniske minoriteter ikke blir smittet i like stor grad, fordi de ikke har den samme kulturen for å ferdes i skog og mark, eller at de utgjør en mindre andel av befolkningen i de særlig flåttutsatte kystområdene.

– Men etter hvert som årene går, vil flere få «norske vaner» og flåtten sprer seg. Og hvis det blir flere som blir bitt, er det viktig at vi har på plass et system som fanger opp alle tilfeller på et tidlig tidspunkt, sier Debesay.