Forsker Lise Øvreås er sterkt kritisk til at politikerne åpner opp for mulig gruvedrift på havbunnen. I tillegg til å forske på biologisk mangfold i dyphavet, er hun leder for Det Norske Videnskaps-Akademi.(Foto: Eivind Senneset/UiB)
Politisk flertall for gruvedrift på havbunnen: – Jeg er dypt bekymret, sier hav-forsker
Norge kan bli et av de første landene i verden som åpner for dette.
Høyre og Frp er etter flere ukers forhandlinger enige med regjeringen om en trinnvis åpning for gruvedrift på havbunnen. Det betyr at det nå er flertall på Stortinget for dette.
Regjeringens planer om gruvedrift på havbunnen har vært avhengig av støtte fra høyresiden. Regjeringens samarbeidspartner SV er stor motstander av planene.
Gruvedrift på havbunnen er svært omstridt. I sitt ferske direktiv om kritiske råvarer slår EU fast at de ikke vil støtte slike prosjekter før alle miljøkonsekvenser er fullt ut kartlagt, skriver NTB.
Marianne Sivertsen Næss (Ap), Bård Ludvig Thorheim (H), Terje Halleland (Frp) og Aleksander Øren Heen (Sp) møtte pressen etter å ha kommet til enighet av havbunnsmineraler.(Foto: Terje Pedersen / NTB)
– Ikke det forskningsmiljøene har anbefalt
– Jeg er dypt bekymret for konsekvensene av regjeringens avgjørelse sammen med Høyre og Frp, som ikke er i samsvar med det forskningsmiljøene har anbefalt, sier Lise Øvreås til forskning.no.
Hun forsker på biologisk mangfold i dyphavet og er preses for Det Norske Videnskaps-Akademi, en organisasjon som har som mål å fremme vitenskap. Øvreås har tidligere sagt til forskning.no at det er pinlig å være norsk forsker i internasjonale fora for tiden.
Øvreås stiller seg tvilende til de nye endringene som samarbeidspartiene har foreslått.
– Basert på det jeg vet så langt, kan jeg ikke se at de nye innstrammingene endrer saken.
– Det kan virke som om disse kontrollmekanismene i all hovedsak er politikerstyrte og at forskermiljøene stort sett er koblet av. Dette er uheldig. Hvorfor kan ikke forskerne som er uavhengige og profesjonelle, få jobbe fram det nødvendige kunnskapsgrunnlaget på dette feltet?
Norge har store forekomster av ulike mineraler på havbunnen. Flere av mineralene det er snakk om, er viktige for eksempel i utbyggingen av vindmøller og i konstruksjonen av batterier.
Høyre begrunner sin støtte med at det blir stort behov for mineraler de neste tiårene for å klare energi- og klimaomstillingen og at havbunnsmineraler er en spennende mulighet for Norge, ifølge NTB.
Det har samtidig vært viktig for partiet å stramme inn på rammeverket som regjeringen foreslo, ifølge Høyres saksordfører, Bård Ludvig Thorheim.
– Vi stiller nå tydeligere krav til miljø og miljøkartlegging, og vi innfører et nytt trinn der de første planene for utvinning skal tilbake og godkjennes av Stortinget.
Dette betyr blant annet at partiene har blitt enige om en stegvis åpningsprosess der Stortinget skal godkjenne de første utviklingsprosjektene, på samme måte som det gjøres for enkelte utvinningsprosjekter i petroleumssektoren.
– Utvinning skal kun tillates dersom fremtidig kunnskap viser at det kan gjøres bærekraftig og forsvarlig, og etter at regjeringen har lagt fram et oppdatert kunnskapsgrunnlag om miljøet på dyphavene, sier han til NTB.
Etter planen skal saken opp til behandling i Stortinget i starten av januar.
En som er fornøyd med dagens nyhet, er Egil Tjåland, forsker ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU. Han er også generalsekretær for Norsk Forum for Marine Mineraler, en interesseorganisasjon for utvinning av havbunnsmineraler.
– Veldig positivt at det nå blir åpning for mineralutvinning fra dyphavet, sier Tjåland til forskning.no.
– Det er et tillitsvotum for Norge at åpningen har skjedd gjennom gode demokratiske prosesser, mener han.
Tjåland mener at beslutningen er basert på en grundig åpningsprosess gjennom de siste årene, hvor alle aktører har hatt mulighet til å komme med sine syn.
– De nye tilføyelsene er et resultat av høringsprosessen og viser at den demokratiske prosessen er reell. Det er også fornuftig å la Stortinget ta en kontrollerende rolle i begynnelsen av denne nye industrien, på lik linje med det som ble gjort i starten av olje- og gassindustrien i Nordsjøen, sier han.
Hadde håpet det skulle settes av bedre tid
Tina Kutti er forsker ved Havforskningsinstituttet og en av de ved instituttet som har vært med på å gi innspill til åpningsforslaget underveis.
Kutti sier at nyheten på et vis var forventet.
– Samtidig ble jeg litt skuffet, sier hun.
– Jeg hadde håpet at det vi har pekt på angående det dårlige kunnskapsgrunnlaget skulle tas på alvor, og at det skulle settes av bedre tid på dette, som var vår anbefaling.
Annonse
Kutti sier at det ser ut som noe av det som har kommet frem i høringene er tatt med i det nye forslaget. Men fremdeles er det ikke detaljene kjent.
– Det er foreløpig vanskelig å bedømme hvor seriøse miljøkrav man kommer til å stille.
– Men jeg synes det er fint at det må gå via Stortinget. Det er en stor forbedring sammenlignet med det første forslaget.
Havforskningsinstituttet har gitt mange innspill på det som går på kunnskapsinnhentning, sier Kutti.
– Vi har savnet en strategi fra statens side for hvordan denne kunnskapen skal innhentes. Det har vi egentlig ikke sett.
Hun håper man kommer til å se flere av elementene som de har påpekt i det nye forslaget.
Nå skal det altså lages et oppdatert kunnskapsgrunnlag om miljøet på dyphavet, ifølge samarbeidspartiene. Da regjeringen la sendte sin konsekvensutredning for dyphavet ut på høring i oktober i fjor, pekte flere fagfolk på at vi vet for lite om miljøkonsekvensene.
Havforskningsinstituttet skrev at det er dokumentert «alvorlig kunnskapsmangel om naturforhold og bunnstrømmer i utredningsområdet».
Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen skrev at faktagrunnlaget er godt nok til å starte en letefase, men da må det lages et tydelig regelverk som beskytter miljøet. Det trengs mye mer kunnskap før det kan bli lov å utvinne mineralene, mener de.
Miljødirektoratet var sterkt kritisk og skrev at konsekvensutredningen ikke gir grunnlag for å åpne for mineralutvinning til havs. De mener blant annet at det er nødvendig å finne ut hvilke områder som skal vernes først.
