Det forskes som aldri før. Men andelen svært banebrytende studier har ikke økt i takt med resten av forskningen, ifølge en ny studie.
Det forskes som aldri før. Men andelen svært banebrytende studier har ikke økt i takt med resten av forskningen, ifølge en ny studie.

Forskere går mer i takt og blir stadig mindre oppfinnsomme, ifølge enorm undersøkelse

I de siste tiårene har mengden publiserte forskningsartikler økt voldsomt. Men antallet studier som kommer med virkelig store gjennombrudd står på stedet hvil, ifølge en ny studie.

Grovt sett finnes det to kategorier av forskningsresultater, argumenterer forskerne bak en undersøkelse av mange millioner forskningsartikler og patenter:

Den ene typen er bekreftende resultater som går i samme retning som tidligere funn.

Disse studiene bekrefter, forbedrer og utdyper kunnskap som finnes fra før. Vi vet for eksempel at gener påvirker risikoen for fedme. Nye studier kan gjøre innsikten dypere ved finne flere slike gener eller avdekke mer om hvilke prosesser genene styrer.

Den andre typen er nyskapende resultater som bryter med det etablerte eller tar et skritt i en helt annen retning.

Slike studier kan styre forskning og kunnskap inn på nye veier, og gjøre tidligere sannheter foreldet. Et klassisk eksempel på dette er oppdagelsen av DNA-molekylet, som har hatt enorme konsekvenser for utviklingen innen forskning og teknologi.

Bekymring for nyskaping i forskningen

Vi trenger begge disse kategoriene for at vitenskapen skal fungere godt.

Men i de senere årene har det dukket opp flere undersøkelser med bekymringsverdige resultater:

Det ser ut til at andelen av banebrytende studier har sunket betraktelig med tida.

Går vi mot en framtid hvor forskerne i stadig større grad tråkker i de samme, gamle sporene, og det blir lenger mellom gjennombruddene?

Det er nettopp dette Michael Park fra University of Minnesota og kollegaene hans har forsøkt å finne ut av.

45 millioner forskningsartikler

Park og kollegaene har undersøkt hele 45 millioner vitenskapelige artikler og 3,9 millioner patenter fra de siste 60 årene. Studiene er spredt på mange felt, som medisin, samfunnsvitenskap, fysikk og teknologi.

Forskerne har brukt flere teknikker for å avgjøre om studiene er bekreftende eller nyskapende. For eksempel kan de se om andre på samme felt i årene etterpå fortsetter å sitere det etablerte sporet, eller om de skifter til en ny retning.

Park og co har også studert ordbruken i studiene. Visse ord er typiske for nyskapende artikler mens andre ord brukes mer i bekreftende studier.

Dramatisk nedgang

Resultatene fra alle analysene pekte i samme retning:

Andelen banebrytende artikler og patenter har falt dramatisk i løpet av de siste seks tiårene. Tendensen er den samme innen alle de store forskningsfeltene.

– Sammenlignet med tidligere tider bidrar nyere artikler og patenter i mindre grad til å skyve forskning og teknologi i nye retninger, skriver Park og kollegaene i siste utgave av det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Mye mer forskning, samme antall nyskapende artikler

Nå vil kanskje mange innvende at det finnes gode eksempler på svært nyskapende forskningsresultater i de siste tiårene. For eksempel utviklingen av CRISPR-teknologi for genredigering, eller utvikling innen kunstig intelligens.

Dette stemmer, skriver forskerne.

Det konkrete antallet svært banebrytende studier har holdt seg forbløffende konstant opp igjennom tiårene. Samtidig har antallet forskningsartikler generelt vokst eksponentielt. Dermed har altså andelen nyskapende studier sunket dramatisk.

Hva kan være grunnen til denne markante utviklingen?

Smalere forskning

Det enkle svaret er at vi ikke vet.

Men det finnes likevel flere hypoteser om hva som kan ligge bak. Park og kollegaene tror imidlertid lite på en av de vanligste ideene. Den sier at mangelen på nyskapende studier skyldes at alle de lett tilgjengelige funnene allerede er gjort.

Forskerne mener det ville være veldig underlig om dette skjedde akkurat samtidig på helt ulike fagfelt. De tror heller det kan henge sammen med andre trekk ved forskningen.

Et slikt trekk er at mengden forskningskunnskap på forskningsfeltene har økt voldsomt. Det tar stadig mer tid for en forsker å sette seg inn i alt. Dette kan føre til at forskere og oppfinnere konsentrerer seg om et smalere felt, skriver Park og co.

Går i samme spor

Undersøkelsen deres viste at det er stadig mindre spredning på forskningen som forskerne bygger studiene sine rundt. I stedet siterer veldig mange forskere noen få sentrale studier.

I tillegg refererer mange oftere sine egne tidligere studier.

Alt dette er tegn på at mange forskere tråkker i samme spor, i stedet for å tenke nytt – noe som ofte innebærer å koble sammen tidligere kunnskap fra forskjellige fagfelt, eller følge andre forskningsspor enn de som opptrer i de mest siterte studiene.

– Nedgangen representerer et vesentlig skifte i forskning og teknologi, et som forsterker bekymringer om synkende innovativ aktivitet, skriver forskerne.

Publiser eller dø

Et annet trekk ved moderne vitenskap er det stadig økende presset for å publisere mange studier. Populært omtalt som publiser-eller-dø-kulturen.

Dersom du vil sikre forskerkarrieren, lønner det seg å gjøre studier du vet det kommer noe brukbart ut av. Det kan altså være smartere for den enkelte forsker å utdype en etablert idé enn å teste en litt vill ny hypotese.

Men for forskningen som helhet er de ville hypotesene viktige. Slike ideer kan åpne dører inn til helt ny kunnskap.

Må legge til rette for banebrytende studier

Luis Sanz Menéndez er professor ved Institute of Public Goods and Policies i Madrid. Han har ikke vært med på den nye studien, men kommenterer resultatene overfor Science Media Centre Spain.

– Konsekvensene av denne studien for landenes forskningspolitikk er svært viktige, sier Menéndez.

Han sikter til at det kan være viktig å innføre tiltak for å få opp andelen nyskapende forskning og dermed øke sjansene for gjennombrudd. Dette handler ikke bare om å ha talentfulle forskere, men å ha et system som legger til rette for denne typen forskning.

Aktuelle tiltak kan for eksempel være å lage fleksible organisasjoner, legge til rette for samarbeid på tvers av fagmiljøer og variasjon innad i fagfeltene, skaffe stabil finansiering og gi muligheten til å opprette prosjekter som varer en stund, sier Menéndez.

Referanse:

M. Park, E. Leahey & R. J. Funk, Papers and patents are becoming less disruptive over time, Nature, januar 2023. Sammendrag.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS