På morgenen 7. oktober angrep Hamas mål i Israel. Over 1.400 mennesker ble drept og 229 ble tatt som gisler, inkludert barn, kvinner og eldre.

Bildene vi fikk servert denne formiddagen var uhyrlige.

Gjengjeldelsen fra Israel har vært massiv.

Etter over tre uker med krig er mange tusen mennesker drept på Gaza. Over 70 prosent av de skadede er kvinner, barn og eldre. Av de døde er nesten halvparten barn.

– Dette handler om sivile mennesker og de sivile livene i Palestina og Israel. Det er et styrkeforhold der som man ikke kommer forbi og som resulterer i enorme lidelser blant palestinerne på Gaza. Det er bare helt forferdelig, sier Grünfeld.

En veldig ubehagelig tid

Nina F. Grünfeld er professor i dokumentarfilmregi og prodekan for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning på Høgskolen i Innlandet.

Hun har laget dokumentarfilmer om sin kjente jødiske far, psykiateren Berthold Grünfeld og har skrevet bok om bestemora si som ble drept i konsentrasjonsleir under krigen - Frida – min ukjente farmors krig.

Hun driver også Akk oy Vey – Jødepodden der hun retter søkelys mot mer eller mindre aktuelle forhold i samtiden, sett med et jødisk skråblikk.

Nå har noe endret seg. Det som skjer i Israel og Gaza i dag påvirker valgene hun tar.

– Jeg har et ønske om å spille inn pod om situasjonen vi står i, men jøder er redde for å stikke frem hodet nå. De takker nei til å være gjester. Kanskje jeg ikke tør jeg heller? spør hun seg selv.

For Nina har blitt engstelig.

– Det er jo bare helt grusomt. Det har vært grusomt mange ganger før, men dette topper det meste som har skjedd i min levetid. Tanken på at det verste som skal skje i Gaza, mest sannsynlig ikke har skjedd ennå, er ikke til å bære. Jeg er redd for terror i Europa mot jødiske og andre sivile mål som reaksjon på det som skjer.

Hun må ta en pause.

– Jeg kjenner på en … jeg blir veldig beveget av det. Jeg synes det er veldig skummelt. Jeg synes det er en veldig ubehagelig tid. Men min redsel og mitt ubehag er uviktig og kan ikke måles opp mot hva de opplever i Gaza og i Israel – og likevel, mine følelser er også reelle.

– Hva er det som gjør at du blir påvirket så sterkt av dette?

– Jeg tror egentlig det er en slags følelse av skam. At jeg plutselig blir tildelt, eller tildeler meg selv en rolle som overgriper. At jeg på sett og vis er med på å skade andre mennesker. Jeg vet det er irrasjonelt og absurd, men følelsen er der likevel, forteller hun.

Ler og gråter over seg selv

Grünfeld forteller at hun har mange venner som er glad i henne, men at de ikke snakker så mye om situasjonen i Midtøsten.

– Jeg har en slags fornemmelse av at folk går i en liten sirkel rundt meg. Det kan jeg også forstå.

Nina er norsk og bor i Norge, men mener alt som har med det å være jøde og jødedom er svært belastet i Europa. Også i Norge.

– Ja, jeg har vært i Israel en rekke ganger, og ja, jeg har min jødiske bakgrunn, men jeg er ikke noe mer medskyldig enn andre, eller enn min avdøde mormor som ble født og vokste opp på Helgøya i Mjøsa. Men – så er jeg kanskje det likevel, vil noen si, siden jeg forsvarer Israels rett til å eksistere, sier hun.

Grünfeld mener at å utøve vold mot andre også er å skade seg selv.

– Europa drepte nesten 70 prosent av våre jøder under andre verdenskrig og lider fremdeles av traumene over å ha vært massemordere som utryddet uskyldige, kvinner og barn. Israelerne har hatt gode læremestere kan man lakonisk påstå. De skader palestinerne og seg selv. Israelere er et dypt traumatisert folk. Det samme gjelder for palestinerne.

Den 7. oktober ble israelerne ytterligere traumatisert.

– Det er et bilde som er ekstremt komplekst og der jeg opplever mange forholder seg til konflikten som om det var en fotballkamp der man heier på det ene laget. Men det er ikke ett lag, det er mange lag. Jeg synes det er vanskelig å formidle denne kompleksiteten uten at det skal bli tatt til inntekt som et forsvar for den volden som blir utøvet, fortsetter hun.

Iblant er Nina F. Grünfeld ute i offentligheten. Akkurat som faren sin. Hun er en kjent jødisk stemme i Norge.

I alle år har hun valgt bevisst å ha adressen sin offentlig på Gule sider. Flere har sagt til henne at det er dumt uten at hun har hørt på rådene.

– Jeg vil ikke gjøre meg selv mer paranoid enn nødvendig, men nå har jeg faktisk fjernet gateadressen min fra hjemmesiden min og fra 1881. Jeg både ler og gråter over meg selv, sier Grünfeld.

– Men så har vi noen familieerfaringer som tilsier at det kanskje ikke er så dumt.

Nye krefter må på banen

Professoren på Høgskolen i Innlandet reflekterer mye over hvordan man skal komme seg videre i Midtøsten.

– Nå er det en gang sånn at det i dag bor cirka ni millioner mennesker i Israel. Det bor mer enn tre millioner palestinere på Vestbredden og over to millioner i Gaza. I tillegg bor det flere hundre tusen palestinske flyktninger i Libanon som aldri har fått libanesisk statsborgerskap. For alle disse menneskene må vi finne en løsning. Den løsningen kommer ikke Hamas til å komme opp med, heller ikke Hizbollah og heller ikke Netanyahu.

Hun mener helt andre folk må ta ansvar for å skape en situasjon som alle kan leve med.

– Det må på banen krefter som er mye, mye mer demokratiske, humanistiske og dialoginnstilt, og som er villig til å nok en gang å sette seg ned og prøve å komme fram til en fredsavtale som gjør at det blir levelige forhold for alle.

– Det er moderate folk i området som må løse dette sammen?

– Det er sterke fredsbevegelser i Israel vi sjelden får høre om. Det er store bevegelser i Israel som samler inn nødhjelp til Gaza. Vi må bare håpe at det er mulig å få til noe og begynne en gang til, sier Grünfeld.

Samtidig er hun redd vi ikke forstår den trusselen som Hamas, Iran og Hizbollah utgjør.

– De er ikke interessert i fred mellom israelere og palestinere. Jøder og Israel vil alltid være en torn i øyet på en rekke av de arabiske landene. Det finnes mange grunner til å kalle Israel en apartheidstat, men de arabiske landene kaster stein i glasshus. Hvor er deres jøder og mangfold? 

Hun forteller at nesten en million arabiske og persiske jøder ble kastet ut av Nord-Afrika og Midtøsten etter 1948. 

– Araberlandene vil ikke ha jødene, men de vil ikke ha palestinerne heller. Israel har sviktet palestinerne, men araberlandenes svik er om mulig ennå større. Dette er nok et traume for palestinerne.

Grünfeld mener verdenssamfunnet må stille opp for det som er vår felles, kulturelle krybbe.

– Å få til en tostatsløsning vil være enormt ressurskrevende. Det koster penger å bekjempe korrupsjon, å skape demokratiske institusjoner med frie domstoler og å få på plass et godt helse- og utdanningstilbud til alle. Hvis vi klarer å skape en fremtidig verden som oppleves som mer rettferdig, så kan det kanskje føre til noe. Vi må bidra slik vi også planlegger å gjøre for Ukraina.

Bekymret for fremtiden

Nina F. Grünfeld er sterkt emosjonelt berørt av det som skjer i Israel og på Gaza nå, men forsøker å være et fagmenneske eller kommentator for å komme seg gjennom hverdagen.

Hun ser faretruende tendenser som kan velte håpet hennes for en god løsning i området.

– Jødene forlater Israel igjen. Det er mange som benytter seg av rettighetene til å gjenoppta sine statsborgerskap i land rundt om i Europa. Det er de moderate som reiser. Da blir det de ultraortodokse som tar over.

Og hun fortsetter.

– Det som er ubehagelig er at det blir fritt frem for alle de ekstreme kreftene som Netanyahu, de høyreekstreme og de ultraortodokse på den ene siden, og Hamas og Hizbollah på den andre siden med Iran og Syria som lurer i bakgrunnen. Legg til USA og Russland i kulissene så blir bildet komplett.

Grünfeld mener det finnes en kraft i det israelske folket som er der på grunn av overgrepet som skjedde under holocaust. Den har blitt vekket brutalt til live og forsterket med Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober.

Hun ser også at den samme kraften har utviklet seg hos palestinerne og har gjort det gjennom mange tiår.

– Dette er krefter som kommer til å være i spill i lang tid fremover. Dette krever en helt enorm form for kollektiv terapi. Jeg vet ikke hvordan dette gjøres, men til slutt blir kanskje den kollektive smerten over å utøve vold mot motparten så stor at det stopper opp. Det sies at skogen er aldri så fruktbar som etter at den er brent ned. Det er et grusomt bilde å forestille seg, sier hun.

– Har du tro på en løsning?

– Vi har ikke noe valg. Vi må det, men drømmen om en fredelig enstatsløsning tror jeg ikke lenger på. Den avgikk ved døden 7. oktober 2023, sier Nina F. Grünfeld.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Pandemi-språket: «Dugnad» virket som metafor

• 

  Mister Ap grepet om høyborgen Innlandet?

• 

  Slik kan barn lære å lese kart

• 

  Sju ting du kanskje ikke visste om påsken

• 

  Ramadan i klasserommet: Dette må du som lærer vite

• 

  Hver tredje kvinne utsatt for seksuell trakassering – hva gjør skogbruket?

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER