Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
Skjermbilde fra Nasjonalt Seismisk Nettverks kart over registrerte seismiske hendelser siste måned. Her registreres kartdata fra 34 seismiske stasjoner.(Kart: Nasjonalt Seismisk Nettverk)
Norge er et av Nord-Europas mest aktive jordskjelvområder
Følbare skjelv er sjeldne her til lands. Likevel er Norge et av Nord-Europas mest aktive jordskjelvområder. Vestlandet og Nord-Norge er særlig utsatt. Hvorfor er det slik?
En tidlig morgen i januar våknet mange bergensere opp til ristende hus. Et jordskjelv med styrke på 3,8 på Richters skala hadde gått i havet utenfor Bergen.
I løpet av de siste 20 årene har 16 jordskjelv med en styrke på over 3,5 på Richters berømte skala blitt registrert utenfor Vestlandet.
Også på kysten utenfor Nordland registreres jordskjelv med jevne mellomrom. Siste følbare skjelv på fastlandet ble registrert i november 2023 med en styrke på 4 på Richters skala.
Materielle skader og skred
Men de største jordskjelvene skjer sjeldnere. Siste kraftige skjelv i Norge ble registrert ved Jan Mayen i 2012. Det hadde en styrke på 6,6. Denne gangen var jordskjelvet så sterkt at man hadde problemer med å holde seg oppreist. Det ble også meldt om materielle skader og skred.
Til sammenlikning var jordskjelvene som tok livet av over 50.000 mennesker i Tyrkia i fjor vår på henholdsvis 7,8 og 7,5 på Richters skala.
Geofysiker Odleiv Olesen understreker at jordskjelv er et viktig tema som må forskes videre på.(Foto: NGU)
De aller fleste jordskjelv skjer langs grensene mellom store jordplater. Disse platene beveger seg langsomt. Friksjonen mellom platene skaper spenninger som bygger seg opp over lang tid.
Energien fra slike spenninger utløser bevegelser. Disse spres gjennom jorda som seismiske bølger, lik ringer i vann. Island og Jan Mayen ligger ved en slik plategrense.
Fastlands-Norge og den norske sokkelen er derimot ikke nær en plategrense. Det er snakk om intrakontinentale jordskjelv. Det er jordskjelv som skjer innenfor et kontinent.
Her vet man lite om hva som forårsaker den seismiske aktiviteten. Ekspertene antar at landheving etter istiden, isbreenes erosjon med utgraving av daler og flytting på enorme mengder løsmasser forårsaket seismisk aktivitet.
Påvirker årstidene?
Nye studier peker på at jordskjelvaktiviteten øker i
overgangen fra vinter til vår. Dette kan skyldes forandring i
grunnvannsnivå eller vekten av store snømengder. Studiene er gjort av geofysikere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og seismologer ved Universitetet i Bergen.
– Jordskjelv gir også informasjon om
hvordan to deler av undergrunnen beveger seg. Enkelt sagt hvordan de beveger
seg fra hverandre, mot hverandre eller forbi hverandre. Her er det enda flere
gåter å løse. Skjelvene ved Nordlandskysten viser nemlig et annet mønster enn de
som ligger lenger ut på sokkelen.
Det forklarer forsker Sofie Gradmann ved NGU.
Hun sier en mulig forklaring er den store
erosjonen langs kysten som transporterte enorme masser fra land til havs under
den siste istida.
– Et annet spennende forhold er tykkelsen på jordskorpen som
endrer seg bratt fra Nordlandskysten ut mot sokkelen. Hvor mye innflytelse det
har for lokalisering og styrke av jordskjelv er noe man må bare forske videre
på, sier Gradmann.
Sammenhengen mellom snøsmelting og
seismisk aktivitet er særlig tydelig i Nordland. På Helgelandskysten har
Kartverket utført jevnlige målinger med åtte års mellomrom i et GPS-nett som
ble etablert på 1990-tallet.
– Resultatet viser at området strekkes i
øst-vest-retning med cirka en millimeter i året. En mulig forklaring er at
jordskorpa bøyer seg etter avlastningen av tykke lag som er erodert i løpet av
mange istider, forklarer geofysiker Odleiv Olesen ved NGU.
Annonse
Han har forsket på jordskjelv i en årrekke.
Store konsekvenser, men lav sannsynlighet
Det finnes i dag ingen god metode for å
forutse store jordskjelv. Gutenberg-Richters lov blir likevel ofte brukt for å
beskrive fordelingen mellom store og små jordskjelv. Den brukes ofte for å anslå hyppigheten eller returperioden til store
jordskjelv.
I 2019 utga Direktoratet
for samsunnsikkerhet og beredskap (DSB) en rapport. I den er det ulike risikoscenarier i Norge inkludert en oppdatert scenariobeskrivelse av et
jordskjelv utenfor Bergen med styrke 6,5 på Richters skala.
Konsekvensene av et
slikt skjelv vil være enorme.
DSB anslår i sin vurdering at om lag 300
mennesker kan miste livet i et skjelv av denne størrelsen. Men risikoen er til
gjengjeld lav. DSB anslår at sannsynligheten for et så kraftig skjelv
inntreffer i Bergen, er 3 prosent i løpet av en 100-årsperiode.
Det er ikke jordskjelvet i seg selv som
utgjør en fare for menneskeliv. Det er risikoen for at skred, kollaps av broer,
veier, bygninger og demninger som følge av et skjelv.
Derfor må norske
entreprenører i dag følge EU-standarder for seismisk påvirkning når de skal prosjektere bygg- og anleggskonstruksjoner.
Men en stor del av infrastrukturen og bygningsmassen i Norge ble etablert før
denne standarden ble innført på 1990-tallet.
– Et kraftig
jordskjelv kan utløse skred fra ustabile fjellsider. Hvis store steinmasser
styrter ned i en fjord eller innsjø, kan det forårsake en ødeleggende flodbølge
i bebodde områder, forklarer Odleiv Olesen.
