
Hvorfor faller jeg i drømme?
Det er vanskelig å forske på drømmer – men søvnforskere har en vitenskapelig forklaring på hvorfor de fleste av oss opplever den ubehagelige drømmen om å falle.
Plutselig faller du. Adrenalinet pumper, og med et rykk ... våkner du opp i sengen.
Den ubehagelige drømmen om å falle er noe de fleste har opplevd. En av dem er Jacob Pedersen, som har følgende spørsmål:
«Finnes det en vitenskapelig forklaring på hvorfor vi drømmer at vi faller, og skjer det noe spesielt i hjernen eller kroppen når vi drømmer det?»
Godt spørsmål! Vi har sendt det videre til to ledende søvnforskere.
Vanskelig forskning
Drømmer er ofte usammenhengende, og når vi våkner, glemmer de fleste av oss umiddelbart hva vi nettopp har drømt om.
Det gjør det svært vanskelig å forske på drømmer, sier Birgitte Rahbek Kornum, førsteamanuensis ved Institut for Neurovidenskab ved Københavns Universitet.
Likevel finnes det en vitenskapelig teori om hvorfor vi har drømmer der vi faller.
Misforståelser i hjernen
For å forstå sammenhengen, må vi se nærmere på to fenomener: muskelspenninger og søvnrykninger.
– Vi vet at muskelspenninger avtar i overgangen mellom våkenhet og søvn fordi den sensoriske og motoriske aktiviteten i kroppen endrer seg, forklarer Poul Jennum, professor og overlege ved Dansk Center for Søvnforstyrrelser.
Vi blir med andre ord mer avslappet når søvnen innhenter oss. Muskelspenningene avtar ytterligere når vi beveger oss mellom den dype søvnen, der vi normalt ikke drømmer, og REM-søvnstadiet, der drømmer oftest forekommer.
Det er helt naturlig at muskelspenningen synker under søvnen, og når det skjer, kan sanseorganene i muskler og sener utløse «refleksrykninger» eller «søvnrykninger» i kroppen, altså ufrivillige reaksjoner, sier Birgitte Rahbek Kornum.
Man tror at rykningene kan skape en misforståelse i hjernen om at man er i ferd med å falle, forklarer hun.
Gjenkjennelig følelse
Søvnrykninger er ikke bare kjent fra drømmenes verden. Når vi snubler eller faller i våken tilstand og kortvarig mister kontakten med underlaget, reagerer kroppen på samme måte.
– I slike situasjoner synker også muskelspenningen, og kroppens refleksbaner sørger for at du gjør et rykk med kroppen slik at du kan ta imot deg i fallet, forklarer Kornum.
Hun forklarer at kroppen hele tiden skaper bilder av det vi opplever og de signalene vi føler.
– Derfor tror jeg det gir mening at vi under søvnen tolker et fall i muskelspenningen som et faktisk fall som går inn i drømmen, og så det rykket som vekker deg.
Hvorfor ikke hver natt?
Hvis denne vitenskapelige teorien stemmer, kan man være fristet til å spørre hvorfor vi ikke drømmer at vi faller hver gang vi beveger oss inn i søvnen.
Men det vet vi ikke, sier Birgitte Rahbek Kornum.
Det kan være at det finnes mekanismer som sørger for at disse «søvnrykningene» normalt ikke oppstår, mener hun.
Ifølge Poul Jennum er det ingen grunn til å være bekymret for falldrømmer, selv om det er ubehagelig. Drømmer om å falle er helt normalt og ufarlig.
– Det er et rent sansemotorisk fenomen. Det er noe nesten alle drømmer om fra tid til annen, avslutter han.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken påS videnskab.dk her.
SE OGSÅ