Teknohjelp bak rattet

I årene framover vil stadig flere varslings- og informasjonssystemer finne veien inn på dashbordet vårt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Elg i veien. Nye førerstøttesystemer skal hjelpe oss til å se farer i tide. Bildet er fra Sintefs kjøresimulator. (Foto: Sintef)

Antallet dødsulykker per år i Norge synes å ha stoppet opp på 250. Tradisjonelle virkemidler som bilbelte, rundkjøringer og fotgjengeroverganger reduserer ikke tallet.

Men forskere tror at ny teknologi og intelligente transportløsninger kan gjøre en forskjell.

– Nye biler har alt en god del systemer som antiskrens og cruisekontroll, og de mest moderne bilene er utstyrt med både blindsonevarsel, systemer for å holde fartsgrensen, og cruisekontroll som automatisk tilpasser farten i forhold til bilen foran, sier forsker Lone-Eirin Lervåg i Sintef.

Fra å være helt prisgitt førerens beslutningsevne, har bilkjøring blitt en aktivitet der ungdom med lite kjøreerfaring eller bilister som sovner bak rattet, kan få en støtte som kan vise seg å redde liv.

Selv kan ikke forskeren skryte av de nyeste førerstøttesystemer i sin åtte år gamle Passat stasjonsvogn der to barneseter er fast inventar.

Men Lervåg kan love at mange av de framtidige systemene vil bli standardutstyr i alle biler – ikke bare i modeller reservert bilister med stinne lommebøker.

– Vi vet de fleste alvorlige ulykkene i dag involverer elementer av førerfeil – gjerne høy fart eller rus, og unge førere er overrepresentert i ulykkesstatistikken. 

– I andre enden har vi eldre bilister som trenger støtte for kognitive svekkelser. Teknologiske løsninger kan bidra til at eldre trafikanter forblir mobile og trygge trafikanter lenger ut i livet.

Lager framtidas førerstøtte

Det er denne samfunnsutfordringen Sintef har tatt tak i gjennom prosjektet Wise Car (2007–2011).

Med 11 millioner fra Norges forskningsråd har forskere og en rekke bedriftspartnere prøvd å legge til rette for framtidens førerstøtte - og samtidig hjelpe norske utviklere å skape gode produkter.

Prosjektet har utviklet og testet ulike tjenester og applikasjoner – fra elektronisk verktøy for føreropplæring til systemer som varsler bilføreren om farlige hendelser, som kø eller elg i vegbanen.

– Norsk Navigasjon i Snåsa har for eksempel laget et administrasjonssystem for søppelbiler som er solgt til 1/3 av norske kommuner, mens Triona har laget Norges første ISA (Intelligent Speed Adaption), sier Lervåg.

En app for alt

Det er det trådløse nettet som gjør at kommunikasjon mellom biler, og mellom bil og vei, blir mulig – og at tilbudet av nye applikasjoner og systemer nå eksploderer i markedet.

Den norske bedriften Q-free er sentral i utvikling av teknologien som gjør denne kommunikasjonen mulig.

– Spennet er stort. Enkelte løsninger integreres av bilprodusentene, og er godt testet og vurdert før det kommer på markedet. Andre systemer utvikles som app'er på “gutterommet” og er tilgjengelig for alle med smarttelefon, forteller Lervåg.

– Men vi vet lite om hvordan disse applikasjonene påvirker kjøreatferd og sikkerhet.

Powered by Labrador CMS