Svangerskapskvalme er vanlig blant 80 prosent av alle gravide, ifølge Helsebiblioteket.

For opptil 3 prosent av disse er kvalmen så ekstrem at de verken får i seg nok vann eller mat. Da har de alvorlig svangerskapskvalme eller hyperemesis gravidarum.

Tilstanden kan bli farlig for både mor og barn og kan føre til sykehusinnleggelse, ifølge denne saken på forskning.no.

Nå har nederlandske og britiske forskere gått gjennom tidligere studier på alvorlig svangerskapskvalme og gir råd om behandling og diagnostisering basert på resultatene.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Canadian Medical Association Journal.

Hva er årsaken til alvorlig svangerskapskvalme?

Forskere har ennå ikke kommet til bunns i hvorfor noen får alvorlig svangerskapskvalme. De vet likevel litt om risikofaktorer, altså hva som øker sjansene for å få det.

Det kan være ung alder, tvilling- eller trillinggraviditet, at det er et jentefoster, tidligere svangerskap med hyperemesis eller flere underliggende medisinske tilstander.

I fjor kom nyheten om at kvalmen kan skyldes et hormon som heter GDF15.

Gravide tør ikke ta medisin

Det er ikke bare årsaken til kvalmen forskerne vet lite om. Behandling har også være lite forsket på, spesielt når det gjelder medisinering.

Hvilke legemidler funker best? Og ikke minst: Er de trygge?

For lite kunnskap om medisinene kan få store konsekvenser for kvinner med svangerskapskvalme:

En studie fra 2016 viser blant annet at mange gravide ikke tør ta medisin mot kvalme.

– Helsepersonell bør bli flinkere til å informere om at medisinene ikke er farlige for fosteret, sa stipendiat Kristine Heitmann ved Universitetet i Bergen til forskning.no den gangen.

Påvirker livskvalitet og hverdag

Nå slår forskerne bak den nye oppsummeringen fast at alvorlig svangerskapskvalme bør behandles med medisiner. De peker også på at studier på hyperemesis og behandling av den, er begrenset og ofte for små. 

Det er særlig ett problem: De fleste kvalmestillende medisiner som blir brukt mot svangerskapskvalme og hyperemesis, er ikke godkjent for bruk under graviditet.

Likevel foreslår forskerne at svangerskapskvalme bør behandles med medisiner, for eksempel antihistaminer som brukes mot allergi, eller tabletter som inneholder ondansetron som brukes mot kvalme etter cellegift- eller strålebehandling. 

Disse legemidlene selges under navn som Postafen eller Zofran.

Mener norske leger er restriktive

Jone Trovik er professor ved Bergen og overlege ved Kvinneklinikken på Haukland sykehus.

Hun har kikket på den nye oppsummeringen og mener den er god, selv om den ikke inkluderer nye funn. Dette er legemidler som norske fastleger skriver ut til gravide i dag.

Trovik mener det er viktig å gi kvalmestillende medisiner både til de med hyperemesis og de med mer moderat kvalme.

Men det er ikke alltid dette skjer, ifølge Trovik.

Kunne unngått innleggelse på sykehus

– Vi vet at allmennleger kan være restriktive med kvalmestillende til gravide, sier hun.

– For kvinner som er så syke at de kommer på sykehus, har bare halvparten av dem fått kvalmestillende før innleggelse. Hvis de hadde fått kvalmestillende, kunne vi kanskje unngått at en del av dem måtte på sykehus, sier hun.

I 2016-studien fra Bergen var alle 700 deltakerne mer eller mindre plaget av kvalme, likevel lot en tredjedel være å ta medisin. I tillegg hadde i alt 60 prosent vært sykmeldt på grunn av kvalme, men bare et mindretall hadde resept på kvalmestillende legemidler.

Trovik påpeker at de fleste allmennleger i dag tilbyr kvalmestillende medisiner til gravide hvis kvalmen påvirker livskvaliteten.

Hvilke medisiner finnes?

Når man skal behandle gravide med hyperemesis, er sjelden ett kvalmestillende legemiddel nok, forklarer Trovik.

– Ingen av dem er supereffektive og da må man ofte legge til flere, sier hun.

Selv om mange allmennleger skriver ut kvalmestillende i dag, var det først i 2022 at vi fikk et legemiddel som formelt er godkjent mot svangerskapskvalme. Det heter Xonvea. Året etter ble Embagyn også godkjent.

Begge inneholder antihistamin og vitamin B6.

– Medisiner som dette har vært brukt i mange år i USA og Canada, helt siden 1960-tallet og er trygge, sier Trovik.

– Når begge disse nå finnes i legenes medisinhåndbok Felleskatalogen, kan allmennleger trygt forskrive dem, sier hun.

Dyre medisiner

Dessverre er begge disse legemidlene veldig kostbare. Før de blir godkjent på blå resept, må gravide betale fullpris selv.

– Jeg får stadig rapport om at kvinner slutter fordi de ikke har råd, sier hun.

– Da må vi gi dem de gamle antihistaminene, som ER trygge, men som ikke er formelt godkjent i Felleskatalogen. Da blir både allmennleger og farmasøyter på apoteket litt tilbakeholdne.

Afipran og Stemetil

Hvis ingen av legemidlene overfor hjelper må det flere medisiner til, ifølge Trovik.

– I Norge anbefales legemidler som enten heter Stemetil eller Afipran. Dette er også trygt og uten mistanke om misdannelser hos fosteret, sier Trovik.

– Afipran kan imidlertid gi bivirkninger hos kvinnen. Myndighetene i Norge og Europa fraråder derfor bruk av Afipran utover fem døgn, sier Trovik.

Medisinene er ikke laget spesielt for kvalme i svangerskapet, men i Felleskatalogen står det at det kan brukes i graviditet. Det står likevel at medisinen bør unngås på slutten av graviditeten.

Alvorlig svangerskapskvalme

For pasienter med hyperemesis der kvalmen er ekstrem, kan det være nødvendig med enda et medikament.

– Da vil det være aktuelt med et medikament som kalles ondansetron. Det finnes blant annet i legemidlet Zofran, forteller Trovik.

Dette er legemidlene som også blir nevnt i den nye oppsummeringen, der forskerne anbefaler å bruke det.

– Allmennleger vil sjeldent foreskrive den, men gynekologer gir dette ved behov.

Det har nemlig vært mistanke om høyere risiko for at fostrene utvikler leppe- og kjevemisdannelse, for eksempel leppespalte.

Trovik forteller om to store studier på Zofran hos gravide, den ene viste ingen risiko for dette, mens den andre litt økt risiko.

– Men den største risikoen for fosteret er at kvinnen blir så syk at hun vil avbryte svangerskapet. Da er det en 100 prosent dødelighet for det fosteret, sier hun.

To av fem kvinner med ekstrem svangerskapskvalme vurderer å ta abort, ifølge en studie fra blant annet Universitetet i Bergen.

Referanse:

Larissa A.W m.fl: Diagnosis and treatment of hyperemesis gravidarum. Canadian medical association journal. April 2024.

LES OGSÅ

Forskere har funnet årsaken til svangerskaps­kvalme. – Dette er fantastisk viktige funn

Er evolusjon grunnen til at noen menn er sjalu og har mer sexlyst enn kvinner?