Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Alle elever har rett til å føle tilhørighet til skolen, sier Beate Goldschmidt-Gjerløw.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
PRIDE og skolen: – Alle barn skal oppleve inkludering og tilhørighet i undervisning om kjønn og seksualitet
Osloskolens oppfordring til deltagelse i PRIDE har vakt reaksjoner, og det sirkulerer foreldreopprop mot «kjønnsforvirrende undervisning». En forsker forklarer hvorfor dette vekker så sterke reaksjoner.
Alle elever skal lære om kropp, kjønn og seksualitet på skolen. Det er tydeliggjort i de nye lærerplanene, Fagfornyelsen LK20.
– Undervisning som utfordrer tradisjonelle forståelser av kjønn og seksualitet er viktig for at alle barn skal oppleve inkludering og tilhørighet i skolen, sier Beate Goldschmidt-Gjerløw, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Hver juni feires PRIDE, og hvert år kommer det debatter. I år oppfordret Osloskolen til deltakelse. En lærer i Oslo har gått ut i media og vært kritisk til denne oppfordringen. Det sirkulerer også et foreldreopprop mot kjønnsforvirrende undervisning, som de kaller det, der man er kritiske til undervisningsopplegget om kjønns- og seksualitetsmangfold i skolen.
– Hvorfor skaper dette så sterke reaksjoner? Hvorfor er det så kontroversielt?
– Det er interessant å reflektere over hva man rammer inn som kontroversielt, fordi er det egentlig så kontroversielt? Barn har rett til identitet og rett til å bli hørt samt rett til utdanning, som også omfatter en helhetlig seksualitetsundervisning. Dette er nedfelt i internasjonale og nasjonale lover, og er også en del av læreplanen. I lys av skolens verdigrunnlag, lover og læreplanen er dette i utgangspunktet ikke kontroversielt, sier Goldschmidt-Gjerløw.
Podcast: PRIDE og skolen: undervisning om kjønn og seksualitet
I podcasten Universitetsplassen snakker Beate Goldschmidt-Gjerløw med tidligere elev og høgskolestudent Daniel Stenersen om undervisningen om kjønn og seksualitet. Du finner denne episoden nederst i denne saken.
Hun forteller at for mange kan temaene oppleves som krevende, fordi det å åpne opp for andre måter å forstå kjønn på enn tokjønnsmodellen kan utfordre virkelighetsforståelsen vår.
– Samtidig er det nok lettere å forsone seg med at noen av oss kan oppleve at det kjønnet de fikk tildelt ved fødsel ikke samsvarer med det kjønnet man føler seg som inni seg – ens kjønnsidentitet. Det sitter nok lengre inne å forestille seg at det er flere biologiske kjønn. Jeg tror det er hensiktsmessig å begynne der – utvikle respekt for alle menneskers kjønnsidentitet, understreker forskeren.
Beate Goldschmidt-Gjerløw, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.(Foto: UiO / Elise Koppang Frøjd)
Hva står i læreplanen?
Beate Goldschmidt-Gjerløw understreker at alle elever har rett til å føle tilhørighet til skolen. Hun forteller at det i overordnet del av læreplanen står at elevene skal lære om menneskeverd, menneskerettigheter og respekt.
– I den nye læreplanen for samfunnskunnskap er det kommet et nytt kompetansemål om at elever skal lære om normer, verdier og lover knyttet til kropp, kjønn og seksualitet, og grensesetting.
Det er en juridisk vending som er en god mulighet til å videreutvikle elevenes respekt for menneskerettigheter, forteller Goldschmidt-Gjerløw. Hun er forsker i EDUCATE-prosjektet, som evaluerer implementeringen av den nye læreplanen.
I tillegg til å være forsker her ved Universitet i Oslo ferdigstiller hun en doktoravhandling som handler om hvordan lærere i den videregående skolen underviser om tematikk knyttet til kjønn, seksualitet, trakassering og overgrep, ved Universitetet i Agder.
– Gir mer sikkerhet, enn usikkerhet, å vite mer
Daniel Stenersen, tidligere elev på videregående, nå høgskolestudent, har erfaring med hvordan er det å være elev i klasserommet med en kjønnsidentitet eller seksuell orientering som ikke representerer majoriteten. Han er født kvinne, identifiserer seg som mann og er i et homofilt forhold.
Selv lærte han ikke om temaet kjønnsidentitet på skolen, heller ikke om seksualitetsmangfold. Dette kunne han ønske at han hadde lært om tidligere.
– Jeg var ikke klar over hva en transmann, som jeg selv er, var før jeg var 16 år. Da jeg hørte om det var det noe som klikket på plass i hodet mitt, sier han.
Daniel Stenersen understreker hvor viktig det er med informasjon om temaene seksualitetsmangfold og kjønnsidentitet, både for elever og lærer.
– Det er viktig at elever ikke føler seg utenfor, sier han.
Annonse
Elever ønsker å vite mer
Det Daniel forteller kjenner Beate igjen fra sin forskning, elevers ønske om å lære mer om kjønnsidentitet og seksualitet på skolen. Beate Goldschmidt-Gjerløw har gjennomført en undersøkelse blant rundt 100 elever på videregående skole.
– Vi må ta på alvor de unges ønske om å lære mer om disse sensitive temaene, også hva som er relevant for unge mennesker i dag, sier hun.
Referanse:
Kristin Gregers Eriksen mfl.: Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen. Universitetsforlaget, 2022. (Sammendrag)
