Over 200 000 arbeidsinnvandrere i Norge
Det er nå over 200 000 offisielle arbeidsinnvandrere i Norge. Men antallet nye arbeidsinnvandrere ble halvert i 2016 sammenlignet med toppåret 2011.
Publisert
I fjor kom det rundt 12 700 arbeidsinnvandrere til Norge.
Det er nesten en halvering sammenlignet med de fire toppårene 2010–2013, da det hvert år kom over 20 000 nye arbeidsinnvandrere.
Fra Øst-Europa
Etter at EU ble utvidet med flere østeuropeiske land i 2004 var det en enorm økning i arbeidsinnvandringen til Nord-Europa.
Til Norge kom det i årene 2004–2016 nesten 240 000 arbeidsinnvandrere.
Nesten 160 000 av dem var fra EUs nye medlemsland, ifølge SSB.
Polakker i Norge
Mange mannlige arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa jobber nå i norsk byggebransje.
Når de som jobber på byggeplassen ikke snakker samme språk fører det til både konflikter og byggefeil, viser ny forskning.
- Les mer om dette hos forskning.no her: Språkproblemer på norske byggeplasser
Da polske samfunnsforskere intervjuet 100 polske arbeidere i Norge fikk de åpenhjertige svar.
Ble kalt fremmedarbeidere
Norge har hatt arbeidsinnvandrere helt siden middelalderen.
Før i tiden kom det både tyske handelsmenn, danske embetsmenn og svenske anleggsarbeidere hit.
I siste nummer av SSB sitt magasin Samfunnsspeilet gir forsker Lars Østby et historisk overblikk over arbeidsinnvandringen til Norge.
Noen tiår tilbake kalte vi ikke disse nye ansatte på norske arbeidsplasser for arbeidsinnvandrere. Vi kalte dem fremmedarbeidere.
Begrepet antyder at arbeidsinnvandrerne som kom hit den gagen, var langt borte fra. Det rimte med at de nye innvandrerne fra slutten av 1960-tallet ofte kom fra fjerntliggende land som Pakistan. Dette var en tid da Norge hadde stort behov for ufaglært arbeidskraft.
Allerede på 1970-tallet begynte andre europeiske land som Tyskland og Danmark å stenge portene for arbeidsinnvandring fra Asia, Afrika og Sør-Europa.
Behovet for arbeidskraft var blitt mindre. Det viste seg også at mange av fremmedarbeiderne ikke reiste hjem igjen. Dette skapte økende misnøye med innvandringen.
I Norge var det annerledes. Her var oljen oppdaget og vi var mindre påvirket av internasjonale nedgangstider. Hit kom det fremmedarbeidere fra land som Jugoslavia, Tyrkia, Marokko, India og altså Pakistan.
Menn kommer først
Østby forteller at når nye innvandringsgrupper kommer til et land, er det gjerne unge menn som kommer først. Går det bra med dem, blir de fulgt av familie og andre.
I 1971 innvandret 1000 personer fra Pakistan til Norge. Bare 9 av dem var kvinner og 27 var barn.
Det er først etter 1989 at SSB har god statistikk over grunnen til at noen innvandret til Norge fra land utenfor Norden.
Statistikkbyrået skiller i dag mellom arbeidsinnvandrere, flyktninger, familiegjenforente og utlendinger som tar utdanning i Norge.
Høy sysselsetting i begynnelsen
Ikke uventet er sysselsettingen høy blant arbeidsinnvandrere, iallfall de første årene etter innvandringen.
Over 95 prosent av nyankomne arbeidsinnvandrere fra nye EU-land er yrkesaktive, ifølge SSB.
Generelt har arbeidsinnvandrere siden 2002 hatt en sysselsetting omkring 80 prosent. Til sammenligning ligger sysselsettingen i hele den voksne norske befolkningen rundt 70 prosent.
Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa har ofte god helse. Men helsa deres blir dårligere av fysisk krevende jobber i Norge.
- Les mer dette her: Innvandrere får dårligere helse jo lenger de bor i Norge
Pakistanere bor i Oslo
Arbeidsinnvandrerne fordeler seg ikke jevnt utover landet.
Mens to grupper som pakistanere og marokkanere gjerne bor på Østlandet, så har to andre store innvandrergrupper som polakker og litauere bosatt seg langt mer spredt.
I dag bor over 60 prosent av alle pakistanske og marokkanske innvandrere i Oslo.
Bare syv prosent av innvandrere fra Litauen bor i Oslo.
Mange arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa har altså de siste årene slått seg ned i distriktene. Men er arbeidsinnvandring redningen for spredtbygde kommuner som Herøy i Nordland?
Dette kan du lese mer om i en kronikk hos forskning.no skrevet av tre nordnorske forskere: Er arbeidsinnvandring redninga?
Forskning på innvandring
Offisielt bor det nå altså rundt 100 000 polakker i Norge ifølge SSB. Det reelle tallet kan være nærmere 150 000, fordi polakker også har rett til å være her uoffisielt.
Da forskere hos Agderforskning så nærmere på livene mange av disse polakkene lever i Norge, fant de at både maten, kulturen og vennene er fra hjemlandet. De fant også at mange polske foreldre er skeptiske til norsk skole.
- Les mer om dette her: Mange polske innvandrere lever et polsk liv i Norge
Å forske på innvandrere og innvandring skremmer en god del forskere.
Forskere som gjør det, erfarer ofte at de blir en del av innvandringsdebatten og at det kan være tøft.
- Dette kan du lese mer om her: Forskere tør ikke snakke om innvandring
