Et stort antall gener kan øke risikoen for å få multippel sklerose (MS). I en ny studie har en gruppe forskere sporet disse genene helt tilbake til våre tidlige forfedre som kom inn i Europa for 5.000 år siden.

Til forskernes store overraskelse ser det ut til at genene opprinnelig var en fordel for våre steinalderforfedre.

– Det ser ut til at genene ga dem økt beskyttelse mot forskjellige sykdomsfremkallende mikroorganismer som de ble utsatt for. Men i dag har vi en helt annen livsstil og hygiene som gjør at vi ikke lenger møter de samme mikroorganismene, sier Lars Fugger. 

Han er professor i nevroimmunologi ved Oxford University og involvert i den nye studien.

I stedet for å gi oss en fordel overfor bakterier, parasitter og ormer, fører genene i dag til økt risiko for sklerose, ifølge hypotesen i den nye studien.

Immunsystemet angriper kroppen

MS er en autoimmun sykdom som kjennetegnes ved at immunsystemet overreagerer og angriper kroppens egne celler.

Ved MS angripes nervecellene i hjernen, og det kan gi synsproblemer, problemer med balansen, tretthet og andre alvorlige symptomer.

– I vårt moderne samfunn har vi mye bedre hygiene, og vi har vaksiner og antibiotika, som gjør at immunforsvaret vårt ikke trenger å bekjempe alle de samme sykdomsfremkallende mikroorganismene som for 5.000 år siden. Det kan gi ubalanse i immunsystemet, slik at det i stedet angriper hjernen, forklarer Fugger, som har forsket på MS i mange år.

Enkelt sagt er hypotesen at selv om disse genene var positive for våre forfedre fordi de førte til et aktivt immunsystem, kan de i dag gi et litt for aktivt immunsystem som i enkelte tilfeller kan gi MS.

– Men det er viktig å understreke at du ikke får MS bare fordi du bærer på disse genene. Det er omtrent 240 gener som disponerer for sykdommen, men de er helt normale, og alle har noen av dem. Men i samspill med miljøet og livsstilen vår, øker genene risikoen for MS, sier Fugger.

Professor: En pionerstudie

Den nye MS-forskningen er en av fire studier som nettopp er publisert i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Studiene bygger på analyser av DNA fra 1.600 gamle skjeletter fra Europa og Asia.

Ifølge den svenske professoren Anders Götherström, som selv jobber med gammelt DNA, men ikke har vært med i de fire Nature-studiene, er MS-resultatene blant de mest interessante av de nye studiene.

– Dette er en pionerstudie, fordi det er første gang en stor database med gammelt DNA brukes til å spore en kompleks sykdom tilbake i tid på denne måten, sier Götherström, som er forsker ved Stockholms universitet.

Han understreker at resultatene bør leses med forbehold, fordi studien flere steder gjør antakelser det kan være vanskelig å kontrollsjekke.

– Likevel er dette virkelig interessante resultater, sier Götherström.

Mener MS-gener kom med folkevandringer

Forskerne sporer MS-genene helt tilbake til et steppefolk kalt yamnayene.

De kom opprinnelig fra Den pontiske steppen i dagens Ukraina, Russland og Kasakhstan. Men for rundt 5.000 år siden vandret de vestover inn i Europa. Ifølge en av de andre fire nye studiene, er yamnayene i stor grad danskenes nærmeste forfedre i dag.

Da de kom til Europa, tok yamnayene med seg risikogenene for MS, ifølge studien. Dermed har vi også fått en ny brikke i et annet mysterium: Hvorfor vi i Skandinavia er langt mer plaget av MS enn det søreuropeerne er.

I Skandinavia og Nordvest-Europa er det rundt dobbelt så mange tilfeller av MS per 100.000 innbyggere som i store deler av Sør-Europa.

Mulig løsning på mysteriet

Ifølge studien kan en mulig forklaring på den uønskede førsteplassen være at Yamnaya-innvandrerne nesten fullstendig erstattet den tidligere befolkningen i Norden. Lenger sør blandet de blandet seg i mye større grad med lokalbefolkningen.

Dermed ble forekomsten av risikogenene for MS mer utvannet i Sør-Europa, ifølge studien.

– Det kan i alle fall være en medvirkende årsak til at vi i dag har langt mer MS i Norden enn i Sør-Europa, sier Lars Fugger.

MS-lege Jette Lautrup Frederiksen er ikke helt overbevist om at forklaringen kan ligge i folkevandringer i steinalderen.

– Men det er en veldig spennende hypotese, og de prøver å underbygge den på flere måter. Men om dette er riktig forklaring, kan være vanskelig å si, sier Frederiksen, som er professor i nevrologi ved Københavns Universitet og overlege ved Rigshospitalet Glostrup.

Gener kan ikke forklare MS alene

I likhet med Lars Fugger understreker hun at MS er en svært kompleks sykdom som langt fra kan forklares bare med gener.

Et bredt spekter av livsstilsfaktorer som røyking, fedme før voksen alder og mangel på D-vitamin ser også ut til å spille inn. Nyere forskning tyder også på at en vesentlig faktor i utviklingen av MS kan være kyssesyken, Epstein-Barr-virus.

– Det er en overhyppighet av visse gener hos pasienter med MS, men det betyr ikke at du vil gi genene videre til barnet ditt, som så får MS. Ikke i det hele tatt. Mange friske mennesker bærer på de samme genene, understreker Frederiksen.

Hun tror ikke den nye studien vil ha noen betydning for MS-pasienter her og nå, men synes den gir et «megaspennende vitenskapelig blikk» på sykdommen.

Første skritt til å spore andre sykdommer

Lars Fugger håper at forståelsen av MS-genenes fortid kan gjøre oss klokere på hvordan vi kan behandle MS.

– I dag handler behandlingen av MS i stor grad om å undertrykke immunsystemet, men det er vanskelig å finne balansen, og det gir selvfølgelig bivirkninger. Vår studie er med på å vise hvorfor det er så vanskelig å behandle immunsystemet, sier Fugger.

– Disse genene for sklerose henger sammen med immunsystemet, og de har gjennom årtusener blitt selektert og favorisert av evolusjonen fordi de var en fordel for våre forfedre. Så vi står overfor sterke evolusjonære krefter når vi prøver å bekjempe MS.

Forskerne håper at deres nye studie er et første skritt som viser hvordan gammelt DNA i fremtiden kan brukes til å spore andre sykdommer tilbake i tid.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

– Etniske dansker har ikke vært her i mer enn 5.000 år

Kyssesykevirus ser ut til å være hoved­årsaken til MS, ifølge studie