Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.

Grunnforhold blir ofte vanskelig i store byggeprosjekter. Som en del av intercitysatsingen skal Bane Nor bygge dobbeltspor fra Venjar like syd for Eidsvoll til Langset (Minnesund) i sørenden av Mjøsa.

Hva skjuler seg under bakken når det bygges i Norge? 

Store byggeprosjekter blir ofte mye dyrere enn beregnet. Hvordan kan entrepenørene unngå å bli overrasket på grunn av grunnforholdene?

Grunnforhold i byggeprosjekter har en tendens til å skape problemer som påvirker tidsplaner, kostnader og beslutninger.

Hvordan kartlegger du grunnforhold? Hvor usikkert er det å bygge stort på et nytt sted?

Odd Arne Fauskerud er fagdirektør i Multiconsult. Tone Ratcliffe Smaavik er avdelingsleder for miljøgeoteknikk i NGI. De vet mye om hvordan entreprenørene kan unngå overraskelsene.

Podcast: Hvordan unngå grunnforholdfella i bygge- og anleggsprosjekter

Krevende og uforutsette grunnforhold i byggeprosjekter gjør at byggeprosjekter ofte blir dyrere og tar lengre tid. 

Denne episoden av podcasten «Med blikket mot bakken» handler om å unngå «grunnforholdfella». Deltagere er Odd Arne Fauskerud, fagdirektør i Multiconsult, og Tone Ratcliffe Smaavik, avdelingsleder for miljøgeoteknikk i NGI. Begge er erfarne geotekniske ingeniører med lang erfaring i å håndtere grunnforhold. Du finner episoden nederst i denne artikkelen. 

Odd Arne Fauskerud og Tone Ratcliffe Smaavik har mye kunnskap om hva som kan oppstå i byggeprosjekter på grunn av grunnforholdene.

Forstår grunnforhold 

Eksperter undersøker grunnen med spesialiserte rigger og ulike målemetoder for å måle motstanden i bakken. 

Geologer tar jordprøver som blir analysert i laboratorium. Med geofysiske verktøy sender de signaler ned i bakken, som vibrasjoner eller elektromagnetisme. Så tolker de refleksjoner for å forstå grunnforholdene bedre.

– Det er smart å starte med å finne ut hva vi vet fra før. Ofte finnes mye informasjon fra tidligere grunnundersøkelser, ulike typer rapporter og lokal kunnskap om grunnforhold. Dette er det verdt å kartlegge før vi går videre med konkrete undersøkelsesprogrammer, forklarer Fauskerud.

Vanskelig kartlegging 

Kartleggingen av grunnforholdene er ikke uten problemer. 

– Begrenset budsjett kan begrense omfanget av grunnundersøkelser slik at vi kanskje ikke får nok data eller informasjon på riktig sted. Tilkomst er en annen utfordring. Infrastruktur, som rør og ledninger i bakken, kulturminner, eller bratt terreng, kan begrense mulighetene våre til å gjennomføre undersøkelser der vi ønsker, sier Smaavik.

Det er naturlige variasjoner i grunnen. Grunnundersøkelser gir bare punktinformasjon. Derfor er det opp til den geotekniske ingeniøren å vurdere hvilket område grunnundersøkelsen kan representere. Dette krever en kost-nytte-vurdering og en kontinuerlig risikovurdering.

Balansen mellom mye data og gode data

Fauskerud påpeker hvor viktig det er å finne riktig balanse for grunnundersøkelser. 

– Man kan faktisk gjøre for mange grunnundersøkelser. Det er viktig å fokusere på kvalitet og riktige typer undersøkelser på riktig sted. Noen ganger er det dybden til fjell som er viktig. Andre ganger er det styrken på leire. Det handler like mye om å ha riktig kvalitet og type informasjon som kvantitet.

Usikre grunnforhold 

Et gjennomgående tema er usikkerheten om grunnforhold. 

Det er viktig å finne ut av kostnader, alternative konsepter og løsninger og hvordan de påvirker tidsplanen.

 – Usikkerheten i grunnforholdene må avdekkes, diskuteres og være en del av beslutningsgrunnlaget. Vi må kvantifisere usikkerheten. Å ignorere usikkerheten er en dårlig tilnærming, sier Smaavik.

Fortelle om usikkerheten

Hvordan fortelle om grunnforhold og usikkerhet til beslutningstakere? Slik kommunikasjon må være enklere og mer effektiv, mener de to. 

Geotekniske ingeniører kan ha et fagspesifikt språk som kan virke fremmedgjørende. Fauskerud sier at det er viktig å bli flinkere til å fortelle om risiko og konsekvenser av ulike beslutninger på en forståelig måte.

– Teknologi, som avansert visualisering, kan være til stor hjelp i denne sammenhengen, sier han.

Smaavik påpeker også at det er viktig å forklare usikkerheten og risikoen på en klar måte, spesielt for de som ikke er eksperter på området. Hun fremhever at det trengs mer tid og ressurser til kunnskapsoverføring og samarbeid med beslutningstakere.

Arbeider med bedring 

Bransjen jobber kontinuerlig med å forbedre kunnskapen og metoder innen geoteknikk. 

– Standardisering av metoder og formater for datautveksling, bruk av maskinlæring for tolkning av data og digital visualisering er noen av de områdene vi ser på. Vi tror at disse teknologiene vil bidra til å forbedre kommunikasjonen og forståelsen av grunnforhold, sier Smaavik.

Fauskerud legger til at teknologien også kan bidra til å frigjøre tid for dyktige fagfolk.

– Vi må bruke teknologi for å effektivisere oppgaver som ikke krever menneskelig ekspertise, slik at fagfolk kan fokusere på de kritiske oppgavene som virkelig gir verdi, sier han.

Alltid vanskelig

De to forteller at grunnforhold i byggeprosjekter alltid vil være vanskelig i Norge. Men med riktig kartlegging, kommunikasjon, bruk av teknologi og tverrfaglig samarbeid kan bransjen gjøre jobben lettere.

Geotekniske eksperter har mye kunnskap om både usikkerhet og risiko i grunnforholdene. Disse fagfolkene spiller derfor en avgjørende rolle i denne prosessen. Derfor bør de bli involvert tidlig i store byggeprosjekter, mener Odd Arne Fauskerud og Tone Ratcliffe Smaavik. 

Hør hele episoden:

Powered by Labrador CMS