– Jeg er klar over at forskerne må prøve og feile. Jeg er bare glad for å kunne være med på å gi dem mer kunnskap, sier Frans Olaf Borge. Selv om han selv ikke får nytte av en eventuell medisin, så vil han gjøre sitt for at andre kan få hjelp av forskningen.
– Jeg er klar over at forskerne må prøve og feile. Jeg er bare glad for å kunne være med på å gi dem mer kunnskap, sier Frans Olaf Borge. Selv om han selv ikke får nytte av en eventuell medisin, så vil han gjøre sitt for at andre kan få hjelp av forskningen.

Frans Olaf fikk hjernesykdommen som øker raskest i verden 

Forskere i Bergen har tenkt helt nytt i forskningen på Parkinsons. Det kan gjøre at de blir de første i verden som klarer å bremse sykdommen. Frans Olaf  Borge er med på studien, som nærmer seg et svar.

Borge fikk diagnosen Parkinsons sykdom for to år siden. 

– Det var et sjokk, forteller han. 

Rett etter ble han spurt om å være med på en studie på Haukeland universitetssykehus, der de skulle prøve ut et nytt stoff som kan bli medisin mot sykdommen. 

Han svarte umiddelbart ja. 

Selv etter flere tiår med forskning finnes det nemlig ingen behandlinger som kan bremse Parkinsons sykdom. 

– Jeg synes det er veldig positivt at det forskes på denne sykdommen. Den har vært nedprioritert lenge, sier Borge.

Nå har forskere ved Haukeland endelig håp om et gjennombrudd. Det har studiedeltakeren også. 

Raskest voksende hjernesykdom

Sykdommen har kommet dit at han har begynt å skjelve og kjenner gradvis en økende tendens til uro i kroppen.

Parkinsons sykdom er en hjernesykdom som utvikler seg over tid. Den gir skjelvinger, stivhet i kroppen, langsomme bevegelser og dårlig balanse.

Dette er verdens raskest voksende hjernesykdom. Den øker enda raskere enn Alzheimer. 

Det forventes at antallet tilfeller vil fordoble seg i løpet av de neste 20-30 årene. 

Ugressmidler og insektmidler?

En aldrende befolkningen er en av forklaringene, men det kan ikke forklare hele økningen, mener forskere.

Vi vet rett og slett ikke hvorfor sykdommen øker så voldsomt, forteller Charalampos Tzoulis. 

– En teori er at dette kan kan skyldes eksponering for miljøfaktorer, spesielt pesticider i ugressmidler og insektmidler, sier han. 

 Tzoulis er professor og overlege ved Universitetet i Bergen og Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus. 

Der leder han flere studier på sykdommen. Blant annet studien som kalles NOPARK, som Frans Olaf Borge deltar i. 

Har tenkt nytt

Tzoulis forteller at forskerne i Bergen har gjort noe helt nytt i forskningen på Parkinsons.

Charalampos Tzoulis og hans forskergruppe er nå i gang med en studie som skal rekruttere 400 pasienter som nylig har fått diagnosen Parkinsons sykdom. Han er svært spent på om behandlingen kommer til å bremse nervecelledøden og sykdomsutviklingen hos pasientene.
Charalampos Tzoulis og hans forskergruppe er nå i gang med en studie som skal rekruttere 400 pasienter som nylig har fått diagnosen Parkinsons sykdom. Han er svært spent på om behandlingen kommer til å bremse nervecelledøden og sykdomsutviklingen hos pasientene.

– Det er jo mange som har forsket på dette i verden. De fleste har prøvd å angripe sykdommen direkte, men dette har vært mislykket. Vi mener det er fordi ingen egentlig vet hva årsaken til sykdommen er. 

Forskerne ved Haukeland har derfor valgt en helt annen strategi, forteller han.

– Vi tenkte: Hva om vi styrker murene mot fienden istedenfor å gå ut og kjempe mot den direkte?

Som de første forskerne i verden har de resultater som tyder på at denne strategien, nemlig å bedre nervecellenes energistoffskifte og levedyktighet, kan lykkes. 

I 2022 publiserte de resultatene, som har fått stor oppmerksomhet internasjonalt. 

Flere nobelpriser

Helten i denne historien er stoffet med det vanskelige navnet nikotinamidadenindinukleotid (NAD).

– Beskrivelsen av dette stoffet er ikke nytt. Det er knyttet flere nobelpriser til  stoffet. Men forskningen på dette har skutt fart de siste årene, forteller Tzoulis.

NAD finnes mange steder, deriblant i forskjellige former av vitaminet B3, forklarer han.  

Stoffet NAD fungerer som drivstoff i cellene våre.

Charalampos Tzoulis

– NAD fungerer som drivstoff i cellene våre. Det er også vesentlig for mange vitale prosesser, som reparasjon av skade i arvestoffet vårt. Når vi blir gamle, reduseres nivået av stoffet i nervecellene våre. Da kan energistoffskiftet svikte, og skadene i cellene repareres ikke så lett.

Forskning tyder på at både ved Parkinsons sykdom, ALS og Alzheimers skjer det samme. 

Noen av oss får disse sykdommene før vi blir gamle. Det er altså ikke bare aldring som betyr noe, mener Tzoulis.

Aldri tidligere vist effekt på mennesker

Tidligere har studier på ormer, fluer og mus vist at stoffet NAD kan øke både livslengden og beskytte mot sykdom. 

Tzoulis og forskergruppen hans i Bergen har, som de første i verden, klart å vise at behandling med NAD-forløperen nikotinamid ribosid fører til økt NAD-mengde i hjernen til mennesker med Parkinsons sykdom. Det gir bedring av energistoffskiftet i hjernen.

I den første fasen av studien fikk 30 pasienter enten NAD eller placebo i 30 dager.

Resultatene overrasket Bergens-forskerne. 

– Interessant nok er dette også fulgt av en mild symptombedring, sier Tzoulis.

Han mener at ved å øke nivået av dette stoffet i cellene til mennesker, blir de mer motstandsdyktige mot stress og sykdom generelt.

Ingen har altså vist dette på mennesker tidligere. 

Selges som kosttilskudd

De er nå i gang med en studie som skal rekruttere 400 pasienter som nylig har fått diagnosen Parkinsons. 

Forskerne er svært spent på om behandlingen kommer til å bremse nervecelledøden og sykdomsutviklingen hos en stor gruppe pasienter. 

Pasienter fra tolv ulike sykehus i Norge er med på studien. 200 av dem får NAD i svært høye doser. Den andre halvparten av deltakerne får placebo. Studien er ferdig tidlig i 2025, og da kommer forskerne til å vite om NAD kan bremse Parkinsons sykdom.

Cellene våre kan lage NAD av diverse former av vitamin B3, som selges som kosttilskudd mange steder i dag. 

Men de dosene som forskerne bruker i sine studier, er mye høyere enn det som selges over disk.

Ingen bremsemedisiner

I dag finnes det behandlinger som demper de motoriske symptomene på Parkinsons sykdom, som skjelvinger og stivhet i kroppen. 

Det finnes ingen gode behandlinger som kan dempe andre symptomer, som søvnforstyrrelser eller demens hos de ti millioner menneskene som er rammet av sykdommen i verden. 

– Vi har i alle fall ikke en behandling som kan bremse sykdommen. Det er målet vårt, forteller Tzoulis.

Kan det gi kreft?

Det er flere grunner til at forskerne gjør en såkalt fase-2 studie. 

I tillegg til å se om behandlingen har effekt, ønsker de å se om den er trygg. En studie som bare varer i noen måneder, kan ikke si noe om hvor trygt det er å ta tilskuddet over tid.

NAD er et stoff som ifølge dyreforsøk kan fremme liv. Kanskje fremmer det også liv for kreftsvulster?

Det er blant annet dette forskerne nå må undersøke.

Advarer mot å ta stoffet forebyggende

Alle pasienter som er med i studien, skal ha fått tilskudd i minst ett år. Men de som kom først inn i studien, får fortsette med tilskuddet så lenge studien varer. 

Flere av dem vil da ha fått det i rundt tre år totalt, forteller Tzoulis.

– Det gjør at vi vil ha meget gode data på sikkerheten ved å bruke tilskuddet på lang sikt. 

Når studien er avsluttet, vil forskerne komme med en anbefaling om hvorvidt dette er en behandling som alle Parkinsons-pasienter bør få.

Han advarer mot å ta stoffet forebyggende før disse resultatene ligger på bordet i begynnelsen av 2025. 

– Jeg tar det ikke selv og gir det heller ikke til min gamle mor, sier han. 

 Aner ikke hvem som får placebo

Studien er såkalt dobbeltblindet. 

Det vil si at de som deltar, ikke vet om de får NAD eller en sukkerpille. Det vet heller ikke forskerne. 

De måler med MR om det har skjedd endringer i hjernen til pasientene. I tillegg tar de blodprøver og ryggmargsprøver av dem. Men ingen av disse dataene blir analysert underveis. 

Mange opplever bedring når de deltar i en studie, selv de som får en sukkerpille, forteller Tzoulis.

– Det skyldes at placebo-effekten er så sterk. Derfor aner ikke vi forskere hvem som får hva, sier forskningslederen.

Klarer ikke å skrive mer

Frans Olaf Borge tar to tabletter hjemme hver morgen og kveld. 

Han tenker ikke på om det han får, er NAD eller placebo. 

– Det får resultatet vise, sier han.

Han har tilfeldigvis en kamerat som er med i samme studie, men de sammenligner ikke så mye hvordan de opplever symptomene, forteller han.

– Jeg merker at sykdommen øker på, år for år. Det går saktere med meg. Nå kan jeg nesten ikke skrive mer. Men her på Haukeland sier de at jeg fortsatt har milde symptomer, forteller han. 

Vi har sett lovende funn i våre små kliniske studier. Det gjør oss optimistiske.

Charalampos Tzoulis

Mange medieoppslag

Den siste tiden har det vært en del oppslag i mediene om «mirakelpillen» NAD som kan motvirke alderdom og sykdommer. 

Charalampos Tzoulis synes det er bra med oppmerksomhet om forskningen. Men det er også litt uheldig at pasientene kan få et urealistisk håp, mener han. 

– Jeg er litt overrasket over at noen forskere, særlig de som jobber med grunnforskning, uttaler seg så kategorisk om potensialet for NAD. Vi klinikerne er mer forsiktige, vi vet at det er en lang vei fra laboratorium til klinikk. 

Det er for tidlig å konkludere

Det er for tidlig å si om de har svaret på hva som skal til for å bremse Parkinsons og andre såkalte nevrodegenerative sykdommer, mener forskningslederen. 

– Vi har sett lovende funn i våre små kliniske studier. Det gjør oss optimistiske. Såpass optimistiske at vi bruker mer enn 100 millioner kroner av skattebetalernes penger til å gjøre en stor studie på stoffet. 

Men opp igjennom historien har det ikke vært et eneste tilfelle i forskningen på nevrodegenerative sykdommer der et lovende funn på celler eller dyr har kunnet overføres til mennesker, påpeker han.

– Vi må derfor være veldig forsiktige når vi skal snakke om lovende behandlinger på dette feltet. 50 år med mange gode forsøk på behandlingsstudier har mislyktes. Vi må ikke gi pasientene falskt håp. Det er derfor viktig at vi har is i magen nå, sier han. 

Hva skjer hvis de lykkes?

Forskerne er i gang med et innovasjonsprosjekt som kjøres parallelt med forskningsprosjektet.

– Hvis svaret blir positivt, vil vi at dette stoffet skal ut til pasientene så fort som mulig, sier forskningslederen. 

Forskerne i Bergen er allerede i kontakt med både det norske, europeiske og amerikanske legemiddelverket om en mulig godkjenning av NAD til bruk på Parkinsons sykdom som legemiddel.

– Hvis dette har effekt i de skyhøye dosene som vi bruker, så kan det ikke fortsatt være et kosttilskudd.

Blir det et legemiddel, må et firma ta over og markedsføre det og gjøre det tilgjengelig, forklarer Tzoulis.

– Kommer generasjoner etter meg

Studiedeltaker Frans Olaf Borge sier at han ikke tenker så mye på hva resultatet av denne forskningen blir. 

– Jeg er klar over at forskerne må prøve og feile. Jeg er bare glad for å kunne være med på å gi dem mer kunnskap. 

Selv om kanskje ikke han selv får nytte av en eventuell medisin, så vil han gjøre sitt for at andre kan ha nytte av forskningen.

– Det kommer generasjoner etter meg. Hvis jeg kan være med å hjelpe dem, så er det supert. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS