Bildene fra norsk middelalder viser oss Jesu fødsel og liv i sterke farger.(Foto: Historisk museum, Universitet i Oslo)
For over 700 år siden malte noen historien om Jesu fødsel og liv som en tegneserie i taket på en stavkirke i Hallingdal
På Historisk museum i Oslo kan du se det imponerende taket fra Ål stavkirke.
BårdAmundsenJOURNALIST
I alt 23 bilder beskriver Jesu fødsel og liv i sterke farger.
Mange vil nok tenke på fortellingen om Jesus som en tegneserie, når de ser disse bildene. De er samtidig noe av det fineste vi har bevart av middelalderkunst i Norge.
Bare en brøkdel av det som ble skapt av slik kunst i Europa i middelalderen, har overlevd til våre dager.
Dette gjør takmaleriet fra stavkirken i Hallingdal til noe ganske unikt.
Den eldste delen av kirken var fra 1100-tallet. Åltaket ble malt da kirken ble utvidet og bygget om i annen halvdel av 1200-tallet.
I 1880 ble Ål stavkirke revet.
Fødselen:«Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.» (Lukas 2, 6-7) På dette bildet i Åltaket ser vi Maria halvt sittende. Ved siden av henne står legendepersonen Salome fra de apokryfe skriftene, som ikke var godkjent av den katolske kirken. Josef sitter ved fotenden. Oksen (det jødiske folk) og eselet (det hedenske folk) står også ved krybben og begge får ta del i Jesus. Slik forteller bildet oss at hele verden skal ta imot Guds ord.(Foto: Historisk museum, Universitetet i Oslo)
Maleriene er utført i limfarge. De har scener fra selve skapelsen og Jesu liv, både fra det gamle og det nye testamentet.
En tanke bak bildene kan ha vært å skulle gjøre de bibelske fortellingene forståelige for folk.
Forklaringene knyttet til hvert av bildene, er hentet fra professor Signe Horn Fuglesangs bok om Åltaket utgitt i 1996.
Kirken ble revet i 1880
I Norge har vi en veldig rik kunstnerisk arv fra det som kalles høymiddelalderen.
Spesielt mye er bevart fra siste halvdel av 1200-tallet. Da ble en mengde nye kirker bygd her i landet – og de skulle alle smykkes ut.
Men på 1800-tallet ble menighetene større. De gamle trekirkene var dessuten brannfarlige.
Derfor ble de fleste stavkirkene våre revet til fordel for større, mer komfortable og brannsikre kirkebygg.
Kunstneren Johannes Flintoe lagde i 1822 denne akvarellen av Ål stavkirke. Den eldste delen av kirken ble reist på 1100-tallet. Byggingen fortsatte på 1200-tallet. En runeinnskrift på veggen inne i kirken fortalte at: «Torolf gjorde denne kirke, og Geirstein var hans arbeidsfelle, og Gunnar, Vidar, Øivind, Eirik, Gunnar. Nå har jeg ristet alle. Alv var også (med).»
Både prester og lokalbefolkning kjempet hardt mot at bygda Ål sin gamle stavkirke skulle bli revet.
Likevel skjedde det altså i 1880.
Men det fantastiske taket med hele fortellingen om Jesu liv og verdens skapelse, ble heldigvis pakket ned og sendt til Universitetets Oldsakssamling i Kristiania.
Senere fant man flere bilder fra veggene i stavkirken, malt i samme teknikk som taket. De lå bevart under gulvet i den nye kirken i Ål.
Annonse
Blant disse var det 14 bilder som viser dommedag.
Det vi i dag bare ser som et tak på Historisk museum, var altså del av et fullt dekorert kirkerom.
Hellige to konger: «De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.» (Matteus 2,11) På dette bildet sitter Maria på tronen med Jesusbarnet på fanget. En engel svever over dem. To konger kneler. Men hvor er den tredje kongen? Professor Signe Horn Fuglesang foreslår at da bildet ble malt, så var man usikre på om det hadde vært to eller tre konger som kom til Betlehem. Bilder som dette med bare to konger, er likevel sjeldne. At den ene kongen tar av seg kronen er også uvanlig. Var det at kongen tar av seg kronen, et innlegg i maktstriden mellom kirke og kongemakt i Norge på denne tiden?(Foto: Historisk museum, UiO)
Oppbevart sammen med vikingskipene
I flere tiår sto det malte taket fra Ål stavkirke oppbevart i et midlertidig skur på Tullinløkka i Oslo sentrum.
Her sto også vikingskipene, i påvente av at Vikingskipshuset på Bygdøy skulle bli ferdig.
Så endelig i 1904 åpnet Historisk museum dørene i Oslo. Da kunne taket bli stilt ut og siden har det vært tilgjengelig for publikum.
Sterke og mettede farger
Da maleriene i de katolske kirkene i Norge var nye i middelalderen, framsto de enda mer fargesterke enn vi ser dem i dag.
Bildene i Åltaket er malt med det som kalles limfarger. Denne malemetoden gir en vakker matt og samtidig levende overflate.
Siden malingen tørker raskt, har ikke kunstnerne mulighet til å korrigere streken sin. Bildene slik vi ser dem, kan derfor gi et nokså direkte preg.
Flukten til Egypt: «Han sto da opp, tok barnet og moren og dro samme natt av sted til Egypt og ble der til Herodes var død.» (Matteus 2, 14-15) På dette bildet er den hellige familie på vei til Egypt. Jesus reddes mirakuløst fra Herodes barnemord. Flukten maler Ål-kunstnerne på samme vis som andre kunstnere har gjort helt siden 500-tallet. Historien om palmetreet er også hentet fra de apokryfe fortellingene. Frukten på palmen hang for høyt til at de kunne plukke den, og barnet befalte palmen å bøye seg. Som takk lovet barnet at et av palmetreets grener skulle få en plass i Paradis.(Foto: Historisk museum, UiO)
Sto dårlig til på 1960-tallet
På 1960-tallet sto det dårlig til med Åltaket. Mye av malingen satt løst.
Annonse
Konservatorer knyttet til museet, diskuterte hvordan de skulle løse problemet og bevare de skjøre limfargene. Fagfolk fra både Norge og utlandet ble involvert i diskusjonen.
Det ble besluttet å bruke et nytt syntetisk klebemiddel. Navnet var soluble nylon.
Nattverden:«De holdt måltid … ‘Sannelig, sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.’ Disiplene så på hverandre, de skjønte ikke hvem han mente.» (Johannes 13) Jesus peker deretter på Judas og forutsier hans forræderi. I Ålmaleriet er det altså utpekelsen av Judas som er det viktige. I Norge går dette motivet igjen i flere kirker. Den viktige Kristus-figuren her i Nattverden i Ål stavkirke, har nesten naturlige proporsjoner og har fått et tredimensjonalt preg som de andre figurene mangler. Dette minner mye om engelsk maleri på 1300-tallet. Kristus-figuren forteller oss at hovedmaleren i Ål må ha kjent godt til europeisk kirkekunst på denne tiden.(Foto: Historisk museum, UiO)
I ettertid har bruken av soluble nylon vist seg problematisk. Men konserveringen som ble utført på 1960-tallet, ble gjort etter nøye overveielser og ut fra kunnskapen man hadde den gangen.
Dagens tilstand for Åltaket skal ikke være alarmerende.
